dysfunksjonell.no
23Jan/150

Sommerfugler, unevnelig lektyre og Cthulhu

Innimellom sier jeg høyt for meg selv at jeg nok er litt merkelig, for akkurat nå sitter jeg her og smiler for meg selv mens sommerfuglene flakser uhemmet i magen fordi jeg har minst fire lesere som fortsatt henger med, og som legger igjen fine kommentarer til meg - og det gjør meg umåtelig lykkelig! Dere rocker virkelig alle sammen, Pia, Nina, Linn og ikke minst Sindre. Grin Det fortjente til og med en emoji.

De siste ukene har det atter en gang egentlig bare vært stress og mas rundt meg. Jeg holder fortsatt på med disse assistentgreiene da, prøver å finne mange nok gode ansatte til at hverdagen min går rundt uten altfor mye tankevirksomhet og bekymringer. Dessverre ble det sånn at jeg hadde tre stykker ute av drift samtidig; to syke, og en langtidssykemeldt, og det var egentlig det siste jeg trenger. Det resulterte i at jeg blant annet måtte planlegge hva og hvor mye jeg drikker fordi jeg visste at jeg ikke kom meg på toalettet på åtte timer, og enhver klarer sikkert tenke seg til hvor utfordrende dét var på en skala fra 1 til 10. Jeg tenker vi sier omtrent 13, jeg. Dessuten «måtte» jeg legge meg innen klokka 23:00, og det i seg selv er jo rimelig kjipt når man er B-menneske som meg. #1st world problems

Det positive oppi alt dette er jo at jeg rett og slett ikke har hatt muligheten til å bruke penger på alt mulig tull, og økonomien er i skrivende stund iallfall på fote. Kanskje det var det som skulle til for å gi meg et lite, velment spark bak? Den stakkar Filofaxen min har vansmektet siden før jul, men nå har jeg printet og kuttet ferske kalendersider for et par måneder fremover, og jeg er igjen klar til å fylle sidene mine med morsomme happenings, stempler og fargeriker pennestrek. Jeg har til og med lest en og en halv bok på den fine Kindle Paperwhite-en jeg fikk av mamma, selv om jeg ikke har tenkt å snakke så mye om hvilke bøker det er jeg leser.. og jeg husker ikke sist jeg leste ut en bok. Fremskritt, og også en positiv bivirkning av å måtte legge seg før midnatt.

Skal vi se, hva mer kan jeg fortelle om? Hjernen min har en tendens til å gjemme alle de gode idéene jeg hadde før jeg satte meg ved datamaskina langt, langt bak i bevisstheten min - som jo resulterer i at jeg egentlig ikke har så mye informativt å melde når jeg faktisk sitter her. Nå ser jeg egentlig bare frem til at alle mine forlengede armer og bein, aka. assistenter, er tilbake på jobb sånn at jeg kan gjenoppta trenden med å dra på byen omtrent hver helg og blakke meg på CC istedet for sminke og dill til Filofaxen min. «Alle mine forlengede armer og bein» fikk meg forøvrig til å tenke på Cthulhu, av en eller annen merkelig grunn.