dysfunksjonell.no
24Sep/1313

.. about beating that dead horse

Det hender jeg tenker at jeg bare burde la denne bloggen dø i all stillhet for så å erstatte den med en ny og spenstig en, og disse tankene melder seg kanskje spesielt når jeg leser gjennom gamle innlegg. Det burde egentlig foreligge forbud mot å lese gamle innlegg. Det burde også foreligge forbud mot å skrive om kliss, om kjærlighet, om følelser man innbiller seg at man har - for både den ene og den andre. Jeg leser gjennom gamle innlegg og blir flau. Jeg skammer meg. Jeg skjønner ikke at ikke de der velkjente mennene i hvite frakker har hentet meg for lenge siden!.. herlighet, for noen issues jeg har hatt opp igjennom årene jeg har blogget, skrevet dagbok, latt de forskrudde tankene mine fått feste på papir.

Jeg fant dog dette innlegget fra 2006, og selv nå - nesten nøyaktig 7 år senere - sitter jeg nok en gang her med akkurat samme følelse. Jeg vil være 16 år igjen. Jeg kjenner igjen tankene. Jeg kjenner igjen følelsene. Jeg kjenner det samme suget som jeg gjorde den gangen. Og samtidig? Samtidig ler jeg nesten hånende av meg selv. Det er jo overhodet ikke det jeg vil. Det er iallfall ikke det jeg sa for bare en drøy måned siden. Hva er det som feiler meg?

Voksen. Jeg fant et annet innlegg som jeg ikke gidder linke til, mest fordi det inneholdt en hel masse mas jeg ikke føler for å gjenta med lyset på, hvor jeg slåss med de samme tankene, den samme frykten for å bli alene her i Trondheim. Det er underlig hvordan jeg brått innser at jeg har vært her før, uten å engang huske at jeg var her, uten å huske at jeg faktisk kom meg ut av det med æra i behold - og at jeg mange begivenhetsrike (på godt og vondt) år senere helt sikkert klarer å komme meg like helskinnet gjennom det igjen?

Jeg finner innlegg med gamle sangsitater. Jeg finner sangene igjen på WiMP, spiller dem og lar meg overvelde av glemte følelser fra en svunnen tid. Vet ikke om jeg skal le eller gråte, eller om jeg bare skal ignorere det hele. Jeg vet ikke.

Jeg vet bare ikke.

Tagged as: 13 Comments
12Apr/1214

Sudden lack of inspiration (NO)

Jeg lider for tiden av et akutt tilfelle av skrivesperre, og eier ikke et fnugg av inspirasjon. Det er veldig frustrerende når jeg så gjerne vil blogge om noe, men hva hjelper vel det når hjernen har satt på håndbrekket? Kanskje det hjelper å skrive et innlegg på norsk, tenker jeg. Hvem vet? Det pleide iallfall å fungere mot skrivesperre. Påska er overstått, og i Trondheim har det snødd. Noe helt intenst mye. Jeg forventet nesten at julenissen skulle komme på besøk med pakker, reinsdyr og hele greia. Vent nå litt, jeg tror jo ikke på julenissen. Naiv som jeg er trodde jeg at vi var på nippet til å få vår, men dengang ei. Hallo? Vi skriver 12. april, for crying out loud! Hm, og mens jeg skriver dette titter kveldssolen frem. Ja, kanskje våren er i anmarsj likevel da?

Det mest begivenhetsrike som skjer i livet mitt for øyeblikket er at jeg teller timer til den 20., når kontoen min får et etterlengtet påfyll av kronasje. Jeg har egentlig ingenting spesielt i kikkerten denne måneden, da jeg ikke var fremsynt nok til å legge av penger i mars i påvente av M·A·C Trés Cheek, M·A·C In Extra Dimension og M·A·C Reel Sexy, og alle produktene jeg ville ha ble utsolgt på ca. fem minutter. Bah! Jaja, min egen feil, kan ikke skylde på noen andre. Midt i elendigheta lot min kjære meg bestille M·A·C Modern Mandarin (red orange) fra M·A·C Trés Cheek som påskegave fra ham, og det var absolutt en glede i skåret!
Jeg planlegger en tur innom Make Up Store for å handle noen småting, kanskje neste helg? Gleder meg voldsomt! Ønskelista bare vokser, så jeg må nok innom mer enn en gang. Fordelt over flere måneder, mener jeg. Jeg har også planer om å bestille én ting fra Obsessive Compulsive Cosmetics, om jeg bare husker det. Sugarpill har også et par ting jeg ønsker meg. Og Lime Crime? Det var den planen.

