dysfunksjonell.no
15Sep/190

Prosjekt Drammen II

Femten hele dager i Drammen allerede. To uker. Foreløpig har jeg forsøkt å konsentrere meg mest om å overleve, uten assistanse som jeg har vært, men med god hjelp av familie. Femten dager, og bare én assistent er på plass så langt. Utfordringene vedvarer jo dessverre også her, men noen humper i veien må man vel regne med. Jeg har ikke hatt sjansen til å oppleve så mye enda, men har fått snust litt på whiskymiljøet i Oslo og storkoste meg på Underbar, Dr. Jekyll's og The Whisky Bar forrige mandag. Ser veldig frem i mot fortsettelsen, og skal prøve å henge meg på så mye som overhodet mulig.

Leiligheten er superfin, og jeg liker meg godt her (selv om jeg føler meg noe mer uselvstendig enn jeg gjorde i Trondheim av flere årsaker), jeg er bare utålmodig og skulle ønske at assistanseordningen også var på plass - aller helst uten intervjuer og den uunngåelige opplæringen. Jeg er ikke noe supermenneske selv om jeg liker å tro at jeg er det, og det sliter meg ut å skulle bli kjent med nye mennesker hele tiden. Oppakkingen går tregt, jeg er enormt demotivert og skulle helst ha brukt all min våkne tid på å jobbe, men ender bare opp med å glane tomt på hjernedøde TV-serier isteden.

Theo har jo i alle år slitt med at han har hatt så mange ulike mennesker å forholde seg til. Noen som skjønner og respekterer ham, andre som ikke er snille med ham. Jeg var spent, og egentlig ganske engstelig for hvordan han ville takle det å flytte - kanskje spesielt fordi han nok en gang ville miste menneskene han hadde etablert et trygt bånd til, men han er en liten champion og vært i perlehumør siden vi gikk over dørstokken første gang. Utrolig nok. Det sier i grunn ganske mye om all jobben vi har lagt ned i å hjelpe ham med å bli en tillitsfull liten pels igjen.

Likevel skulle jeg ønske jeg kunne planlegge en ny tur til Irland. Jeg savner vennene mine der noe helt hinsides, og føler meg bare halv så lenge jeg oppholder meg i Norge. I går fikk jeg til og med et jobbtilbud som krevde at jeg måtte flytte til Cork, noe jeg hadde gjort uten å tenke meg om to ganger, om det bare hadde vært mulig. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg bare kunne glemme Irland en gang for alle.

29Apr/130

Sunndalsøra 2013

Det vakre Sunndalseventyret er nok en gang over for denne gang, og selv om den i år ble en veldig kald og forblåst opplevelse. Det ble ingen voldsomme prestasjoner i utstillingsringen, selv om vi i aller høyeste grad gjorde det bra, men vi oppleve den mektige og majestetiske Moder Jord på nært hold - noe som virkelig gjør Sunndalen magisk. Å sitte i et fortelt sammen med gode venner, god mat på bordet og noe godt, og varmende i glasset, blir ekstra spesielt når det plutselig smeller skarpt i fjellet som ruver høyt over campingplassen og lyden av et buldrende steinras er nærmere enn man vil innrømme at man liker.

«Årets vakreste utstilling» var vel egentlig ikke så mye å skryte av hva vær og vår angår, men en hel helg med flotte mennesker, gamle og nye bekjentskaper, utstilling og majestetiske naturkrefter overskygger glatt humørsyke værguder. Og selv om det i aller høyeste grad er skremmende å se store snømasser rase nedover fjellsiden i enorm fart, eller å campe ved foten av et fjell når man stadig hører brakene av stein som løsner et eller annet sted i nærheten.. kan man ikke annet enn å la seg fascinere over hvor fantastisk det er å få oppleve noe så mektig. Sunndalen er noe for seg selv, det er helt sikkert.

Sunndalsora, April 28th 2013Trædal Hotell & Turistsenter, 28. april 2013

25Jun/120

Midtsommer i Steigen

Klokka har akkurat tippet midnatt, og jeg sitter midt i stua hos foreldrene mine. I Steigen. Jeg burde egentlig klappe sammen laptoppen og komme meg til sengs, men jeg vet at jeg ikke får sove nå likevel. Jeg at jeg må opp igjen i fem-tiden, og stressoving er virkelig ikke noe for meg. Vi har vært uhyre heldige med været, og har hatt to nydelige dager i nord med sol og fin temperatur. Sankthansaften ble feiret med bål, grillmat, god drikke i glasset og gode venners selskap i fjæra (selvsagt også med myggen, knotten, måkene og den mektige havørna). Akkurat da var det godt å være hjemme igjen. Midnattsola har skint for meg, og hundene har storkost seg med å springe løse i fjæra, badet i fjorden og boltret seg i lyngen. Livet blir ikke stort bedre enn det.

Xina Cross Country og Venjan's Lille Hinkel PinkelXina Cross Country · Venjan's Lille Hinkel Pinkel

Xina Cross CountryXina Cross Country

Venjan's Lille Hinkel PinkelVenjan's Lille Hinkel Pinkel

Samtidig syns jeg det er fryktelig leit å komme hjem på «ferie» og oppleve at folk man er oppvokst sammen med ikke engang hilser på en. Jeg skjønner liksom ikke greia? Jeg hilser alltid på folk jeg kjenner, uansett hvor lenge siden det er jeg så dem sist, og slår gjerne av en prat. I går var jeg en tur på butikken, det som pleide å være møtepunktet for de aller fleste. Stort sett alle kjenner alle her, og naturlig nok var det mange gamle kjente på butikken. Kun to stykker hilste på meg, og det var først etter at jeg hadde sagt hei. Har jeg blitt ugjenkjennelig? Er jeg usynlig? Er det sånn det er å bli voksen?

..in English

It's a little past midnight and I'm sitting in the middle of my parents livingroom back home. I should have gone to bed already, but I'm unable to sleep now anyway. My alarm clock is set for 5:00 AM. The weather has been awesome, and we celebrated Midsummer with a bonfire with good friends (and of course mosquitos, seagulls and the mighty sea eagle). At that exact moment it was great being back home. I've enjoyed the midnight sun and the dogs have had a wonderful time, running loose on the beach, bathing in the fjord. Life doesn't get much better than that.

Foto © Shamini Thevarajah 2012

1May/120

Sunndalsøra 2012

I'm in (or possibly at) Sunndalsøra as we speak, where we're attending our first dog show of 2012. It feels so good to be showing, and seeing all our dog friends again! Since Cuda has been degraded to family mascot, he's just along for the ride and the social training of the whole ordeal.

Day 1

Theo, our little star, proved himself in the show ring today - despite the cold, wet and windy weather. I didn't sleep very well last night, so it was quite painful to be up and about before 10 AM. But who on Earth cares when my little fuzzball made me so proud? He received EXL1 CK BHK4, which basically means that he was awarded a red ribbon for excellent quality and placed first in his class, received CK or «champion quality» - and the CK let him compete for the Best Male title, where he came in fourth. An experienced shower might not be too pleased with results like these, but I'm still an amateur and I was smiling from ear to ear when I saw the judge handing him the EXL ribbon. I would have been pleased with nothing more! In addition, his critique was really nice.

Maskulin hann. Meget god type. Herlig hode + uttrykk. God hals og overlinje. Velansatt hale. Normalt vinklet. Velkroppet, utmerket pels. Beveger seg bra.

April 28th, 2012 · Judge: Anne-Mari Haugsten, Norway