dysfunksjonell.no
11Jul/170

Stemningsrapport fra Glasgow

Så sitter jeg er da, på hotellrommet og sturer. Hvorfor jeg sturer? Vel, jeg ble jo forkjølet i Irland, og når jeg blir forkjølet begynner jeg å hoste, og hoste fører til tette lunger fulle av slim - og uten nødvendige maskiner, vel, så får jeg ikke puste, og dermed fikk jeg oppleve sykehus i Skottland også. Nærmere bestemt Glasgow Royal Infirmary. Først ble det selvsagt en tur i ambulanse da, med fantastisk personell, og så tilbrakte jeg natta på GRI. Om vi skal se det positive i alt, og det er jeg jo tilhenger av, så fant jeg ut at man i Storbritannia faktisk kan bestille hjelpemidler på nett (og 800 kroner senere var jeg den lykkelige eier av et portabelt sug (som er på tur til hotellet med Royal Mail)). I tillegg ble jeg møtt av både ambulansepersonell og leger som mente at jeg kjenner kroppen min best selv og derfor kunne fortelle hva jeg hadde bruk for å ikke. Sykehus i Glasgow er slett ikke så verst, og jeg fikk jo den hjelpen jeg hadde behov for. Luft er virkelig ikke oppskrytt. Uansett, forkjølelsen sitter fremdeles i og hindrer meg i å gjøre de tingene jeg hadde planlagt. Jeg skulle egentlig til Auchentoshan i dag, men jeg har ikke sjans til å forlate hotellrommet og hostemaskina for lengre perioder, og holder på å kremte-hoste meg i hjel. Jeg håper formen er bedre i morgen, men tør sannelig ikke håpe, for denne uka har vært den kjipeste på lenge. Eller har det ikke skjedd en dritt. Virkelig ikke en dritt. Vi spiste til og med middagen på hotellet, den dyreste middagen hittil på turen.

Igjen, om vi skal se det positive i alt, blir sannsynligvis denne uka den billigste på hele turen. Jeg har forelsket meg i en ny kaffekjede: Tim Horton's, de har den beste Chai Latten og Timbits fra himmelen. Videre har jeg jo vært innom apoteket noen ganger i et tappert forsøk på å finne magiske remedier som kanskje kunne kurere meg, dog uten hell. Jeg rakk også innom Hard Rock Cafe for å plukke med meg de obligatoriske shotteglassene før forkjølelsen tok rotta på meg. Ellers? Svært lite.

3Apr/170

Forkjølelse nr. 1 2017

Ohoi! Je suis un peu malade. Jeg er litt usikker på hvorfor, men nå er jeg altså syk igjen. Det slo til på det mest upassende tidspunktet ever, ikke at det noen gang er passende å være syk, men nå hadde jeg planer om å dra ut i tillegg til at jeg skulle på min andre Kvelertak-konsert i forrige uke. Yup. Jeg følte meg litt "under the weather" på mandag, hadde vondt i hodet og sånn, og på tirsdag kom feberen for fulle mugger. Bortsett fra at det kiler litt i halsen, spesielt når jeg skal sove, blir det nok ikke noe ufrivillig sykehusopphold denne gangen.

Jeg tror forøvrig jeg har funnet meg ei veske (igjen) nå, denne gangen fra Kate Spade. Helt ærlig driter jeg langt i designere og den slags, men jeg trenger ei lita veske jeg kan bruke når jeg er ute. Jeg er dog kravstor. Jeg vil ha håndtak, helst avtagbar skulderreim, svart og så bør den tåle litt søl.. som det gjerne blir på byen, når folk heller øl på meg. Uansett, vi får se om de har den enda når jeg får penger på konto igjen.

What else? Spleisen min gjorde et hopp for noen dager siden, og plutselig var den oppe i hele 17 100 kroner! 60 mennesker har satt inn penger til meg for at jeg skal kunne komme meg til Irland, og jeg er så takknemlig at jeg ikke har ord. Som det ser ut nå blir det iallfall tur til Irland i løpet av sommeren, og jeg gleder meg helt vilt mye allerede. Jeg må bare få bestemt meg for når jeg skal reise, og muligens hvor lenge jeg skal bli, og så kan planleggingen starte!

