dysfunksjonell.no
11Jul/170

Stemningsrapport fra Glasgow

Så sitter jeg er da, på hotellrommet og sturer. Hvorfor jeg sturer? Vel, jeg ble jo forkjølet i Irland, og når jeg blir forkjølet begynner jeg å hoste, og hoste fører til tette lunger fulle av slim - og uten nødvendige maskiner, vel, så får jeg ikke puste, og dermed fikk jeg oppleve sykehus i Skottland også. Nærmere bestemt Glasgow Royal Infirmary. Først ble det selvsagt en tur i ambulanse da, med fantastisk personell, og så tilbrakte jeg natta på GRI. Om vi skal se det positive i alt, og det er jeg jo tilhenger av, så fant jeg ut at man i Storbritannia faktisk kan bestille hjelpemidler på nett (og 800 kroner senere var jeg den lykkelige eier av et portabelt sug (som er på tur til hotellet med Royal Mail)). I tillegg ble jeg møtt av både ambulansepersonell og leger som mente at jeg kjenner kroppen min best selv og derfor kunne fortelle hva jeg hadde bruk for å ikke. Sykehus i Glasgow er slett ikke så verst, og jeg fikk jo den hjelpen jeg hadde behov for. Luft er virkelig ikke oppskrytt. Uansett, forkjølelsen sitter fremdeles i og hindrer meg i å gjøre de tingene jeg hadde planlagt. Jeg skulle egentlig til Auchentoshan i dag, men jeg har ikke sjans til å forlate hotellrommet og hostemaskina for lengre perioder, og holder på å kremte-hoste meg i hjel. Jeg håper formen er bedre i morgen, men tør sannelig ikke håpe, for denne uka har vært den kjipeste på lenge. Eller har det ikke skjedd en dritt. Virkelig ikke en dritt. Vi spiste til og med middagen på hotellet, den dyreste middagen hittil på turen.

Igjen, om vi skal se det positive i alt, blir sannsynligvis denne uka den billigste på hele turen. Jeg har forelsket meg i en ny kaffekjede: Tim Horton's, de har den beste Chai Latten og Timbits fra himmelen. Videre har jeg jo vært innom apoteket noen ganger i et tappert forsøk på å finne magiske remedier som kanskje kunne kurere meg, dog uten hell. Jeg rakk også innom Hard Rock Cafe for å plukke med meg de obligatoriske shotteglassene før forkjølelsen tok rotta på meg. Ellers? Svært lite.

2Mar/170

Crowdfunding: Irland 2017

Helt siden jeg var i Dublin, Irland, i 2006 har jeg ønsket meg tilbake dit av hele mitt hjerte. Jeg kan egentlig ikke forklare tilknytningen min til landet, men helt fra første sekund følte jeg at jeg hadde kommet hjem. Hvert år har jeg forsøkt å finne en løsning på å komme meg tilbake, men pengene strekker aldri til og jeg har ingen mulighet til å spare effektivt med inntekten jeg har i dag. En idé har jo vært å finne en jobb som kunne økt inntekten min med noen tusenlapper i måneden, men det har hittil vist seg å være en umulig oppgave.

Jeg har ingen større bøtteliste, eller «Bucket List» om du vil, men det sannsynligvis øverste punktet på denne er å se det skotske høylandet før jeg legger inn årene. Irland har jeg jo allerede besøkt, ett punkt krysset av listen, så planen er å reise over til Skottland når jeg likevel er der borte. Jeg vil så gjerne se høylandet, slottene, mennene i kilt, og kose meg med skotsk whisky - og forhåpentligvis finner jeg meg en kjekk ire eller skotte, og kan bosette meg der borte i stedet for å reise hjem igjen til traurige Norge. Det er greit å ha planene klare, er det ikke? Deler av problemstillingen min er jo som nevnt at jeg ikke har økonomi med rom for å kunne spare for å dra på tur, men en annen greie er jo at jeg er avhengig av å ha med meg minst to assistenter på en slik tur. En assistent skal ikke ha noen utgifter ved å bli med meg på tur, og jeg er nødt til å legge ut for reise, kost og losji - selv om jeg får refundert det det koster å ha med assistenter på etterskudd. Å betale for meg selv er selvsagt, men også en økonomisk utfordring som gjør det tilnærmet umulig drømme om en tur som dette.

Crowdfunding har jo blitt et ganske populært konsept, og jeg begynte forsiktig å leke med tanken på at det kanskje kunne bli løsningen min. Moralsk sliter jeg litt med det, for jeg føler det litt som tigging og jeg ønsker virkelig ikke tigge til meg penger for å dra på ferie. Det føles så ..smålig, på en måte. Det er jo på ingen måte en menneskerett å dra på tur liksom. Jeg bestemte meg likevel for å gjøre et forsøk, og bare en time senere har jeg fått 700 kroner av noen av verdens snilleste mennesker!

Har du lyst til å være med på å sende meg til Irland? Klikk HER, og vit at jeg er uendelig ydmyk og takknemlig for hver eneste krone som kommer min vei.