dysfunksjonell.no
3Apr/140

.. mens jeg venter

Med torsdag 27. kom endelig dagen jeg har ventet på i omtrent ..286 dager, overtakelsen på den nye leiligheten min skulle finne sted. Dessverre ble ikke ting helt som planlagt, og selv om jeg møtte opp til avtalt tid og protokoller både ble ført og underskrevet, fikk jeg ikke nøklene mine pga. en liten 'snafu' med banken. Utrolig ergerlig, forestill deg at noen dingler en lekker godbit foran nesa di, virkelig erter deg opp, for så å fortelle deg at du ikke får smake? Jeg venter, og.. venter.

I forrige uke var jeg på IKEA - og det helt uten å få suicidale tendenser - for å finne meg et skrivebord. Valget mitt falt på en variant av GALANT, et enkelt hvitt hjørneskrivebord med plass til det jeg trenger (av rot). Jo mindre som må skrus i de nye veggene mine, jo bedre - og overraskende nok likte jeg faktisk bordet kjempegodt, jeg som normalt hater IKEA-møbler. Nå skal jeg bare få bestilt drømmeflisene mine til kjøkkenet, sånn at jeg kan sprite det opp litt (jeg er fortsatt furt fordi jeg ikke fikk bestemme hvilken kjøkkeninnredning jeg ville ha). Jeg likte dem minst like godt som jeg gjorde i vinter da jeg fant dem første gangen, bare synd sånt er så sabla kostbart. Neste steg etter det er å finne en habil flislegger som ikke skal ha betalt i form av en arm, et bein og deler av sjela mi.

Marantz Melody Media M-CR610 CD-ReceiverMarantz Melody Media M-CR610

Egentlig skulle jeg innom Bergersen Flis tidligere i uka for å dobbeltsjekke at jeg virkelig vil ha de flisene jeg forelsket meg i tidligere i vinter, men de hadde jo endret åpningstidene siden sist.. og var dermed stengt. Istedet tok jeg turen innom Elkjøp hvor jeg bestemte meg for å kjøpe en Marantz Melody Media M-CR610 Wireless CD-Receiver med tilhørende Boston Acoustics A 25-høyttalere - for å leve uten lyd og musikk funker bare ikke. Misforstå meg rett, det var ikke et impulskjøp altså, og jeg fikk dessuten en god pris. Det er delte meninger om M-CR610, men jeg tror det er et godt valg som passer til mitt bruk.

Dagene fortsetter å fly avgårde, og om bare to usle måneder skal jeg til Oslo for å se Metallica på Valle Hovin. Sonisphere! Jeg har ikke sett Metallica siden 1999 i Oslo Spektrum, og jeg ser virkelig frem til en Oslotur og vorspiel med gutta. Dessverre ligger det forbannede budsjettet alltid i bakhodet mitt, og jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal få det til økonomisk - langt mindre den planlagte USA-turen i 2016. Deprimerende at jeg tenker år frem i tid allerede? I know, like greit å bli vant til det med en gang.

Photo(s): Marantz

17Jul/130

Prosjekt Sparing

Det går ikke så fort, men antallet dager til overtakelsen av den nye leiligheten snegler seg nedover. Siden det brått dukket opp noen uforutsette utgifter i forbindelse med mitt nye lille krypinn, ser jeg ingen annen utvei enn å igangsette..

Prosjekt Sparing

Hva innebærer egentlig Prosjekt Sparing? Jo, jeg har bestemt meg for å være flink jente og sette av det jeg kan hver eneste måned frem til utgangen av mars, i første omgang. Det betyr minimalt med shopping, noe jeg vet kommer til å bli ekstremt vanskelig - og ikke minst enormt kjedelig. Avgjørelsen kommer først og fremst av at jeg trenger å skrape sammen en relativt stor sum penger til overtakelsesdato. I utgangspunktet skulle det jo ikke tilkomme noen utgifter i forbindelse med utbedringer av leiligheten, men ting gikk ikke helt som planlagt. Det er kanskje ikke så morsomt å spare penger, men disse går i aller høyeste grad til 'en god sak', så da bør det vel gå relativt greit.

Jeg har valgt ut farger til leiligheten min, og er veldig spent på hvordan det blir seende ut når det er ferdig. Jeg vet dessverre ikke hvilket merke maling som blir brukt, da jobben gjøres av et malerfirma, men jeg har valgt ut «Kalk» til stue, gang og gjesterom, «Lys Aubergine» til mitt soverom - og i tillegg skal veggen bak TVen i stua tapetseres med lilla kirsebærblomster på nøytral bakgrunn (litt mørkere enn veggen). Det høres kanskje voldsomt ut, men jeg tror det blir kult og jeg har iallfall satt mitt eget preg på leiligheten.

Wish me luck, eh?

3Jul/130

Eventyret fortsetter.. på Ranheim!

Jeg har ikke lenger kontroll på dagene, og slett ikke datoene, men jeg sendte altså inn en søknad om startlån og tilskudd til bolig for kanskje to måneder siden. Jeg turte ikke håpe på hverken tilsagn eller tilstrekkelig med penger for å kunne kjøpe meg en leilighet her i Trondheim, slett ikke når boligmarkedet er som det er - men jeg måtte jo prøve. Det nytter liksom ikke grave seg ned i håpløsheten. Håpet er dessuten lysegrønt, remember?

Så kom beskjeden jeg ikke hadde turt å håpe på, den 29. mai fikk jeg vite at boliglånssøknaden min ville bli prioritert og at jeg skulle få svar i løpet av uka etter. Det var den mest slitsomme uka på veldig lenge. Tusen ting var innom tankene mine, både positive og negative, og tanken på at jeg ikke ville få lån - eller iallfall ikke nok til å kjøpe leilighet har vært tung. Mest fordi jeg føler meg fanget her, fanget i en situasjon jeg ikke vil være i. Juni kom, og den 7. ble en veldig spesiell og gledelig dag for meg. For selv om det var fredag og dermed farlig nærme fristen kommunen hadde satt for behandling av boliglånssøknaden min, fikk jeg telefonen jeg hadde ventet på. De hadde fattet et vedtak, og brått hadde jeg nok penger til å kjøpe leiligheten jeg så veldig gjerne vil ha! Jeg visste ærlig talt ikke om jeg skulle le eller gråte, om jeg skulle tro det jeg hørte, eller om jeg skulle tro at noen drev gjøn med meg - men fantasien om leiligheten ble plutselig en realitet.