Photo(s) © Kate Spade New York

12Dec/160

12. desember: Syk

Selvfølgelig kunne ikke 2016 gi seg uten å være litt jævligere, så her sitter jeg da, syk. Helt ærlig syns jeg vel jeg brukte opp kvoten min for flere år da jeg var skikkelig syk i januar, men tydeligvis er ikke 2016 helt enig i det eller. Jeg ble dårlig på lørdag morgen, hadde vondt i magen og kvalm som fy.. og etter det gikk det i grunn bare nedover. Heldigvis har jeg ikke sett noe til feberen, og jeg har det egentlig ganske bra - selv om det å være syk tar på psyken likevel. Det kjipeste var vel egentlig at jeg gikk glipp av lørdag på byen, og dermed også en avskjedsfest, men jeg tok ikke sjansen på å dra til meg fler basiller og bli sykere.

I morgen er det tirsdag, og jeg skal i møte med kommunen. Jeg liker ikke møter med kommunen. Ikke fordi Trondheim kommune ikke er snille med meg, for det er de i aller høyeste grad, men fordi jeg har så ekstremt dårlig erfaring fra hjemkommunen min. Fint at man skal ha traumer fra stedet man vokste opp, right? Uansett, jeg overlever vel det også. Jeg er i en veldig mye bedre situasjon nå enn jeg var sist jeg var i møte med dem, og håper de ser det samme. Når nyåret kommer er det forhåpentligvis slutt på de største problemene, slik at jeg igjen kan puste litt. Jeg håper iallfall det. Og håpet er lysegrønt, var det ikke sånn det var da?

22Mar/140

Kong Vinter, Kong Vinter

Hver gang jeg tenker at jeg skal ta meg selv i nakken og bli flinkere til å blogge igjen.. så skjer det noe, og tror du ikke jeg ble syk igjen? Jeg fikk knappe ti sykdomsfri dager før jeg våknet med tjukk hals, feber og elendighet - før det eskalerte med vondt i lungene, hoste og slim. Jeg er nesten frisk igjen nå, men det har tatt sin tid og vært uendelig slitsomt.. men nå har jeg brukt opp virkelig sykdomskvoten min for 2014 (og noen år frem i tid). Jeg mistenker at jeg våget meg utenfor døra for tidlig, før jeg hadde blitt skikkelig frisk, og at det var derfor det slo hardt tilbake. Derfor forblir jeg nå inne i varmen til jeg er skikkelig frisk!

I Trondheim har vi den siste ..uka snødd ned, sånn helt seriøst, så jeg har egentlig ikke så veldig mye valg - jeg kommer meg jo søren ikke ut? Tiden flyr, og nå er det bare fem dager igjen til overtakelse av leiligheten. Fem dager, det er helt absurd at tiden har gått så fort! Tenk, jeg har snart vært singel i et år allerede. På førstkommende tirsdag har jeg faktisk en avtale på Hjelpemiddelsentralen, og da skal utprøvingen av bil foretas! Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle få time så kjapt, så nå er jeg virkelig spent på om jeg kanskje får ny bil før sommeren. Baksiden av medaljen er jo at jeg nå har satt opp budsjett, og det er rent deprimerende. Jeg kommer ikke til å leve noe luksusliv i overskuelig fremtid iallfall, det er helt sikkert, og bilen bidrar ikke akkurat.

På tirsdag skrev Dagsavisen om Mari og den nye dokumentaren hun holder på med, og samtidig som det er ganske skummelt at den allerede får publisitet er jeg veldig stolt av henne - og av at jeg har fått æren av å være en del av den kommende filmen.

Ellers skjer det ikke så voldsomt mye egentlig. Jeg tenker stort sett bare på penger, overtakelsesdato og flytting - og håper ikke det tar så lang tid å komme seg i orden på Ranheim. Det er meldt strålende sol, blå himmel og nydelig vær, og det tar jeg som et godt tegn. Nå håper jeg bare denne forkjølelsen pakker sammen rotet sitt og drar snart, og at vi ikke sees igjen på rimelig lang tid.

Bloggurat

Photo(s) © Shamini Thevarajah 2014