Jeg har lovet Marie at jeg skal sortere M·A·C-palettene mine, en jobb jeg har utsatt i lange tider. Jeg aner ikke hvorfor, jeg er jo neat-freak når det kommer til å ha orden i makeupen, men dette har altså sklidd helt ut. Jeg tror kanskje det handler litt om at jeg har to skuffer med øyenskygger som ikke har blitt «depotted» enda (og et par backups), i tillegg til en skuff med refills. Det betyr at jeg må estimere hvor de skal sitte i sin respektive palett, sånn at jeg slipper å omorganisere ALT neste gang jeg «depotter». Hvis jeg ikke kan få sortert dem korrekt etter farge, så kan det saktens bare være - så det blir litt av en jobb! Når det er unnagjort kommer de mange M·A·C-skyggene mine til å få mye mer kjærlighet enn de har gjort på lenge, og det blir veldig mye lettere å finne frem i galskapen. Kjenner jeg gleder meg allerede, så hvorfor er det så vanskelig å sette i gang?

Dagens Leksjon:

Det heter ikke «et palett», men en palett. «Palett» er et hankjønnsord, og skal bøyes som alle andre hankjønnsord; palett, paletten, paletter, palettene. Tror du meg ikke? Sjekk ordboka, det er helt sant.

Tagged as: 14 Comments
7Apr/100

Popcorn Indiana®

There's lots and lots of things going on in my life at the moment, and unfortunately I can't share even half of it yet. I will spill my beans soon, I promise! Yesterday was one of the most awesome, but at the same time one of the saddest days I've had in a long time. For the awesome part I'll tell you that we sold the Volvo 960, we rented out our parking space (since it's too small to fit our Chrysler Grand Voyager), and I got an e-mail which made me extremely happy. If I could have I would have danced and skipped around the apartment all night, just because.

Popcorn Indiana®Now, the awesomeness didn't stop there. I also got the sweetest tweet ever from a company in the US called Popcorn Indiana®. It was actually a pure coincidence that I discovered this brand, as I never ever buy bagged popcorn, but I found one single bag of Indiana Popcorn® Aged White Cheddar Kettle Corn at Ultra and decided to try it out. I'm a sucker for trying new kinds of snacks, and my god.. I absolutely loved it! It was fresh, crispy and sooo delicious. I went back looking for more without having any luck, so I started looking online. What else was there to do? I found that Popcorn Indiana® actually has an online store, but as many other US companies they don't offer international shipping. By coincident (again) I discovered that they also had a Twitter account, and an ongoing contest to reveal the 2010 Final Four Flavors Champion. I cast my vote for Aged White Cheddar, since it's the only flavor I've had the pleasure of tasting, but sadly it lost to Kettle Corn which was ultimately crowned champion. I started twittering with Popcorn Indiana®, which is one of the few brands on Twitter which actually replies to messages from their fans, and they told me about this new flavor called Cinnamon Sugar. Call me crazy, but seeing that I love everything cinnamon-ey it sounded extremely mouthwatering to me! Sadly it's not yet available on their website, so I asked them how I could get my paws on the goodness. They quickly tweeted me back, informing me that Cinnamon Sugar would possibly be available in Norway some time this summer, and that they had more awesome news for me - this is the message I received: "Since you've QUICKLY become one of our favorite Twitter friends we're going to get you some Cinnamon Sugar EARLY. Check your DMs!".

This is by far the nicest thing any company has ever done for me! I'm so grateful and honored that they would do such a thing for an ordinary girl living in a far, far away little country called Norway. I'll keep you posted, I promise you there will be pictures and a thorough review shortly after arrival.

It's not my place to talk about the sadness of yesterday, but my heart goes out to you.
My deepest condolences. I'm so, so sorry. Heart

Logo © Popcorn Indiana®

9Mar/100

Unpacking. Huh?

I've had a really productive day already. The time is only 3:57 PM and I've done a lot of things. I woke up a little before 9:00 AM, and that's a first for me! The weather has been very shifting, from sunny to rainy to minor blizzard. Fascinating. First I had a meeting with two caseworkers from the local authority concerning my personal assistance. I really dreaded it. I don't know why, it was more a formality than anything else, but I have such bad experience with the local authority from back home. I'm always anticipating a knife in my back the second I turn around - not a very healthy attitude, but it's the bad experience I tell you. The meeting went well, or at least I think it did, and as I already knew it was mostly a formality. Feels good to have it out of the way, so the next thing on my agenda is to try to obtain an answer regarding my "little secret". God, I hate waiting. I can't understand why everything has to go so slowly? I need an answer, damnit.

Apart from all that we've finally managed to clear the living room of boxes. Yes, after living here for seven months we still had three cardboard boxes standing behind the couch, and they've been bugging us both for a long time. Now they're all gone, and everything that was in them has either been thrown away, or put in its correct place. I even found my two Guinness mugs which I bought when I was in Dublin in 2006! Sometimes I think it would have been better just to throw away the boxes without looking in them first, but I would be throwing away a lot of things with memories attached to them - and I couldn't handle that. I'm a collector, or maybe a hoarder rather. Let's just blame it on the fact that I had to move from a house to an apartment, downgrading my space, which meant a lot less room to clutter up. And I'm not even a fan of knick-knacks, trinkets or ornaments!

It's been a long day, so I'm going to bed.
Happy 17th birthday, Aleksander! Best wishes on your day. Smile Heart