dysfunksjonell.no
12Jul/122

Sommerferie 2012

Akkurat nå befinner jeg meg på det blide sørland, nærmere bestemt i Evje og Hornnes kommune. Øyvind hadde siste arbeidsdag før ferien på fredag som var, og vi hadde bestemt oss for å dra på hundeutstilling på Vestnes i Romsdal samme helg. Når man tar tre uker ferie tar man ting litt på sparket, man er litt spontan, og brått ble det bestemt at vi skulle kjøre sammen med to andre hundefamilier mot sørlandet, og trippelutstillingen som holdes denne helgen. Jeg syns det var veldig greit å slippe fem timer ekstra i bil hver vei ved å kjøre hjem til Trondheim før vi satte kursen mot sørlandet, men det var likevel leit at jeg måtte bryte en avtale.

Tenk det, vi kjørte altså fra Vestnes til Gjøvik, campet på Sveastranda Camping (i et fryktelig regnvær) for ei natt, før vi handlet det aller nødvendigste på Gjøvik og satte kursen mot Evje og Hornnes - for å dra på valpeshow med Felix. Gale mennesker! Selvfølgelig skjer det alltid noe når vi er på tur, det er bare sånn det er, og da vi var utenfor Skien fikk vi biltrøbbel igjen. Akkurat det samme som skjedde på Autobahn i Tyskland for to år siden, da vi skulle til Paris. Vi fikk ringt NAF, ble eskortert til Skien av Viking, og bestemte oss for å ta ei natt der i påvente av at Chryslerverkstedet der kunne sjekke og se om de kunne finne noe feil. Vi fant en liten campingplass kalt Gåsodden Camping med nydelig utsikt, og fikk parkert vogna. Været var heldigvis herlig! Mat fant vi på Bergbys, lakseburger av Salmalaks er ikke å forakte, og på Meny fant vi faktisk Angus Beef. På Gåsodden var det heller ikke fritt for action, med overflod av ekle brunsnegler og en meget hissig Herr Padde som overhodet ikke ville la seg fotografere, og like gjerne forsøkte seg på overfall.

Gaasodden CampingGåsodden Camping

Morgenen etter var det bare å komme seg opp og ned til Telemark Bil for å se om de hadde tid til å sjekke bilen. Dessverre fant de ingen åpenbare feil, men vi fikk byttet veivsensoren (siden det i følge google kunne hjelpe). Siden det ikke går an å teste noe slikt hadde vi ikke annet valg enn å hive oss i bilen, krysse fingre og poter, og sette kursen mot Hornnes Camping hvor vi hadde folk som ventet på oss. Heldigvis gikk det uten problem, og vi kjørte inn på plassen på tirsdag kveld.

Det er utrolig hvor sosialt det er å drive med hund, og jeg er utrolig glad for alle vi har blitt kjent med på disse to årene vi har drevet med utstilling. Været her på Hornnes har ikke vært det beste, sola er visst litt sjenert, men for første gang på så lenge jeg kan huske nyter jeg ferien og koser meg uten å føle meg stresset på noe vis. Jeg, som aldri skulle drive med sånn der camping iallfall. På lørdag debuterer Felix i valperingen, og jeg er kjempespent på hvordan det kommer til å gå. Han vokser som bare det, og er en smule hengslete for tiden. Fargen hans har endret seg mye, og det er ikke lenger noen tvil om at han er creme og hvit. Pelsen vokser, og han har blitt mye kraftigere bare den siste uka. Rart hvordan sånne småttiser utvikler seg i rekordfart - kryss fingrene for oss på lørdag og søndag!

..in English

We've gone camping, and at the moment we're staying at Hornnes Camping in the southern part of Norway. Last Saturday we attended a dog show at Vestnes, and spontaneously decided to drive from there to Evje and Hornnes with two other families instead of driving the extra five hours back to Trondheim and then driving all the way down south alone. We drove from Vestnes to Gjøvik, where we spent the night in pouring rain at Sveastranda Camping, before we kept going.. until we reached Skien. Well, almost. Our car started experiencing the same car trouble we had in Germany two years ago, and we had to spend the night at Gåsodden Camping, while waiting for the repair shop to open the next morning. No obvious errors where found, but we changed a part (according to google it might just work), but since there was no way of actually checking if it had worked we crossed our fingers and left Skien. Tuesday evening we finally arrived at Hornnes Camping!

