dysfunksjonell.no
31Dec/160

What did 2016 bring?

Jeg kan begynne årets siste innlegg med en kjapp oppsummering: 2016 har vært det verste drittåret i manns minne, og selv om det har skjedd små drypp av positive ting her og der, så kommer jeg kun til å tenke tilbake på 2016 med sorg, frustrasjon og sinne.

Jeg hadde intensjoner, også i år, om å bli en bedre blogger. Slik gikk det ikke. Det ble ikke mer enn 28 innlegg i 2016. Jeg hadde intensjoner, også i år, om å få livet mitt litt mer på skinner. Der skjedde det endringer, først til det verre, så til det bedre, før deler av det kollapset igjen. Jeg hadde nok intensjoner, på et eller annet plan, om å drikke mindre, spare penger og bli mer fornuftig. Heller ikke der kan jeg skryte på meg noe. Å lage den årlige oppsummeringen uten å ha skrevet innlegg å linke til er egentlig litt bedrøvelig, men for min egen del skal jeg likevel forsøke å dra frem høydepunktene fra året som har gått.

Også i år har det vært relativt høy partyfaktor med mye alkohol, kanskje litt i overkant mye, men det har også blitt smidd nye vennskap, vært noe klining, og jeg har gjort ting jeg er minst like flau, som stolt over. +1 til meg.

Én ting vet jeg om 2017; jeg skal reise til Irland igjen.

  • Da jeg i starten av 2016 fikk influensa, og ble lagt inn på St. Olavs med en feber på 41,5 skjønte jeg at dette året kom til å bli spesielt på en eller annen måte. Jeg skrev om sykehusoppholdet som jeg nesten ikke skulle komme fra med livet i behold, og bestemte meg allerede da for at St. Olavs ikke skal få lov til å slukke livsgnisten min.
  • Hvem satt på første benk i Trondheim Spektrum da Michael McIntyre gjestet Trondheim for andre gang? Det gjorde jeg!
  • Jeg tok inspirasjonen og nerdingen til nye høyder da jeg bestemte meg for å kjøpe en Silhouette Portrait, utelukkende for å lage klistremerker til Gillioen min. Kanskje viktigere; klistremerker som var spesialtilpasset kalendersidene jeg designer.
  • Når våren kom fikk jeg ånden over meg, sammen med en forkjølelse, og ble supermotivert til å studere. Ikke spør. Jeg bestemte meg iallfall for å søke på en bachelor i Psykologi. Jeg gjorde et iherdig forsøk på å øke mulighetene til å få meg en fremtidig jobb, men igjen viste NAV at det de er best på er å stikke kjepper i hjulene til folk.
  • Jeg sendte inn en søknad til et TV-program, og kom helt til siste auditionrunde før jeg ble stemplet som ikke interessant nok. Jeg traff igjen han som fikk hjertet til å slå litt ekstra i fjor, og ..gjorde ting jeg kanskje burde ha latt være?
  • Tilbake i Trondheim Spektrum fikk jeg også gleden av å oppleve Dara O'Briain, et fyrverkeri av en Ire, og jeg fikk til og med æren av å være med på å sette sammen en historie.
  • Med god hjelp fra en av assistentene mine (and partner in crime) fikk jeg smakt jelly shots for aller første gang, riktignok med noe varierende resultat. Har vel i grunn likevel konkludert med at blåbærgelé med Smirnoff Blueberry Twist, og colagelé med Captain Morgan Spiced Rum, er den beste unnskyldningen noensinne for å lage gelé på en helt vanlig ..onsdag. Jeg liker ikke engang gelé!
  • Jeg ble stemplet som «VANSKELIG», sannsynligvis nettopp som dette; med store bokstaver, av en rimelig stor og tilsynelatende seriøs BPA-leverandør. Noe som senere viste seg å lage store bølger i livet mitt, bølger jeg absolutt kunne vært foruten. At alt sammen var basert på løgn var det ikke så mange som brydde seg nevneverdig mye om.
  • Jeg bestemte meg for å ta tak i ting, ordne opp i leiligheten min, og begynte å leke interiørdesigner (med varierende hell).
  • Jeg fikk besøk av min kjære søster, og sammen gjorde vi byen utrygg!
  • Når sommeren var på hell, og juli nesten over, knakk jeg.. og visste ikke hvordan jeg skulle komme meg opp av myra jeg hadde gått meg fast i. Jeg hadde mistet sommeren min, årstiden som betyr så mye for meg, for humøret og psyken min.
  • Jeg ble spurt om jeg ville være med i en «reklamefilm», og ble ferdig med innspillingen på min location en sen sommerkveld. På tur hjem var jeg vitne til en nydelig solnedgang, med Tyholttårnet i forgrunn.
  • Så kom august, og jeg ble 37 år. Hvem skulle vel trodd at det kom til å skje, jeg som ikke skulle bli mer enn usle to år. Jeg fikk besøk av mine fantastiske tantebarn, vi drakk øl og spilte brettspill.
  • Tilbake i Olavshallen så jeg Chippendales for tredje gang, og selv om jeg nå kanskje vil si at jeg ikke trenger se dem flere ganger, er det like kult å bli gjenkjent av gutta som treffer millioner av gale kvinnemennesker på verdensbasis hvert år. Samlingen av kyss vokser stadig, og i tillegg til en istykkerrevet singlet ble det bilder også i år. Billy Jeffrey er jo bare den beste!
  • Idéen om en bachelor gikk føyken da jeg ikke kom inn på NTNU, angivelig fordi jeg ikke hadde nok matematikk fra videregående til å kunne skilte med generell studiekompetanse, og startet prosessen med å finne ut av hvor feilen lå. Etter mange e-poster frem og tilbake, en flott assisterende rektor ved min gamle videregående skole, og en god dose flaks.. har jeg nå et riktig, og komplett kompetansebevis i mitt eie.
  • Halloween kom, med fest og fyll.. og med god hjelp fra gode venner overvant jeg frykten for å dra ut på egen hånd. Blodtørstig, sliten og takknemlig dro jeg hjem med en sterk følelse av at jeg har et mye større nettverk i Trondheim enn jeg har trodd.
  • På Solsiden møtte jeg gutta fra Radioresepsjonen igjen, seks år senere husket de meg fremdeles.
  • Jeg klarte, med god hjelp fra en sunnmørsk kamerat, å skaffe meg billetter til en av de to konsertene Dream Theater skal spille i Trondheim i februar. Dette førte til at jeg fant igjen en gammel brevvenn som jeg ikke har snakket med siden jeg var 14-15 år, og kunne blåse nytt liv i et gammelt vennskap.
  • Jeg hadde tidenes migreneanfall, som førte til besøk av både ambulansepersonell og legebil.
  • Som om ikke 2016 hadde vært ille nok, ble jeg syk igjen. For tredje gang.
  • Det aller siste høydepunktet for 2016 er alle konsertopplevelsene jeg har hatt. Selv om året virkelig har gått meg i mot, og jeg har måttet la noen billetter gå til spille, har jeg fått med meg mange fantastiske band i år. Jeg har sett Kamelot, Amaranthe, Aurora, Karpe Diem, Seigmen, Twilight Force, Sonata Arctica, Kvelertak, Kent, CC Cowboys, Sivert Høyem, Valentourettes, Return, Stage Dolls, og til slutt BigBang. Ikke bare har jeg minnene, men også trommestikker, plektere, settlister, og mange t-skjorter - opplevelser som har betydd, og fortsetter å bety absolutt alt for meg.
  • MacBook Pro 13" in tha hooouse!
  • Og siden 2016 virkelig ikke hadde tenkt å gi seg, så ble jeg syk en fjerde gang.

