dysfunksjonell.no
4Jul/103

NKK Dog Show in Trondheim

Today we went to Leangen Travbane to participate in our very first dog show with Theo! I felt a tad bit ambitious when I entered us for a NKK show as our first - but you have to start somewhere, right? The weather turned out to be perfect, and even though we forgot the most important thing (which, according to Theo, is the chicken), we had a great time! Theo placed 1. kval, 3. konk. I have no idea what these rankings are called in English, but first he was awarded with a red ribbon (1st place quality) which took us to the next round, and there he was awarded a yellow ribbon and 3rd place in Junior which I think is the Norwegian equivalent to the American Novice.

Young dog with very nice outline. Needs time to mature but has good quality. Lovely dark eye. Skull needs to fill. Well placed ears. Very good bone and feet. Top line is good. Excellent coat for the age. Lovely profile gait. A little weak in front.

Judge: Mr. Stephen Seymore

We're both really happy about his critiques, and proud of both him and ourselves, so now we're planning to attend the next show in late August! It was so nice seeing Heidi again, and of course her gorgeous dogs - and meeting Vanja too. Now we'll just have to keep training! I was a little worried that Theo would find the whole ordeal stressful and scary, but it didn't take long before it looked like he'd done it a hundred times before. So confident and relaxed, just taking in all the new impressions. Such a sweetheart!

I've gotten so much nice feedback from people today, praising us and Theo, and I really appreciate it. Thank you all! Who would have thought I'd be bitten by the show bug.. again? Razz

28Oct/0910

Bare 4 dager igjen!

Av ulike årsaker føler jeg ikke at jeg kan dele tankene mine her, så for en gangs skyld kan jeg ikke skrive meg til bedre tanker. Jeg har aller mest lyst til å knuse noe, rive meg i håret og hyle høyt. Tiltak. Jeg orker ikke, orker liksom ingenting. Nå er jeg syk på 5. uka, og jeg er rimelig sikker på at det kommer av at jeg ikke har det spesielt bra for tiden. Immunforsvaret og psyken min henger sammen, og jeg takler ikke alt stresset og frustrasjonen som truer med å kvele meg her. Jeg er oppriktig lei meg for at venner jeg virkelig trodde var venner slett ikke er venner likevel, when push comes to shove. Kanskje like greit.

Søndag som kommer er lys- og holdepunktet mitt for tiden. Har shoppa endel i det siste, og det kommer kanskje ikke som noe stort sjokk. Det som derimot kanskje er sjokkerende er at det ikke handler om sminke eller andre "leker", men skikkelige leker og utstyr.. til en liten valp. For på søndag kommer han endelig hjem. Idag kom valpegården hans, en sammenleggbar sak fra M&M Pet Products som ser kjempeflott ut. Reisebaggen hans har jeg allerede vist frem, og på skrivebordet ligger det halsbånd med navnetag, kobbel, sele, poser, skåler til mat og vann, og snart dumper det ned noe annet småtteri i postkassen fra Canis.no.

Photo © Canis.no

20Oct/090

Snart 11 dager

Jeg kikker på klokka. Om 2 timer og 50 minutter er det bare 11 dager igjen. 11 dager. De lengste 11 dagene noensinne. Jeg prøver å få tiden til å gå ved å lage en liten webside. Overraskende nok har jeg ikke glemt gamle kunster, og det går relativt problemfritt å sette sammen en enkel liten side med avrundede hjørner. Relativt, fordi jeg må trø til med en liten dose feilsøk før hjørnene bestemmer seg for å adlyde meg, og bli avrundede. Å lage en side tar dog ikke lang tid. Kanskje en halvtime inkludert tiden det tar meg å feilsøke. Og det er fortsatt .. snart 11 dager igjen. Jeg har liksom ikke så voldsomt mye info å putte inn på siden enda, så det blir mest bare et slags design - men mye er gjort når fargene og layouten er på plass! Licota får creds for fargene, det var hun som satte meg på idéen. Og godt er forresten det, ellers hadde den nok blitt blå som de fleste andre websider jeg tryller frem.

Snart 11 dager igjen.

16Oct/091

Om bare 16 dager!

For ganske nøyaktig et år siden begynte jeg på min agenda om å få Øyvind like interessert i å skaffe en liten hundevalp som det jeg var. På den tiden bodde vi i en leilighet hvor huseier ikke ville tillate kjæledyr, så det ble bare med snakket. Det kommende året ble det lest mye, og jeg bestemte meg raskt for at det var en Kleinspitz jeg ville ha - både pga. størrelsen, rasebekrivelsen og ikke minst det utrolig flotte utseendet. I oktober 2008 var vi på besøk hos Lillian Myhre v/ Machiggian Pomeranian for å se på hundene hennes, og jeg ble ganske fort bergtatt av disse nydelige skapningene som passet meg kjempegodt tanke på størrelse. Tiden etter besøket vinglet jeg veldig mye frem og tilbake mellom de to rasene, men etter besøket hos Lillian hadde jeg vel egentlig bestemt meg for at jeg ville ha min egen lille Machiggian-valp dersom sjansen skulle by seg. Da vi kjøpte leilighet i juni var det ikke lenger noe som stod i veien for at det kunne bli valp i huset, og jeg tok kontakt med Lillian igjen for å høre om det kanskje var mulighet for å få kjøpe valp hos henne til rundt juletider. Dessverre var alle valpene bortlovet, og det så ikke ut som om at det ble noe i nærmeste fremtid heller. Da tispa jeg aller helst ville ha valp etter ble drektig ble jeg kjempeglad, men det ble fort klart at det var såpass mange interessenter på kullet at det var tvilsomt at det ble noe "tilovers" der heller.

I midten av september hadde vi besøk av søsteren min, mannen hennes og deres vesle Chihuahua Dennis - og at Dennis er en storsjarmør uten like trenger jeg vel neppe å fortelle. Personlig har jeg aldri vært noen stor fan av denne rasen, som i disse tider tradisjonelt er en såkalt "veskehund" som gjerne iføres klær av dens eier, men jeg må jo innrømme at jeg egentlig aldri har hatt noe med disse små hundene å gjøre. Derfor har Chihuahua ei heller vært i tankene mine når det har vært snakk om å kjøpe en valp - helt til Dennis sjarmerte meg fullstendig i kne. Han sier ikke et knyst, og er liten nok til at jeg ikke trenger å kjempe for å holde kontroll på ham. Han passer perfekt i fanget mitt, og trenger ikke det enorme pelsstellet som en Pomeranian og Kleinspitz krever. Så etter å ha hatt Dennis i hus i 4 dager begynte tanken på kanskje en Chihuahua var hunden for meg å forme seg i hodet mitt, og det var overhodet ikke nødvendig å overtale Øyvind på noe vis.

Ukene etter besøket har gått med til å gjøre research, og å finne mange potensielle oppdrettere. Selv om jeg ikke har planer om å avsløre så altfor mye akkurat nå, kan jeg jo fortelle at vi igår kjøpte et kjempefint halsbånd i brunt skinn, en tag med navn og telefonnummer for å henge på båndet, et kobbel, samt skåler til mat og vann. Alt er så utrolig lite! Vil du vite mer om hva som skjer? Vel.. heng med, det kommer oppdateringer fortløpende. Idag er det ikke mer enn 16 dager igjen til den magiske datoen, for iår kommer julaften tidlig til Solsiden!