dysfunksjonell.no
19Jan/080

Íslandur!

Siden Bodil ligger hjemme med relativt nyoperert fot, og vi ikke har sett hverandre på over en uke, bestemte vi oss igår for å ta en tur på café ((.. om ikke folk har fått det med seg enda, så er jeg og Bodil bigtime café/kaffe-mennesker, og stortrives om vi kan slå ihjel masse timer over en kaffekopp eller tre, mens vi ser på alle de merkelige menneskene rundt oss.)). I tillegg er Ingmar, som er Bodils elskebass, i byen - og vi har på en måte startet opp en slags dobbeltdate-tradisjon når han er i byen. Opprinnelig snakket vi om å gå ut og spise sammen, men Bodil har vært i rimelig laber form i det siste, og det sier seg selv at det er teit å gå ut for å spise middag når man overhodet ikke har matlyst. Dermed ble det slik at jeg og Øyvind dro på Old Dublin Steakhouse, med avtale om å møte Bodil og Ingmar på Café Dublin etterpå. Jeg hadde bare vært der én gang før, men det er en pub jeg stortrives på - totalt rett stemning, godt utvalg og ikke minst "irsk". Wink

Som de fleste kanskje har fått med seg, så er det EM i håndball.. eller noe sånt.. for tiden, og det spilles kamper i Trondheim. I den forbindelse er byen blitt midlertidig multikulturell, og det var iallfall 4 forskjellige språk på Dublin igår kveld. Jeg gjettet på polsk, engelsk, nederlandsk og norsk - men det viste seg at jeg bommet dels kraftig på den ene antakelsen min. Det var nemlig islandsk! ((.. til mitt eget forsvar får jeg nesten bare si at det var endel bråk der, og at det overhodet ikke er pent å lytte til andre menneskers samtaler - selv om det bare er for å prøve å bestemme hvilket språk det snakkes.)) Akkurat idet vi var ferdige med å spise, fikk jeg en SMS fra Bodil som sa at de var rett rundt hjørnet, så vi gjorde oss klare til å flytte over i nabolokalet. Jeg klarte å glemme A-planen min igjen på bordet, ikke spør meg hvordan det er mulig, men jeg fikk den heldigvis overlevert av den hyggelige servitrisen på Dublin ikke lenge etterpå.

Island Nå skal det sies at Yours Truly ikke tåler spesielt stort inntak av alkohol, før verdenen hennes begynner å snurre behagelig - så en flaske vin til maten holdt igrunn lenge. Bodil og Ingmar hadde vært så utrolig elskverdige at de hadde hentet den nye mobilen min før de kom, så jeg og Bodil fikk byttet pakker - og jeg måtte selvsagt sniktitte litt på den nye dippedutten min. Tekniske dippedutter er så elsk! Uansett, vi ble sittende å snakke - om løst og fast egentlig - gutta snakka biler og motorer, og vi jentene diskuterte.. vel, gutta såklart. Wink Plutselig fikk jeg et skjerf lagt om halsen, og en hatt på hodet ((.. dette har selvsagt Bodil fotodokumentert..)) - en av islendingene hadde bestemt seg for å gjøre meg til æresmedlem av supportergjengen deres, og beæret meg med et supporterskjerf fra Island. Til tross for at jeg ikke interesserer meg for sport, knapt nok visste at det er EM på gang, og slett ikke heier på noe spesielt land.. må jeg innrømme at jeg herved er blitt Islandsupporter! Etterhvert følte jeg meg rimelig "påkrøpen", som vi sier hjemme i Nord, så jeg fant ut at det var greiest å sette kursen hjemover. Akkurat idet vi skulle gå, kom han ene islendingen med et fullsize flagg, som han gav meg - så nå har jeg et svært islandsk flagg som jeg vurderer å henge opp over senga! Grin

Så, hva er jeg den stolte innehaver av idag? Jo.. et islandsk flagg i full størrelse, et islandsk supporterskjerf og dunkende hodepine. Wink Hadde nok en kjempekoselig kveld med Bodil og Ingmar, en tradisjon vi må passe på å opprettholde fremover. Grin Det var igrunn alt jeg hadde å melde for denne gang - peace out!

28Jul/070

Dagens ord: Unnagjort

Da var årets sykehusopphold overstått, og jeg ble nok en gang erklært "frisk". To dager gikk med til å vente, stresse, vente mer, snakke med leger og sykepleiere, vente igjen, stresse litt til, and so on. Blodprøver ble tatt, og jeg slapp merkelig nok å krangle om hvor disse skulle tas - til og med blodgassen ble tatt kapilært, og det var igrunn ikke noe stress. Det holdt med et stikk, i én finger. Told you. Røntgenbildene ble tatt, selv om jeg forundret meg noe over at jeg ble bedt om å ta av meg genseren - fordi damen mente den var for tjukk til å ta røntgen gjennom.. Need I say more? Nei, trodde ikke det heller. Da natta kom, og jeg skulle påkobles denne spennende lille maskinen som måler puls og O2 gjennom hele natten, var jeg igrunn helt utslitt - og det var deilig å legge seg.. i ei steinhard seng. Våknet med smerter i ryggen, skuldrene og i nakken, men måtte karre meg opp for å snakke med legen. Alle prøvene var fine, men det bekymret dem noe at hjerterytmen min hadde vært helt på bærtur gjennom hele natta, så de ville at jeg skulle ta en EKG, for å være på den sikre siden. Den var angivelig "helt grei" - men da jeg kom ut derfra, måtte jeg plastres. Sykepleieren brukte nemlig en eller annen form for skurekrem for å få elektrodene til å sitte skikkelig på huden, og da hun skulle tørke dette av igjen - med gassbind - oppsto en meget spennende sandpapir-effekt, og dermed rant blodet igjen. Razz Legen kontaktet en hjertespesialist for å spørre om dette skulle undersøkes nærmere, men det var visst ikke nødvendig, med mindre det plaget meg - så jeg fikk beskjed om å ta kontakt om jeg ble svimmel, eller lignende. O2en min lå i gjennomsnitt på 96%, og hadde ikke gått under 92% en eneste gang i løpet av natten - som er kjempebra.

Dermed er det et helt år til neste gang! Yay! Grin