dysfunksjonell.no
1May/174

Baile Átha Cliath

Midt i måneden satt jeg seriøst her med en puls på over 130, i ren gledesrus over å endelig ha bestilt flybilletter til Dublin. Jeg har selvfølgelig ikke sluppet jubelen løs helt enda, siden jeg jo er uhyre negativ og sikkert stikker kjepper i hjulene for meg selv på den måten. Det tok sin tid å innhente bekreftelse fra SAS Medical på at alt var greit i forhold til rullestol og slikt, for det var ikke bare-bare å få tak i informasjonen jeg behøvde fra Hjelpemiddelsentralen for å kunne ringe SAS Medical.. nå ser det imidlertid ut som at ting vil løse seg og at jeg skal ut og reise i sommer!

Som sikkert ble tydelig i avsnittet over, har jeg bestemt meg for å forsøke å dra over med fly. Det hadde gjort alt så uendelig mye lettere og mer effektivt, både for denne turen og på sikt. Jeg aner ikke om det er gjennomførbart, eller om stolen min kommer frem i et stykke, men jeg føler at det er verdt et forsøk - for funker dette, så er det ikke lenger noe som stopper meg fra å reise dit jeg vil (bortsett fra økonomien da, og sånn er det jo for alle).

Å finne overnatting viste seg fort å bli en utfordring, for omtrent alle bookingsidene jeg var innom kunne fortelle meg at jeg måtte være helt dum i hodet som ikke hadde bestilt overnatting for leeenge siden. Ganske riktig, tilgjengeligheten forandret seg foran øynene mine - fra «et rom igjen» til «ingen tilgjengelige rom». Etter mye om og men, og et noe høyere budsjett enn jeg hadde sett for meg.. fikk jeg omsider booket rom for en uke i Dublin, en uke i Glasgow og en uke i Dublin igjen. Hvorfor så mye frem og tilbake, spør du? Jeg tenkte at det ville minimere risikoen for trøbbel å ta et direktefly til Oslo, og da var jeg nødt til å ha Dublin som utreisested.

Jeg har allerede vært i kontakt med et par destillerier jeg planlegger å besøke, men gleder meg selvsagt aller mest til å spise, drikke, se på folk, og ikke minst høre folk rundt meg snakke irsk og skotsk! Hvis noen har forslag til hva jeg burde gjøre i Glasgow eller Skottland forøvrig, si fra. Nå jobber jeg hardt for å skaffe meg lommepenger til turen ved å ta alt jeg kan få av oversettingsoppdrag, og foreløpig ser det svært lovende ut. Det er vanvittig gøy å være voksen, helt plutselig!

Igjen tusen millioner takk til alle som har bidratt til Spleisen min, og som faktisk har direkte fortjeneste i at jeg får leve drømmen og reise til Irland igjen. At jeg i tillegg for å krysse av det eneste punktet jeg har på bucket-listen min, nemlig å se det skotske høylandet, er bare en bonus. Jeg føler jeg gjentar meg selv, men jeg er fremdeles så takknemlig at jeg ikke vet hva jeg skal si, det betyr så uendelig mye for meg! Jeg lover å ta en whisky for dere alle sammen, en skål så full av glede, ydmykhet og takknemlighet, at det bør kjennes hos dere alle hjemme i Norge.

Photo(s) © 500px

5Jun/106

“Mo Anam Cara”

Mr. Postman stopped by today as well, as he has done the last three days! Imagine that, receiving mail for three days in a row. Today he brought me some more magnets for depotting, but since I suck in math I ordered the wrong size, so I now have 100+ magnets in same size as M·A·C use. If you are in need of magnets, leave me a comment or an e-mail and I'll sell you some of mine.

Mo Anam CaraThe other package he brought me was a small bubble wrapper, and inside was a solid .925 Sterling Silver band. I bought a band on eBay, with the inscription "Mo Anam Cara" which translates into "My Soul Mate", and it was shipped to me from Galway, Ireland. I don't know what it is, but I think a part of me must be Irish, at least in my heart and soul. I'm aware that it might be a weird thing to buy for myself, but I don't really care. I love the band, and it fits perfectly on my right middle finger. In between the three words a small Claddagh is placed. The Claddagh has had a very special place in my heart for a long time, and I always wear the Claddagh on my finger.

"Let love and friendship reign forever"