New Years Eve

Photo: New Year's Eve

31Dec/150

What did 2015 bring?

Så er det atter en gang på tide å skrive om året som har gått, mens rakettene smeller av i tide og utide, fem og en halv time for tidlig. I år som i fjor. Denne gangen har jeg sendt vekk min skuddredde lille Cudaball, så han koser seg på landet hvor han ikke behøver være redd for tredje verdenskrig har satt i gang over hodet på ham. Selv har jeg ingen planer om fest, og sitter hjemme foran dataen mens vinden rister i husveggene.

Jeg har vel ikke vært like flink til å blogge som jeg hadde ambisjoner om, men det har iallfall blitt bedre - og det er jo i det minste noe med hele 49 innlegg i år. Mellom alle disse punktene har det vært en hel del alkohol, høy partyfaktor, noe klining, og ellers hendelser som egner seg bedre som falmende minner enn forevigelse på Internett. Mange fler innlegg har blitt skrevet, men ikke alle har blitt publisert.. og noen er bare for mine øyne.

Jeg har endret meg mye i løpet av 2015, kan hende på både godt og vondt, men jeg velger å kalle det en positiv utvikling. Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker, jeg har opplevd mye bra og noe dårlig. Jeg blir fortsatt forundret over hvor hjernedøde enkelte mennesker er, og likedan hvor fantastiske andre igjen kan være. Jeg gleder meg over de små tingene, og tror vel bestemt at 2016 blir et bra år.

