dysfunksjonell.no
2Jul/123

Goodbye Steigen, Hello Trondheim!

Plutselig var det mandag igjen, og mye har skjedd den siste uka. Jeg hater å sitte hjemme og glane i veggen, men samtidig hender det at det blir litt i overkant mye av det gode. Iallfall når man skal farte landet rundt. Forrige mandag hadde jeg time på Nordlandssykehuset (ref. her), og vi satte kursen nordover på fredag. Bilturen helt hjem tar ca. 13 timer, need I say more? Bah. Dette har jeg uansett skrevet om før. Innleggelsen på Nordlandssykehuset gikk over all forventning! Jeg har fått den årlige helsesjekken min, og den bekreftet det jeg trodde: jeg er fortsatt stabil (sjekket via røntgen, spirometri, blodprøver og O2/CO2-måling). Ingen endringer ble foretatt. Deilig. Som en liten bonus fikk jeg komplimenter for øynene mine to ganger, og det veide i grunn opp for at jeg måtte vise frem rumpa mi til den relativt unge, mannlige radiologen.

Selve turen til Steigen gikk uten problemer, selv om det var ubeskrivelig langt. Da vi hadde passert Fauske og begynte på den lange strekningen mot avkjørselen til R835, hadde det vært en ulykke i en av tunnelene. To biler hadde kollidert fordi den ene sjåføren hadde sovna ved rattet, og det hadde tydeligvis skjedd like før vi passerte. Ganske skummelt egentlig. Det var utrolig fint å komme ut av Steigentunnelen i Forsan, se det velkjente Hamarøyskaftet og den fantastiske midnattsola igjen! Turen hjem føltes enda lenger, og var veldig lite begivenhetsrik egentlig.

Mens jeg har vært borte har det skjedd endel ting med bloggen. Jeg har opprettet nytt domene, fått flyttet bloggen og stortrives med endringene så langt. På grunn av disse endringene har det vært noen dager med nedetid, men jeg håper jo dere vil oppdatere de linkene dere måtte ha, samt eventuelle bokmerker. Jeg har lenge tenkt på å bytte domene, men jeg har liksom ikke fått ut fingeren før nå. Ting tar tid med meg. Bloggen ellers er den samme som før, iallfall inntil videre. Jeg har valgt å beholde endel av bloggen på engelsk, rett og slett fordi det skal være mulig for ikke-norske å navigere seg gjennom kategorier, tags og menyer. En enorm takk til NordkappNett for absolutt all hjelp!

Denne uka har iallfall flydd, og selv om det var fint å være hjemme hos mamma og pappa igjen og å oppleve den deilige nordlandssommeren igjen, er det virkelig godt å være hjemme igjen.

..in English

I've been traveling a lot the past week: Trondheim-Steigen, Steigen-Bodø, Bodø-Steigen, Steigen-Trondheim. I had to go to Bodø for the annual checkup at Nordlandssykehuset, and it went easy as pie. My condition is stable just as I thought, confirmed by x-rays, spirometry, blood work and by measuring my O2/CO2 levels. As a little bonus I received compliments on my eyes twice, which kind of counteracted the fact that I had to flash my butt for the relatively young male radiologist. The trip itself was incredibly long, although free of hassle, and it was simply amazing seeing the midnight sun again! The week flew by and even though it was nice seeing my mom and dad again, and experiencing the wonderful northern summer, I appreciate being back home.

While I was gone I've had some changes done to my blog. I've registered a new domain, and because of these changes I've had a few days of downtime. I hope you'll take the time to update your links and any bookmarks you might have! Apart from changing the address the blog remains the same, and I've chosen to keep the categories, tags and menus in English to make it easier to navigate for everyone. Let me know if something doesn't work, will you?

25Jun/1210

Midtsommer i Steigen

Klokka har akkurat tippet midnatt, og jeg sitter midt i stua hos foreldrene mine. I Steigen. Jeg burde egentlig klappe sammen laptoppen og komme meg til sengs, men jeg vet at jeg ikke får sove nå likevel. Jeg at jeg må opp igjen i fem-tiden, og stressoving er virkelig ikke noe for meg. Vi har vært uhyre heldige med været, og har hatt to nydelige dager i nord med sol og fin temperatur. Sankthansaften ble feiret med bål, grillmat, god drikke i glasset og gode venners selskap i fjæra (selvsagt også med myggen, knotten, måkene og den mektige havørna). Akkurat da var det godt å være hjemme igjen. Midnattsola har skint for meg, og hundene har storkost seg med å springe løse i fjæra, badet i fjorden og boltret seg i lyngen. Livet blir ikke stort bedre enn det.

Xina Cross Country og Venjan's Lille Hinkel PinkelXina Cross Country · Venjan's Lille Hinkel Pinkel

Xina Cross CountryXina Cross Country

Venjan's Lille Hinkel PinkelVenjan's Lille Hinkel Pinkel

Samtidig syns jeg det er fryktelig leit å komme hjem på «ferie» og oppleve at folk man er oppvokst sammen med ikke engang hilser på en. Jeg skjønner liksom ikke greia? Jeg hilser alltid på folk jeg kjenner, uansett hvor lenge siden det er jeg så dem sist, og slår gjerne av en prat. I går var jeg en tur på butikken, det som pleide å være møtepunktet for de aller fleste. Stort sett alle kjenner alle her, og naturlig nok var det mange gamle kjente på butikken. Kun to stykker hilste på meg, og det var først etter at jeg hadde sagt hei. Har jeg blitt ugjenkjennelig? Er jeg usynlig? Er det sånn det er å bli voksen?

..in English

It's a little past midnight and I'm sitting in the middle of my parents livingroom back home. I should have gone to bed already, but I'm unable to sleep now anyway. My alarm clock is set for 5:00 AM. The weather has been awesome, and we celebrated Midsummer with a bonfire with good friends (and of course mosquitos, seagulls and the mighty sea eagle). At that exact moment it was great being back home. I've enjoyed the midnight sun and the dogs have had a wonderful time, running loose on the beach, bathing in the fjord. Life doesn't get much better than that.

Foto © Shamini Thevarajah 2012