dysfunksjonell.no
6Jan/170

Jeg stiller krav, HEAR ME ROAR!

Fremdeles syk, men i grunn ganske stolt av meg selv. Jeg har nemlig forfattet et skriv, og det var ikke enkelt, hvor jeg har skrevet ned hvordan jeg vil ha det rundt meg, hva jeg krever av assistentene mine, og at jeg nå ikke orker å ikke ha det psykisk bra lenger. Foreløpig ser det ut som at det er relativt godt mottatt, og jeg kan egentlig ikke håpe annet enn at det vil fungere slik at folk begynner å utvise mer respekt - og at jeg kan være stolt av hjemmet mitt, invitere folk på besøk uten å skamme meg over hvordan det ser ut, og bare ha det bra. Mindre bekymringer, mindre stress. Det var på høy tid, men jeg trengte bittelitt backing for å finne motet. Så er det bare å vente og se om det faktisk vil hjelpe. #håpeterlysegrønt

Jeg har lenge hatt lyst på løksuppe, men har liksom ikke spist det siden.. vel, siden jeg var sammen med eksen. Så i dag var jeg en kjapp tur på butikken, jeg måtte seriøst ha litt frisk luft og se andre mennesker igjen, og bestemte meg for at fransk løksuppe skulle på kveldens middagsmeny. Jeg er faktisk overraskende god på kjøkkenet, selv om jeg trenger å låne et ekstra sett med armer til det praktiske, og etter en smule improvisasjon, en klype matematikk, og noen ingredienser var suppa klar til servering! Jeg gadd ikke gratinere den, og jeg kommer til å tweake den litt til neste gang, men tilnærmet full klaff på første forsøk er slett ikke å kimse av. Da er det bare å hive seg rundt og lage både Drunken Onion og Boeuf Bourguignon igjen. Mmmmat! Kan hende 'nyttårsforsettet' mitt burde vært at 2017 skal bestå av mer skikkelig mat, og mindre kjappe løsninger - selv om de kjappe løsningene mine som regel består av nedfrosset mat jeg har lagd selv? Ja, la oss se hvordan det går. Om noen har lyst til å kjøpe meg en gave, bare fordi, så ønsker jeg meg en Le Creuset støpejernsgryte.

3Jan/170

Fuck deg, 2016 – hele veien herfra til helvete!

2016 gir seg virkelig ikke. Gjett hvem som har pådratt seg både en UVI og en forkjølelse? Jo, det stemmer, det er meg det. Ikke nok med det, men siden jeg er syk klarte jeg bare ikke dra meg ut av senga i tide før fastlegen stengte kontoret sitt for dagen, og jeg har ikke nok tabletter igjen til å fullføre kuren. Takk Gud for nettlegevakten.no! Jeg gir opp. Jeg har ikke feber og sånn, så jeg tror ikke dette kommer til å bli noe mer alvorlig enn en lett forkjølelse, men i og med at jeg nettopp var syk.. så var det vel strengt tatt ikke nødvendig, eller?

Vel.. en dag senere kom jo den fryktede feberen, og den ble værende helt til i går. Jeg har hostet, harket, vært tett, slimete, hatt feber - ja, omtrent hele pakka. La meg bare si at jeg er så ferdig med å være syk, og så har det bare gått usle seks dager foreløpig!

Kan hende det kom fordi jeg henger med hodet for tiden. Jeg er lei meg, litt sånn på generell basis, og litt sånn fordi.. ja. Jeg føler på ting jeg egentlig hadde glemt. Jeg husker små ting jeg hadde klart å presse helt bak i hukommelsen. Jeg lot meg selv føle igjen, og det får jeg i grunn svi for nå. Det er vanskelig å lese de private innleggene fra de siste dagene, vanskelig fordi jeg skulle ønske det var mer enn en flyktig illusjon. «Gled deg over minnene», sier de. «Nyt følelsen», sier de. Skulle ønske en kunne velge å glemme folk som setter spor. At en kunne slå av følelser. Jeg er helt sikker på at livet mitt hadde vært uendelig.. kanskje ikke lettere, men bedre iallfall, uten følelser.

