dysfunksjonell.no
22Mar/140

Kong Vinter, Kong Vinter

Hver gang jeg tenker at jeg skal ta meg selv i nakken og bli flinkere til å blogge igjen.. så skjer det noe, og tror du ikke jeg ble syk igjen? Jeg fikk knappe ti sykdomsfri dager før jeg våknet med tjukk hals, feber og elendighet - før det eskalerte med vondt i lungene, hoste og slim. Jeg er nesten frisk igjen nå, men det har tatt sin tid og vært uendelig slitsomt.. men nå har jeg brukt opp virkelig sykdomskvoten min for 2014 (og noen år frem i tid). Jeg mistenker at jeg våget meg utenfor døra for tidlig, før jeg hadde blitt skikkelig frisk, og at det var derfor det slo hardt tilbake. Derfor forblir jeg nå inne i varmen til jeg er skikkelig frisk!

I Trondheim har vi den siste ..uka snødd ned, sånn helt seriøst, så jeg har egentlig ikke så veldig mye valg - jeg kommer meg jo søren ikke ut? Tiden flyr, og nå er det bare fem dager igjen til overtakelse av leiligheten. Fem dager, det er helt absurd at tiden har gått så fort! Tenk, jeg har snart vært singel i et år allerede. På førstkommende tirsdag har jeg faktisk en avtale på Hjelpemiddelsentralen, og da skal utprøvingen av bil foretas! Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle få time så kjapt, så nå er jeg virkelig spent på om jeg kanskje får ny bil før sommeren. Baksiden av medaljen er jo at jeg nå har satt opp budsjett, og det er rent deprimerende. Jeg kommer ikke til å leve noe luksusliv i overskuelig fremtid iallfall, det er helt sikkert, og bilen bidrar ikke akkurat.

På tirsdag skrev Dagsavisen om Mari og den nye dokumentaren hun holder på med, og samtidig som det er ganske skummelt at den allerede får publisitet er jeg veldig stolt av henne - og av at jeg har fått æren av å være en del av den kommende filmen.

Ellers skjer det ikke så voldsomt mye egentlig. Jeg tenker stort sett bare på penger, overtakelsesdato og flytting - og håper ikke det tar så lang tid å komme seg i orden på Ranheim. Det er meldt strålende sol, blå himmel og nydelig vær, og det tar jeg som et godt tegn. Nå håper jeg bare denne forkjølelsen pakker sammen rotet sitt og drar snart, og at vi ikke sees igjen på rimelig lang tid.

Bloggurat

Photo(s) © Shamini Thevarajah 2014

28Feb/140

Sagaen om Pelle Trygdebil fortsetter..

Husker du historien om Pelle Trygdebil? Historien jeg fortalte i desember for to år siden? Søknadsprosessen har vært uendelig lang, og temmelig håpløs - men forleden kom det et brev fra NAV Hjelpemiddelsentral, og konvolutten var relativt tjukk. Tjukk pleier å bety positive nyheter, det skal ikke mange ordene til for å meddele et avslag, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke turte håpe på positivt nytt. Ikke etter tre avslag. Jeg åpnet konvolutten, og skjønte i det jeg hadde lest de tre første setningene at det faktisk var et tilsagn. Jeg hadde omsider fått tilsagn på Pelle Trygdebil! 26. februar går dermed ned i min historie som en aldri så liten merkedag, og en to år lang kamp for å få noe jeg har krav på går mot slutten.

Jeg begynte denne prosessen i februar 2012. Nå er vi i slutten av februar 2014, og vi kan vel trygt si at.. ting tar tid. Forhåpentligvis slipper jeg vente i veldig mange måneder før bilen min er her, men man vet aldri hvor lang tid ting som dette vil ta. Jeg velger likevel å se det positive i det, og å være lykkelig for at 2014 likevel ser ut til å bli et av de virkelig gode årene.

For noen dager siden fikk jeg dato for overtakelse av leiligheten min, og den 27. mars - om akkurat en måned - får jeg endelig nøklene om alt går etter planen. Jeg har fått bekreftet at den ene HC-parkeringsplassen i garasjen er tildelt min leilighet, som var en deilig lettelse. På onsdag hadde vi vår andre visning, og denne gangen fikk huset i skogen nye eiere etter en noe slapp budrunde. Jeg skulle ønske vi hadde fått litt mer for huset, men med dette avsluttes omsider kapittelet. På toppen av det hele har en kamerat virkelig gjenopprettet troen min på menneskeheten ved å gjøre noe for meg som jeg ikke hadde trodd var mulig, ..og med det livet smiler til meg igjen.