  • 2014 startet jeg med å innse at jeg nok kunne legge sminkebloggingen på hylla, noe som var veldig vemodig da jeg ble nødt til å vinke ufrivillig farvel til nok en av mine store lidenskaper.
  • Etter mye om og men svelget jeg et par prinsipper, og bestemte meg for å likevel lese «50 Shades of Grey»..
  • ..og fikk en splitter ny Kindle Paperwhite i julegave av mamma.
  • Voksenpoengene rullet på når jeg anskaffet meg starten på et skikkelig servise, og dessuten lameller foran vinduene!
  • Min kjære venn André gjenopptok gjestebloggingen for en kort periode.
  • Min poetiske side ble fremtvunget av regjeringens bestemmelser om å skattelegge uføretrygden, som førte til en real knekk i økonomien min.
  • Jeg var på kinopremieren av «50 Shades of Grey», drakk meg dritings på tyrkere og kasta opp i senga..
  • Jeg traff Prepple Houmb, og Viktoria Winge sa jeg hadde kule tatoveringer.
  • Mangelen på assistenter hold på å ta knekken på meg.
  • Deretter holdt ignorante og ubetenksomme folk å ta knekken på meg.
  • Jeg startet på mitt største tatoveringsprosjekt hittil!
  • Jeg traff Jan Thomas!
  • En barndsomsdrøm ble sann da jeg fikk oppleve Roxette live.
  • Så tatoverte jeg meg igjen, denne gangen på sleeven min - og fikk shoutout av selveste Mika Liias!
  • Årets EU-kontroll gikk over all forventning, og jeg hadde en fantastisk uke hjemme i nord.
  • Med Filofax, og senere Gillio, som ny lidenskap blomstret kreativiteten.
  • Jeg ble 36 år, forelsket meg i en sveitser, og klina så heftig med en 23-åring at leppa sprakk. på samme helg.
  • Jeg ble nostalgisk..
  • ..og handla sminke igjen.
  • Så fikk jeg æren av å oppleve Nightwish fra første rad, og hadde sviende kinn i tre hele dager etter pyroen!
  • Chippendalesgutta var minst like sexy som i 2014, og også i år ble det et kyss eller tre.
  • Jeg bestemte meg omsider for å oppgradere til en iPhone 6S.
  • Jeg møtte en spesiell en..
  • Morten Abel spilte i Olavshallen, og hadde med seg en dritsexy mann fra andre siden av dammen!
  • Min indre gangster gav seg til kjenne, og jeg kjøpte meg Timberlands.
  • Jeg dro på Samfundet for å se InFlames, i god tro om at jeg ville få bedre behandling enn sist.. bare for å innse at jeg ikke kommer til å bruke en eneste krone mer der noensinne.
  • Halloween ble feiret på D12 også i år, denne gangen utkledt som hunndjevel - angivelig veldig passende.
  • Etsy-butikken min så dagens lys!
  • Jeg hadde oppturer, og tilsvarende nedturer.
  • Jeg gjorde et oppriktig hederlig forsøk på å blåse liv i adjektivkalenderen..
  • For fjerde gang kunne jeg oppleve DumDum Boys live, som holdt en helt fantastisk konsert på Byscenen. Evig fan!
  • Årets siste konsert ble med BigBang, som overrasket voldsomt med en heidundrende musikkopplevelse.
  • På årets siste tirsdag ble det altfor mye whiskey i glasset, og dagen derpå ble en real utfordring.

New Years Eve

Ønsker dere alle et fantastisk nyttår! Måtte 2016 bringe mer glede, mer alkohol og fler nye venner. Vær forsiktige, og hold dere trygge.

Photo: New Year's Eve

31Dec/140

What did 2014 bring?

Hvert år tar jeg frem innlegget fra forrige nyttårsaften for å se hva jeg skrev, og hvert år blir jeg omtrent like skuffet ..fordi året som gikk slett ikke ble som jeg håpet det skulle. 2014 ble egentlig intet unntak, men det ble et år med mange nye begynnelser, mange nye opplevelser, og noen avslutninger. Jeg var en elendig blogger med bare 24 innlegg totalt på et helt år, og selv om jeg ikke skal love noe som helst håper jeg at 2015 blir bedre på bloggfronten i det minste. Selv om jeg ikke har så mange innlegg å oppsummere året med - min egen feil, jeg vet - skal jeg forsøke å skrive et aldri så lite nyttårsinnlegg likevel.