Det nytter vel ikke å dvele ved ting en ikke kan gjøre noe med likevel. Jeg får ikke gjort noe, og jeg blir bare lei meg. Skulle ønske omstendighetene hadde vært annerledes.

12Dec/160

12. desember: Syk

Selvfølgelig kunne ikke 2016 gi seg uten å være litt jævligere, så her sitter jeg da, syk. Helt ærlig syns jeg vel jeg brukte opp kvoten min for flere år da jeg var skikkelig syk i januar, men tydeligvis er ikke 2016 helt enig i det eller. Jeg ble dårlig på lørdag morgen, hadde vondt i magen og kvalm som fy.. og etter det gikk det i grunn bare nedover. Heldigvis har jeg ikke sett noe til feberen, og jeg har det egentlig ganske bra - selv om det å være syk tar på psyken likevel. Det kjipeste var vel egentlig at jeg gikk glipp av lørdag på byen, og dermed også en avskjedsfest, men jeg tok ikke sjansen på å dra til meg fler basiller og bli sykere.

I morgen er det tirsdag, og jeg skal i møte med kommunen. Jeg liker ikke møter med kommunen. Ikke fordi Trondheim kommune ikke er snille med meg, for det er de i aller høyeste grad, men fordi jeg har så ekstremt dårlig erfaring fra hjemkommunen min. Fint at man skal ha traumer fra stedet man vokste opp, right? Uansett, jeg overlever vel det også. Jeg er i en veldig mye bedre situasjon nå enn jeg var sist jeg var i møte med dem, og håper de ser det samme. Når nyåret kommer er det forhåpentligvis slutt på de største problemene, slik at jeg igjen kan puste litt. Jeg håper iallfall det. Og håpet er lysegrønt, var det ikke sånn det var da?

22Mar/140

Kong Vinter, Kong Vinter

Hver gang jeg tenker at jeg skal ta meg selv i nakken og bli flinkere til å blogge igjen.. så skjer det noe, og tror du ikke jeg ble syk igjen? Jeg fikk knappe ti sykdomsfri dager før jeg våknet med tjukk hals, feber og elendighet - før det eskalerte med vondt i lungene, hoste og slim. Jeg er nesten frisk igjen nå, men det har tatt sin tid og vært uendelig slitsomt.. men nå har jeg brukt opp virkelig sykdomskvoten min for 2014 (og noen år frem i tid). Jeg mistenker at jeg våget meg utenfor døra for tidlig, før jeg hadde blitt skikkelig frisk, og at det var derfor det slo hardt tilbake. Derfor forblir jeg nå inne i varmen til jeg er skikkelig frisk!

I Trondheim har vi den siste ..uka snødd ned, sånn helt seriøst, så jeg har egentlig ikke så veldig mye valg - jeg kommer meg jo søren ikke ut? Tiden flyr, og nå er det bare fem dager igjen til overtakelse av leiligheten. Fem dager, det er helt absurd at tiden har gått så fort! Tenk, jeg har snart vært singel i et år allerede. På førstkommende tirsdag har jeg faktisk en avtale på Hjelpemiddelsentralen, og da skal utprøvingen av bil foretas! Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle få time så kjapt, så nå er jeg virkelig spent på om jeg kanskje får ny bil før sommeren. Baksiden av medaljen er jo at jeg nå har satt opp budsjett, og det er rent deprimerende. Jeg kommer ikke til å leve noe luksusliv i overskuelig fremtid iallfall, det er helt sikkert, og bilen bidrar ikke akkurat.

På tirsdag skrev Dagsavisen om Mari og den nye dokumentaren hun holder på med, og samtidig som det er ganske skummelt at den allerede får publisitet er jeg veldig stolt av henne - og av at jeg har fått æren av å være en del av den kommende filmen.

Ellers skjer det ikke så voldsomt mye egentlig. Jeg tenker stort sett bare på penger, overtakelsesdato og flytting - og håper ikke det tar så lang tid å komme seg i orden på Ranheim. Det er meldt strålende sol, blå himmel og nydelig vær, og det tar jeg som et godt tegn. Nå håper jeg bare denne forkjølelsen pakker sammen rotet sitt og drar snart, og at vi ikke sees igjen på rimelig lang tid.

Bloggurat

Photo(s) © Shamini Thevarajah 2014