dysfunksjonell.no
25Jun/192

Atter en nedtelling

De siste ukene har jeg vært i elendig form. For mange runder med opplæring av assistenter som har gått på tverke. Helgen den 15. hadde jeg nattevakt og dermed mulighet til å dra på byen, men på fredag fikk jeg selvfølgelig et heidundrende migreneanfall og måtte dra hjem før moroa hadde begynt. Jeg var kjempedårlig, svimmel og kvalm hele helgen, men klarte å karre meg ut på lørdagskvelden - på pur trass. Det var andre kvelden på byen i år, og det gjør vondt å tenke på at dette var den eneste muligheten min til å komme meg ut i hele sommer... Jeg orker ikke leve på denne måten, jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom de neste månedene, jeg vil bare vekk herfra.

Dette lyset i tunnelen som alle snakker om, det er faen meg oppskrytt. Det finnes ikke noe lys i tunnelen. Om noe, så er det en ildflue som har forvillet seg inn i tunnelen, det er iallfall ingen åpning i det fjerne. Jeg intervjuer, ansetter, bruker tid og energi på å bli kjent med, lære opp, finne flyten - bare for å få en oppsigelse slengt i trynet innen kort tid. Riktignok var det ikke fordi "jeg er ei drittkjerring" denne gangen, men likevel, det gjør det ikke enklere å takle på noen måte. Hadde Gud eksistert, så hadde han ikke gjort meg så forbannet opptatt av rettferdighet. Det biter meg bare i ræva likevel.

Om 31 dager reiser jeg tilbake til drømmelandet. Absolute bliss. Det sørgeligste med alt er egentlig at jeg ikke har lyst, og når jeg har mistet lysten til å reise til Irland... da skjønner enhver at jeg ikke har det bra. Heldigvis vet jeg jo at det bare er en dum følelse som forsvinner når vi begynner på reisen, men det er tungt likevel. Alt er iallfall planlagt og booket, leilighet denne gangen, og en plan om dra til Belfast i et par dager for å se Game of Thrones-utstillingen og oppleve utelivet der oppe. Jeg gleder meg til å se Seán igjen, og så har jeg et lite håp om å finne han med de isblå rovdyrøynene igjen. Ellers blir det vel whiskey-distillerier, sosialisering, bursdagsfeiring med familie, venner og kjente, og mye god drikke i glasset. Tenk om jeg bare kunne blitt igjen?

Hadde jeg bare hatt et ess i ermet...