dysfunksjonell.no
2Feb/180

Lungebetennelse 2018

Jeg er nå halvveis i ciprofloxacin-kuren min, og om du ikke vet hva det er... så er det en bredspektret antibiotika som skal ta lungebetennelse. Ja, for jeg startet nemlig mitt 2018 med en lungebetennelse. En lungebetennelse. Hva poenget med det skulle være, aner ikke jeg, men jeg er veldig takknemlig for at en liten stemme ba meg ta en tur på legevakta for å en CRP og en liten sjekk ellers. Legen ville jo gjerne legge inn meg på St. Olavs, men da takket jeg pent for meg og stakk på apoteket for å hente ut resepten min. Jeg har nemlig en teori om at er tiden min ute, så dør jeg uansett om jeg er på St. Olavs eller hjemme. Og helt ærlig, etter influensa-eskapaden for to år siden, har jeg ingen bråhast med å vise mitt blide åsyn der borte igjen. Snakk om å stikke kjepper i hjulene mine med tanke på jobb, for jeg mistet en deadline og dermed en fin sum penger som hadde vært svært gode å ha i Irland i mars. Jaja, jeg er i det minste ikke sengeliggende og halvdød, som en kanskje skulle tro.

Jeg kunne vel egentlig skrevet noen innlegg om behandlingen jeg fikk ved St. Olavs denne gangen, og gudene skal vite at jeg vurderer å gjøre det, men bare tanken gir meg høyt blodtrykk. La meg bare si at jeg syns det er forkastelig at jeg ikke skal få utstyret jeg trenger ved en lungebetennelse, fordi byråkratiet fungerer slik at de ikke "bare kan dele ut slanger til hvem som helst", eller fordi jeg har fått et lite apparat fra et annet sykehus og derfor må søke om et nytt her når det jeg har ikke fungerer lenger - og jeg trenger det, og har brukt det i mange, mange år. Det er skremmende, og det provoserer meg så uendelig mye når folk som aldri er syke uttaler seg om hvor fantastisk helsevesen vi har i dette landet.

Etter den 6. skal jeg ta meg en god whisky, og feire at kuren er over og at jeg banka lungebetennelsen langt ned i støvlene. For tenk. Ser frem til det!