This weekend is Felix' debut in the show ring, and I'm very excited to see how it goes. He's developing with the speed of lightning, and he's got the cutest spots all across his back. Root for us, will ya?

Foto © Shamini Thevarajah 2012

2Jul/123

Goodbye Steigen, Hello Trondheim!

Plutselig var det mandag igjen, og mye har skjedd den siste uka. Jeg hater å sitte hjemme og glane i veggen, men samtidig hender det at det blir litt i overkant mye av det gode. Iallfall når man skal farte landet rundt. Forrige mandag hadde jeg time på Nordlandssykehuset (ref. her), og vi satte kursen nordover på fredag. Bilturen helt hjem tar ca. 13 timer, need I say more? Bah. Dette har jeg uansett skrevet om før. Innleggelsen på Nordlandssykehuset gikk over all forventning! Jeg har fått den årlige helsesjekken min, og den bekreftet det jeg trodde: jeg er fortsatt stabil (sjekket via røntgen, spirometri, blodprøver og O2/CO2-måling). Ingen endringer ble foretatt. Deilig. Som en liten bonus fikk jeg komplimenter for øynene mine to ganger, og det veide i grunn opp for at jeg måtte vise frem rumpa mi til den relativt unge, mannlige radiologen.

Selve turen til Steigen gikk uten problemer, selv om det var ubeskrivelig langt. Da vi hadde passert Fauske og begynte på den lange strekningen mot avkjørselen til R835, hadde det vært en ulykke i en av tunnelene. To biler hadde kollidert fordi den ene sjåføren hadde sovna ved rattet, og det hadde tydeligvis skjedd like før vi passerte. Ganske skummelt egentlig. Det var utrolig fint å komme ut av Steigentunnelen i Forsan, se det velkjente Hamarøyskaftet og den fantastiske midnattsola igjen! Turen hjem føltes enda lenger, og var veldig lite begivenhetsrik egentlig.

Mens jeg har vært borte har det skjedd endel ting med bloggen. Jeg har opprettet nytt domene, fått flyttet bloggen og stortrives med endringene så langt. På grunn av disse endringene har det vært noen dager med nedetid, men jeg håper jo dere vil oppdatere de linkene dere måtte ha, samt eventuelle bokmerker. Jeg har lenge tenkt på å bytte domene, men jeg har liksom ikke fått ut fingeren før nå. Ting tar tid med meg. Bloggen ellers er den samme som før, iallfall inntil videre. Jeg har valgt å beholde endel av bloggen på engelsk, rett og slett fordi det skal være mulig for ikke-norske å navigere seg gjennom kategorier, tags og menyer. En enorm takk til NordkappNett for absolutt all hjelp!

Denne uka har iallfall flydd, og selv om det var fint å være hjemme hos mamma og pappa igjen og å oppleve den deilige nordlandssommeren igjen, er det virkelig godt å være hjemme igjen.

..in English

I've been traveling a lot the past week: Trondheim-Steigen, Steigen-Bodø, Bodø-Steigen, Steigen-Trondheim. I had to go to Bodø for the annual checkup at Nordlandssykehuset, and it went easy as pie. My condition is stable just as I thought, confirmed by x-rays, spirometry, blood work and by measuring my O2/CO2 levels. As a little bonus I received compliments on my eyes twice, which kind of counteracted the fact that I had to flash my butt for the relatively young male radiologist. The trip itself was incredibly long, although free of hassle, and it was simply amazing seeing the midnight sun again! The week flew by and even though it was nice seeing my mom and dad again, and experiencing the wonderful northern summer, I appreciate being back home.

While I was gone I've had some changes done to my blog. I've registered a new domain, and because of these changes I've had a few days of downtime. I hope you'll take the time to update your links and any bookmarks you might have! Apart from changing the address the blog remains the same, and I've chosen to keep the categories, tags and menus in English to make it easier to navigate for everyone. Let me know if something doesn't work, will you?

