dysfunksjonell.no
23Feb/171

Dream Theater

På mandag gjestet selveste Dream Theater Trondheim, og jeg hadde billetter til en av deres to konserter, som forøvrig solgte ut på fire minutter (hvordan jeg klarte å få klørne i en billett, aner jeg ikke). At jeg overhodet kom meg på konsert var et slumptreff, men gjett om jeg er takknemlig for at det ordnet seg for meg! Bare for å toppe kvelden fikk jeg dessuten et «after show»-pass, og fikk æren av å hilse på alle bandmedlemmene etter at konserten var over. Jeg kan jo ikke stikke under en stol at jeg er spesielt svak for disse gitaristene, så da jeg fikk et plekter av John Petrucci var lykken fullkommen. Ja, jeg blir litt fjortis når det kommer til musikere. #sorrynotsorry

Se fler bilder her.

Hadde jeg visst hvor bra konserten ble, hadde jeg utvilsomt kjøpt billetter til både mandag og tirsdag til tross for at billetten kostet nesten 900,- kroner. Så verdt det! Dream Theater skuffet overhodet ikke, og spilte tre herlige timer (med bare en liten pause mellom settene). At Adressa anmeldte konserten med terningkast to er for meg ubegripelig, anmelderen kan umulig ha vært hverken våken, edru eller interessert i musikk overhodet.

Jeg fikk dessuten en selfie med Christer og Rayner fra Divided Multitude, som jeg har sett live to ganger tidligere, og to plekter til til samlingen min. Score! Sistnevnte bør du forøvrig absolutt sjekke ut om du er fan av progressiv metal.

Photo(s) © Shamini Thevarajah 2017

26Sep/140

Chippendales World Tour 2014

På fredag hadde jeg sannsynligvis tidenes opplevelse! For flere måneder siden kjøpte jeg nemlig billetter til Chippendales, uten at jeg helt vet hvorfor.. mannlig striptease er da vitterlig en pinlig affære? Jeg tenkte vel noe sånt som at jeg alltids kunne ombestemme meg senere om jeg likevel ikke ville dra. Tvilen satt dypt i meg da fredagen kom, men siden jeg hadde behov for å få tankene over på noe annet enn alt som plager meg for tiden bestemte jeg meg for å likevel kline på meg litt sminke, og komme meg ut døra - og L., som skulle være med, spanderte sushi på Sushime før showet.

Jeg innrømmer glatt at jeg ble skremt da jeg så 'cougars' samle seg i flokk, for så å målbevisst sette kursen mot kveldens arena. Hva skjedde med å se seg selv i speilet før man går ut blant folk? Det var en lett blanding av lettkledde, lettsindige og lettere berusede kvinnemennesker, de fleste med blikk som ikke kunne misforstås, og alle skulle til Olavshallen. Følelsene mine vekslet mellom skam og vantro, så jeg fant fram billetten min og vi plasserte oss raskt på plassene jeg hadde booket - på rad 7., litt usikker på om jeg gledet meg, eller burde blitt hjemme.

Så gikk teppet opp, og 12 utrolig lekre, muskuløse menn entret scenen. La meg bare understreke at jeg normalt sett ikke er så veldig fascinert av muskuløse kropper, men to minutter ut i showet var jeg hellig overbevist om at jeg hadde tatt det rette valget; dette var virkelig kvelden over alle kvelder! L. og jeg hadde på forhånd snakket om risikoen ved å sitte bare sju rader fra scenen, sånn med tanke på å eventuelt bli dratt opp, men vi konkluderte med at vi helt sikkert befant oss på trygg avstand, og derfor kunne slappe av. Så feil kan man altså ta. Det gikk ikke lenge før Billy Jeffrey kom dansende bortover raden, og jeg hadde fått mitt første Chippendale-kyss. Oh my! Før kvelden var omme hadde jeg også fått et kyss av Bryan Cheatham, Gavin Mchale og Jeffrey Garrovillo. Og det var iallfall liten tvil om at kvelden kunne ansees som vellykket. Svært vellykket. Puh! Varm i kinnene, og med verdens bredeste glis klarte jeg dessuten å karre meg backstage og ut på scenen, hvor jeg fikk tatt bilde sammen med fire Chippendales. Jeg kan ikke si det er feil å bli møtt av "hey beautiful!", spesielt ikke når det kom fra min personlige favoritt, eller å stå der med ubegrensede mengder 'sexyness' på alle kanter, selv om bildet ikke ble det beste.

Alt i alt var kveldens opplevelse helt fantastisk. Etter at showet var ferdig fikk alle (!) i salen muligheten til å ta bilde sammen med Chippendales-gutta, og jeg var heldig nok til å få komme backstage og fremst i køen!Etter at de hadde kommet seg gjennom den endeløse køen av ville kvinnemennesker som ville tafse på veltrente kropper.. møtte de faktisk opp nede i hotellbaren, hvor vi kunne snakke med dem, få signaturene deres, og ta selfies over en lav sko. Mottoet mitt er at man ikke kan vente på at ting skal falle i fanget på en, såjeg tok saken i egne hender, og snakket med dem alle sammen. Jeg fikk til og med sneket til meg en klem av den svært kjekke Gavin, som uten tvil er min favoritt. Fan 4 LYFE! Billy lovte meg dessuten et kyss til om jeg kom tilbake neste år, og dét er det vel liten tvil om at jeg skal.

Jeg antar at det var mange kjærester, forlovede og ektemenn som sovnet fornøyde på fredagsnatta ..if you know what I mean!

27Oct/132

Morten Abel i Olavshallen

For mange år siden så jeg Morten Abel live på Rock Mot Rus, riktignok som en del av The September When, og siden den gang har jeg overhodet ikke hatt sansen for mannen. Likevel bestemte jeg meg for å kjøpe billetter til konserten han skulle ha i Olavshallen i går kveld, og jeg angrer overhodet ikke! Han spilte sammen med orkester, og det var et underholdende show med sanger som Doberman, You Are Beautiful, Dude of All Dudes, Hard to Stay Awake og Lydia, sanger som har betydd mye for meg gjennom oppveksten. For meg var likevel høydepunktet da Trøndernes Mandssangforening gjorde inntog på scenen, og kanskje spesielt da de stemte i sammen med Morten Abel på The Birmingham Ho.

Selv om jeg ikke kan karakteriseres som 'blodfan' - og det var åpenbart mange av dem til stede i salen - fant jeg ny respekt for mannen etter å ha sett "Hver gang vi møtes", og med denne konserten kan jeg definitivt betegnes som fan igjen! Den eneste sangen jeg, og mange andre savnet, var Tore Tang. Om Morten Abel kommer tilbake til Trondheim i overskuelig fremtid blir jeg sannsynligvis å finne blant publikum igjen.

Morten Abel, Olavshallen 10262013

Jeg vil samtidig også rose Olavshallen for plasseringen av rullestolbrukere under deres arrangementer. Dette er andre gangen jeg har vært i Olavshallen (se John Cleese), og det er helt fantastisk å få lov til å sitte sånn at jeg ser hvem som står på scenen, og virkelig kan kose meg med hele opplevelsen!

Photo © Shamini Thevarajah 2013