dysfunksjonell.no
8Nov/070

Kong Vinter i anmarsj

Nå vet jeg rett og slett ikke hvor mange ganger jeg har begynt på et dagbokinnlegg, men endt med å "arkivere" det for å skrive det ferdig en annen gang, og deretter bare ignorert det totalt. Jeg vet ikke hva det er for noe, men jeg er plutselig ikke istand til å få ned et eneste vettugt ord på ..vel, det virtuelle papiret mitt. Hva skjer? Kanskje det rett og slett bare er det at jeg ikke har like mye tid til å pønske ut geniale ord og vendinger som jeg hadde før? Eller kanskje jeg bare er blitt lat.. Noe er det iallfall, og jeg gremmes! Jeg vil skrive dagbok igjen, og jeg kan jo ikke akkurat skryte på meg at jeg ikke har noe å skrive om lenger - for det har jeg i aller høyeste grad.

OK, so here goes.. jeg kan skrive om vinter, ikke sant? 10. oktober var den første dagen det snødde her i Trondheim. Store, våte snøfiller dalte fra himmelen, men ble ikke liggende på bakken i mer enn noen sekunder før de var vekk igjen. 5. november derimot, ble den første dagen snøen ble liggende på bakken her i sentrum. Skrekkelig. Kong Vinter er i anmarsj, og det kjennes godt på både lufta og temperaturen ute. Mhm.. det var omtrent akkurat det jeg hadde å skrive om årstiden vi har tredt inn i. Imponerende. Jepp. Dette kunne i aller høyeste grad vært interessant dersom jeg hadde bodd på samme sted enda, og kunne sammenlignet fjorårets vær med det vi opplever i år - men ei heller det kan jeg skrive om.

Moving on.. Jeg har begynt å spekulere i om jeg skal skrive dagbok på engelsk igjen - om så bare for å "trene" på språket, ettersom det er det jeg studerer. Skrev jo på engelsk før, men det dabbet liksom litt av, uten at jeg helt husker hvorfor. Enten så var det det at det var så mange som sutra om at de ikke kunne lese dagboka mi, eller så var det noe annet totalt irrelevant noe. Når begynte jeg å bry meg om hva andre mener om ting? Hm. Jaja. Kanskje jeg bytter tilbake. Fikk ikke godkjent den siste obligatoriske oppgaven i Språkferdigheter, fordi jeg ikke helt hadde taket på å skrive en argumenterende stil, eller whatever, men jeg fikk skryt for språket - og en kjapp innføring i hvordan jeg skulle omrokkere på avsnittene for at den faktisk skulle gi mening. Vel, har frist til den 12. med å levere den på nytt, så dette går bra. Plutselig er jeg ved friskt mot, hva eksamen i Språkferdighet og ExFac angår - når det gjelder Drama & Lyrikk derimot er motet betraktelig mer labert.

Jeg har forresten gått til anskaffelse av en A-plan. For de av dere som ikke er opplyste nok til å vite hva en A-plan er, så er det altså motstykket til Filofax - en sånn kalender/planlegger-thingie. Jeg har vel egentlig alltid eid en tjukk, svart Filofax - som jeg holdt på å leite meg ihjel etter den gangen jeg hadde forlagt den i en sølvfarget skolesekk på loftet - men sidene har på en måte alltid vært like kritthvite som ved innkjøp. Trist, sant? Mhm. Anyway, poenget mitt var igrunn det at jeg nå har ditcha Filofaxen min til fordel for en A-plan (i svart skinn), og gjett hva? Jo, sidene er pokker meg stappfulle av avtaler, og events. Og fjortis som jeg er.. sssjt, ikke si det til noen.. så har jeg også kjøpt et knippe markeringstusjer i fargene  blå ,  grønn ,  oransje ,  rosa  og  gul  ((.. Her påberoper jeg meg retten til å skylde på Øyvind, ene og alene, for at dagboka mi ble innbilt dekorert - dere skjønner alle hva jeg prøver å si - med de allerede nevnte markeringstusjene. Mhm.)). Fancy? Jepp! Skal ikke så mye til for å more en enkel sjel som meg. *kremt* Det jeg prøvde å komme frem til, men som jeg sporet av med på halvveien, var det at det er kult! Uendelig kult er det. Ja, at det omsider skjer noe i hverdagen min. Ikke for at jeg er ute hele dagen, men for at det likevel skjer akkurat nok til at jeg ikke blir sittende inne og spinne frem tanker som ikke har rot i virkeligheten, eller nærmeste alternative dimensjon for den del - og dét.. er kult. Ikke mer PHE for min del!

Ellers er det egentlig ganske mye nytt under solen, men dét får dere saktens vente på.