25Jun/1210

Midtsommer i Steigen

Klokka har akkurat tippet midnatt, og jeg sitter midt i stua hos foreldrene mine. I Steigen. Jeg burde egentlig klappe sammen laptoppen og komme meg til sengs, men jeg vet at jeg ikke får sove nå likevel. Jeg at jeg må opp igjen i fem-tiden, og stressoving er virkelig ikke noe for meg. Vi har vært uhyre heldige med været, og har hatt to nydelige dager i nord med sol og fin temperatur. Sankthansaften ble feiret med bål, grillmat, god drikke i glasset og gode venners selskap i fjæra (selvsagt også med myggen, knotten, måkene og den mektige havørna). Akkurat da var det godt å være hjemme igjen. Midnattsola har skint for meg, og hundene har storkost seg med å springe løse i fjæra, badet i fjorden og boltret seg i lyngen. Livet blir ikke stort bedre enn det.

Xina Cross Country og Venjan's Lille Hinkel PinkelXina Cross Country · Venjan's Lille Hinkel Pinkel

Xina Cross CountryXina Cross Country

Venjan's Lille Hinkel PinkelVenjan's Lille Hinkel Pinkel

Samtidig syns jeg det er fryktelig leit å komme hjem på «ferie» og oppleve at folk man er oppvokst sammen med ikke engang hilser på en. Jeg skjønner liksom ikke greia? Jeg hilser alltid på folk jeg kjenner, uansett hvor lenge siden det er jeg så dem sist, og slår gjerne av en prat. I går var jeg en tur på butikken, det som pleide å være møtepunktet for de aller fleste. Stort sett alle kjenner alle her, og naturlig nok var det mange gamle kjente på butikken. Kun to stykker hilste på meg, og det var først etter at jeg hadde sagt hei. Har jeg blitt ugjenkjennelig? Er jeg usynlig? Er det sånn det er å bli voksen?

..in English

It's a little past midnight and I'm sitting in the middle of my parents livingroom back home. I should have gone to bed already, but I'm unable to sleep now anyway. My alarm clock is set for 5:00 AM. The weather has been awesome, and we celebrated Midsummer with a bonfire with good friends (and of course mosquitos, seagulls and the mighty sea eagle). At that exact moment it was great being back home. I've enjoyed the midnight sun and the dogs have had a wonderful time, running loose on the beach, bathing in the fjord. Life doesn't get much better than that.

Foto © Shamini Thevarajah 2012

4Feb/128

I’m in England!

I'm actually on my way to bed now, a hotel bed in Finchley just north of London. Imagine that! I'm here with Øyvind, eagerly awaiting the morning when IMATS officially starts for us common people. I figured I'd blog a tiny little bit about our trip so far, as I'm usually doing an awesome job of forgetting all about blogging while away - but fear not, I'll do a more thorough post when I have the time. First of all, the hotel is really nice. Our room is big enough for me and my wheelchair, the bathroom is easy to access and quite large, and most things are within reach. Even the peephole! I'm amazed. The hotel restaurant is an authentic greek restaurant, and right outside our door we found a McDonalds, a Pizza Hut, and three other restaurants serving italian, mexican and french food. Could you ask for more?

We decided to venture out for a bit, and went to Brent Cross. Shopper's heaven? I didn't splurge too much, as I purchased the two new Dior Vernis in "504 Waterlily" and "694 Forget-Me-Not" at John Lewis - before I ventured on to Boots where I picked up two Rimmel Glam'Eyes HD palettes in "001 Black Cab" and "008 True Union Jack" (mostly because of the design), two L'Oreal Infallible in "016 Coconut Shake" and "021 Sahara Treasure", and a limited edition Philosophy Hope in a Jar moisturizer (15 ml as opposed to the regular 60 ml, perfect for testing purposes). Oh, and a rewards card! I have no idea what I'll use it for, as we don't have any Boots close by.. but I do love these neat plastic cards, you know.

Now I'm going to sleep and dream about tomorrow, when I'm going to IMATS to indulge in all kinds of makeup goodness. If you don't hear from me again I probably died from happiness (and superficialness) somewhere between the boots at Alexandra Palace.. Oh well, this is me signing out from Finchley. Good night!