dysfunksjonell.no
26Oct/150

Prosessen er i gang!

Jeg leter etter assistenter, bare for å fortelle hva som skjer når det ikke er helg. Igjen. Det hele er litt merkelig. Jeg har en helt annen innstillingen til prosessen denne gangen enn jeg har hatt tidligere. Jeg tror det er det at jeg er på et annet sted i livet enn jeg var sist. Jeg har det generelt mye bedre. Denne gangen har jeg bestemt meg for å løse de evinnelige problemene med at jeg mangler folk, og denne gangen skal det funke. Jeg er fortsatt kritisk til søknadene jeg får, jeg er veldig bevisst på hva jeg leter etter og selvfølgelig hva jeg ikke leter etter, jeg tenker langsiktig og er ute etter løsninger som ikke fører fler problemer med seg. Akkurat nå har jeg fire intervjuer på tapetet for de nærmeste dagene, og magefølelsen er god. I tillegg har jeg funnet to lovende jenter som skal jobbe helg hos meg, og det vil også lette en god del på trykket. For første gang på rimelig lenge er jeg oppstemt rundt denne prosessen, og det er vel en god forutsetning for å lykkes?

1Apr/151

Ordner det seg aldri?

Det går mot sommer. Dagene raser avgårde, og jeg syns stadig vi starter på en ny måned. Er det meningen at tiden skal gå så fort? Jeg stresser. Av en eller annen merkelig grunn har jeg trodd at dette med assistanse var noe som skulle ordne seg etterhvert. Noe som skulle bli stabilt, og relativt problemfritt. At hverdagene liksom skulle begynne å gå av seg selv. Sånn er det jo overhodet ikke. Akkurat når jeg tror at ting er i ferd med å ordne seg, så kommer oppsigelsene jeg ikke helt forventet og atter en gang sitter jeg fast i synkemyra. Og det på samme tid som jeg må godkjenne ferieønsker for juni-august. Jeg stresser. Nå har det snart gått to år, og jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal få endene til å møtes, hverken på den ene eller den andre måten.

Jeg skjønner iallfall at de planene jeg hadde for sommeren bare er å glemme, og det føles ikke så veldig bra egentlig. Jeg hadde sett frem til å ta en tur sørover for å treffe venner, og slappe av litt igjen, men det er ikke gjennomførbart. Å leve på halv åtte er ikke noe jeg unner noen.

I dag la jeg ut en ny stillingsannonse, så får vi se hvor mange søkere jeg får denne gangen. Jeg trenger folk, gode assistenter, men folk flest skjønner ikke hvor mange faktorer som spiller inn for at man kan begynne å jobbe her. Jeg kan ikke ansette hvem som helst, det må klaffe, man må ha egenskapene som trengs, og så er det jo endel andre ting som spiller inn. Det er som et puslespill med 1000 brikker, kastet utover en stue, og jeg skal finne alle brikkene som danner bildet igjen.