dysfunksjonell.no
22Mar/140

Kong Vinter, Kong Vinter

Hver gang jeg tenker at jeg skal ta meg selv i nakken og bli flinkere til å blogge igjen.. så skjer det noe, og tror du ikke jeg ble syk igjen? Jeg fikk knappe ti sykdomsfri dager før jeg våknet med tjukk hals, feber og elendighet - før det eskalerte med vondt i lungene, hoste og slim. Jeg er nesten frisk igjen nå, men det har tatt sin tid og vært uendelig slitsomt.. men nå har jeg brukt opp virkelig sykdomskvoten min for 2014 (og noen år frem i tid). Jeg mistenker at jeg våget meg utenfor døra for tidlig, før jeg hadde blitt skikkelig frisk, og at det var derfor det slo hardt tilbake. Derfor forblir jeg nå inne i varmen til jeg er skikkelig frisk!

I Trondheim har vi den siste ..uka snødd ned, sånn helt seriøst, så jeg har egentlig ikke så veldig mye valg - jeg kommer meg jo søren ikke ut? Tiden flyr, og nå er det bare fem dager igjen til overtakelse av leiligheten. Fem dager, det er helt absurd at tiden har gått så fort! Tenk, jeg har snart vært singel i et år allerede. På førstkommende tirsdag har jeg faktisk en avtale på Hjelpemiddelsentralen, og da skal utprøvingen av bil foretas! Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle få time så kjapt, så nå er jeg virkelig spent på om jeg kanskje får ny bil før sommeren. Baksiden av medaljen er jo at jeg nå har satt opp budsjett, og det er rent deprimerende. Jeg kommer ikke til å leve noe luksusliv i overskuelig fremtid iallfall, det er helt sikkert, og bilen bidrar ikke akkurat.

På tirsdag skrev Dagsavisen om Mari og den nye dokumentaren hun holder på med, og samtidig som det er ganske skummelt at den allerede får publisitet er jeg veldig stolt av henne - og av at jeg har fått æren av å være en del av den kommende filmen.

Ellers skjer det ikke så voldsomt mye egentlig. Jeg tenker stort sett bare på penger, overtakelsesdato og flytting - og håper ikke det tar så lang tid å komme seg i orden på Ranheim. Det er meldt strålende sol, blå himmel og nydelig vær, og det tar jeg som et godt tegn. Nå håper jeg bare denne forkjølelsen pakker sammen rotet sitt og drar snart, og at vi ikke sees igjen på rimelig lang tid.

Bloggurat

Photo(s) © Shamini Thevarajah 2014

22Apr/1011

Good things come..

..to those who wait. Or so they say. It's hard being born impatient.

Yesterday was another one of those eventful days I've had several of lately, and don't misunderstand, I'm not complaining! It started out pretty lousy with an empty mailbox, but got a lot better when I later discovered that Mr. Postman had only been running a little late. I received an important letter I was waiting for, a letter from HMS (Medical Center for Technical Aid) informing me of the decision about an application, and "Paris Encounter" which is a travel guide by Lonely Planet. And just when I thought it couldn't get any better.. it did, as I received an e-mail with some very good news regarding my student loans. The perfect day!

Let's start with the letter from HMS. On March 29th I had a meeting with my OT (occupational therapist) about an application for all the technical aid needed for our "new" car. He finished the application just in time for Easter vacation, and I was told that processing would take at least a month. Since I'm used to having to wait a lot longer than first anticipated, I was just keeping my fingers crossed - no technical aid, no trip to Paris, and that would be a real shame. Yesterday Mr. Postman brought me a rather thick envelope containing a letter informing me that I could just go ahead and make an appointment to have the needed work done! Who would have thought. It took them less than four weeks to process my application, making me very surprised yet happy! So we called the workshop today, and was informed that their schedule was pretty much empty, and that all the needed bits and parts would be ordered today. As soon as the order arrives we'll be notified, and the work will begin. One step closer to Paris! Fantastic.

I won't go into further details on the last two events just yet, but I promise to tell you all about it in the beginning of May if everything goes according to the plan. I feel like I've just finished a very long and troublesome chapter of my life, and now I'm ready to start on a brand new one. It feels good, like I'm finally able to breathe!

18Mar/097

En bedre Permobil?

Idag har jeg vært på Hjelpemiddelsentralen, og som vanlig er jeg kjempefornøyd. Det de ikke klarer å utrette der, vel.. det tror jeg ikke er verdt å utrette. Denne gangen var det Permobilen som stod for tur, for jeg er ikke helt fornøyd med setet eller sittestillingen. Jeg kan ikke sette fingeren på hva det er, men jeg får vondt i nakken av lengre bruk, og det er blitt en vane å ta en Ibux på forhånd når jeg vet at jeg skal bruke den litt. Sånn skal det ikke være. Dessuten har det per idag ikke vært noen avstand mellom nakkestøtten og ryggen, så når jeg bruker hettegenser eller jakke, så blir hetta liggende som en krøll bak ryggen og nakken min - kanskje det er grunnen til at nakken min kapitulerer? Uansett, nå skal de fikse setet for meg, og kappe ryggen sånn at det blir mellomrom, og plass til å dra hetta ut bak. Da blir det vel bra! Dumt å ikke kunne bruke hettegensere som jeg er så glad i, eller en boblejakke som gjerne ikke har avtakbar hette, iallfall sånn som været pleier å være på denne tiden av året. Skal tilbake igjen i begynnelsen av april, og da skal det mekkes. Ikke er det lenge til heller. Gleder meg!

Ellers har jeg skaffet meg en time til linsesjekk! Jeg er klar over at man burde dra til linsesjekk én gang i året, men jeg tror ikke jeg har gjort det på tre, eller nærmere fire - og derfor tok jeg meg selv i nakken nå. Tviler egentlig på at styrken jeg bruker er korrekt lenger, og det igjen bidrar vel gjerne til at jeg blir sliten i både øynene og hodet. Unødvendig. Skal ta med meg brillene jeg kjøpte mens jeg bodde hjemme enda, og høre om jeg kanskje kan få meg et par briller som ikke krever 14 dagers tilvenning mellom hver gang jeg velger brillene foran linsene. Det er egentlig ganske bittert, for jeg betalte ikke mindre enn 4000,- kroner for dem, og de er virkelig ikke mye brukt - men hva nytter det når jeg føler meg både sjøsyk og full på en gang når jeg har dem på? Forbannede skjeve hornhinner.

Førstkommende mandag skal jeg forøvrig omsider klippe meg. Det blir ikke noe drastisk denne gangen heller, bare de vanlige 10 centimeterne av lengden, og så tror jeg at jeg går for en skrålugg. Nå har jeg omsider fått håret mitt til å ligge sånn noenlunde greit med sideskill, for etter altfor mange år med den samme kjedelige midtskillen gjør håret opprør når man plutselig bestemmer seg for å forandre frisyre. Når man da i tillegg har angst for hårprodukter som ekkel gelé, klissete spray eller.. ugh.. paste, så har håret fullstendig kontroll over en - og sånn er det med meg. Ikke pokker om jeg skal klisse stasj i håret mitt for å få det til å ligge som jeg vil! Da får det heller bare leve sitt eget liv, det vokser i det minste som ugress.

Har jeg vært flink? Ja. Wink