  • Uten at jeg helt vet hvorfor startet jeg året med å selge min kjære lille MacBook Air, fordi jeg følte at jeg ikke trengte en laptop lenger. Det tok nøyaktig én dag før jeg faktisk hadde bruk for den igjen.
  • Jeg ble intervjuet i Adressa.
  • Plutselig gjenoppdaget jeg Filofax, og dermed var en ny lidenskap på plass.
  • .. i februar ble jeg syk, atter en gang.
  • Historien om Pelle Trygdebil tok en uventet retning, og jeg fant ut at jeg har venner som gjør det utroligste for meg!
  • Jeg fikk være skuespiller for en dag, sammen med Herbert Nordrum, i en dokumentarfilm om frihet.
  • Sju lapper fikk bein å gå på da jeg bestemte meg for å innlemme en Marantz Melody Media M-CR610 i familien.
  • Leiligheten min stod ferdig, jeg fikk nøklene mine og kunne omsider flytte inn på Ranheim!
  • Jeg dro til Oslo for å oppleve Sonisphere, og hadde en helt fantastisk tur hvor høydepunktet var et gjensyn med Metallica ..
  • .. og uka etter fikk jeg oppleve Kamelot på nært hold, og har både trommestikke og plekter stående i hylla!
  • Så kom tiden for den årlige «EU-kontrollen» på Nordlandssykehuset ..
  • .. deretter kom tungsinnet.
  • Så ble jeg 35, og dagen ble feiret med tatoveringstime, bytur og nattevandring!
  • Jeg bestemte meg for å få med meg Chippendales Forever Sexy World Tour 2014, og la meg bare si at det var rimelig gøy å bli kysset av fire heite Chippendales!
  • Lattermusklene ble trimmet av gutta i Honningsvågrevyen.
  • Og tårene rant da det var på tide å si farvel til de kjente og kjære karakterene fra The Hobbit trilogien.
  • Helt på tampen av 2014 ble jeg invitert på middag hos mine fantastiske naboer, og kunne nyte himmelsk kalkun før det ble på tide å takke for det gamle året og ønske det nye velkommen.

I tillegg til denne korte oppsummeringen har det skjedd mye i livet mitt gjennom året som har gått som jeg åpenbart ikke har skrevet om, både på godt og vondt, men kort fortalt trives jeg i leiligheten min, jeg er fortsatt singel og lever livet mitt sånn det var ment. Jeg er sosial, jeg er med på ting, jeg opplever det jeg har lyst til, jeg blir kjent med nye mennesker, og innimellom drikker jeg litt for mye. Angsten har vært fraværende lenge, selv om jeg kan kjenne at det stikker litt en sjelden gang, og selv om jeg ærlig talt kunne gitt mye for en pause.. har jeg det veldig bra, og jeg har mange å takke for det.

I år skal jeg ikke skåle, ei heller komme med formaninger for det nye året, men jeg vil ønske de av dere som fortsatt henger med et riktig godt nyttår. Ta vare på hverandre, og vær ikke redd for å være der for dine medmennesker, om så bare med noen fine ord eller en klem, det betyr så uendelig mye.

New Years Eve

Ha et riktig fantastisk 2015

Photo: New Year's Eve

31Dec/130

What did 2013 bring?

Jeg har skrevet disse innleggene i et par år nå, selv om dette blir mitt første på norsk. Akkurat som jeg forutså for et års tid siden ble 2013 en eneste stor nedtur. På en måte. Jeg har grått mange tårer, slitt mye med angst, og sett lysglimt i enden av tunnelene som har stått foran meg mang en gang i løpet av dette året. Det har vært svart. Det har vært grått. Det har vært uendelig mange nyanser av alt i mellom. 2014 er tiden for en ny start, en ny begynnelse, en bok med blanke ark.

Jeg kan ikke annet enn å takke dere igjen, mine kjære gamle lesere og alle mine nye. Jeg setter utrolig stor pris på at dere gidder å henge med meg, og at dere fortsatt bidrar til at jeg klarer å holde hodet over vannet når det stormer som verst rundt meg. Tusen takk til alle dere som tror på meg, som gir meg sjanser jeg ikke ville vært foruten, som får meg til å smile når jeg helst bare vil grine - og som får meg til å føle meg elsket, tross alt. Dere er alle verdt deres vekt i gull, og uten dere hadde hverdagen min vært uendelig grå.

Som i tidligere år hever jeg glasset mitt til en skål for dere alle, og ønsker dere alt godt for året som kommer. 2014 skal bli en ny begynnelse, en ny sjanse, og jeg har trua på at det bare vil gå oppover herfra. Selv skal jeg prøve å bli flinkere til å blogge igjen, og når jeg har kommet meg på plass i den nye leiligheten min skal jeg begynne å planlegge mål jeg skal nå fremover. Livet er nemlig for kort til å sitte inne, og glane i veggen! Ha et riktig godt nyttår, alle sammen.

New Years Eve

Ha et riktig fantastisk 2014

Photo: New Year's Eve