dysfunksjonell.no
23Feb/171

Dream Theater

På mandag gjestet selveste Dream Theater Trondheim, og jeg hadde billetter til en av deres to konserter, som forøvrig solgte ut på fire minutter (hvordan jeg klarte å få klørne i en billett, aner jeg ikke). At jeg overhodet kom meg på konsert var et slumptreff, men gjett om jeg er takknemlig for at det ordnet seg for meg! Bare for å toppe kvelden fikk jeg dessuten et «after show»-pass, og fikk æren av å hilse på alle bandmedlemmene etter at konserten var over. Jeg kan jo ikke stikke under en stol at jeg er spesielt svak for disse gitaristene, så da jeg fikk et plekter av John Petrucci var lykken fullkommen. Ja, jeg blir litt fjortis når det kommer til musikere. #sorrynotsorry

Se fler bilder her.

Hadde jeg visst hvor bra konserten ble, hadde jeg utvilsomt kjøpt billetter til både mandag og tirsdag til tross for at billetten kostet nesten 900,- kroner. Så verdt det! Dream Theater skuffet overhodet ikke, og spilte tre herlige timer (med bare en liten pause mellom settene). At Adressa anmeldte konserten med terningkast to er for meg ubegripelig, anmelderen kan umulig ha vært hverken våken, edru eller interessert i musikk overhodet.

Jeg fikk dessuten en selfie med Christer og Rayner fra Divided Multitude, som jeg har sett live to ganger tidligere, og to plekter til til samlingen min. Score! Sistnevnte bør du forøvrig absolutt sjekke ut om du er fan av progressiv metal.

Photo(s) © Shamini Thevarajah 2017

28Jan/170

OnklP og De Fjerne Slekningene

Jeg blir seriøst grinete når jeg blir nødt til å avlyse planer jeg har om å dra på konsert, men innimellom tar angsten litt overhånd og jeg blir i tvil om jeg skal dra eller finne på noe annet i stedet. Forrige helg skulle jeg egentlig se Raga Rockers på Byscenen, men valgte å selge billetten min siden influensaen hadde inntatt Trondheim med full kraft, og jeg fikk litt nok med fjorårets nær-døden-opplevelse. Om jeg angrer? Ja, klart det, men noen ganger må jeg nesten prioritere å overleve vinteren.

I går var det tid for årets andre konsert-happening, og denne gangen var det OnklP og De Fjerne Slektningene som skulle spille på Byscenen. Jeg elsker Byscenen, og jeg har mange magiske konsertminner derfra, men helt frem til bussen skulle gå kl. 21:26 var jeg usikker på om jeg skulle dra på konserten eller bare droppe den og tilbringe kvelden på stamstedet i stedet. Jeg sendte noen meldinger frem og tilbake med kveldens partner-in-crime, og til slutt bestemte jeg meg for å bare hoppe i det, ta bussen et stopp lengre enn jeg pleier og innta min faste plass foran scenen på Byscenen. La meg bare si at jeg ikke angrer! Selv om den idiotiske tåka satte konserten i fare, og førte til at OnklP og slekta gikk på scenen en time senere enn planlagt, ble kvelden helt perfekt.

En stor takk til OnklP, slekta og selvfølgelig Byscenen! Konsertåret 2017 har offisielt startet, og jeg vurderer sterkt å ta med meg et skikkelig kamera neste gang jeg skal oppleve et band eller en artist på nært hold.

Photo(s) © Shamini Thevarajah 2017

4Aug/160

Karpe Diem i Borggården 2016

På sett og vis savner jeg det å blogge - ja, det har visst blitt til blogging, det jeg driver med - på engelsk. Ikke fordi det gjør det spesielt mye lettere å sette ord på tankene mine, men kanskje fordi engelsk på en måte ligger mitt hjerte nærmere enn norsk.

I går var jeg på konsert i Borggården, det er jo Olavsfestdager igjen, og denne gangen så jeg Aurora og senere Karpe Diem. Jeg har egentlig ikke noe forhold til Aurora utover de sangene som blir spilt på radio, men det er ingen tvil om at jenta har talent. Det var likevel Karpe Diem jeg var der for å se, og de skuffet overhodet ikke. Borggården er nok ikke min favoritt når det kommer til konsertarena.. misforstå meg rett, det er en flott plass og de har gjort en god jobb med plassering av rullestoler, men lyden fra scenen treffer bygningene bakerst og slår tilbake som et dårlig ekko, noe jeg finner ekstremt forstyrrende. Dessuten sitter vi såpass utpå siden at eventuelle lyskastere på scenen treffer oss midt i øynene, og for min del er det oppskriften på migreneanfall fra helvete. Jeg hadde droppet konserten om det hadde vært dårlig vær, men det ble en fin kveld og temperaturen var ikke så verst. Takk til værgudene for det! Uansett, det var folk overalt, stemninga var god, og kvelden ble avsluttet med godt humør.

Karpe Diem

Jeg så Karpe Diem første gang på Samfundet i 2010, og det var ikke fritt for at jeg var en smule starstruck. Kan vel ikke si det samme om gårdagen, jeg er tydeligvis ikke fjortis lenger, men om sjansen byr seg igjen blir det nok fler konserter med Chirag og Magdi.

Photo(s) © Shamini Thevarajah 2016

8Jun/142

Kamelot, Byscenen Trondheim

I går hadde jeg en av mine kanskje feteste konsertopplevelser hittil, da jeg opplevde Kamelot på Byscenen her i Trondheim! Jeg er ekstremt dårlig på å følge med på hva som skjer i byen når det gjelder kultur og musikk, så jeg hadde ikke fått med meg at de skulle spille før en venninne gira meg opp til å dra. Jeg har aldri hørt noe særlig på Kamelot tidligere, men er stor fan av mange store Power Metal-band, og så ingen grunn til å sitte hjemme på en lørdagskveld. Dessuten spilte også Divided Multitude og Tellus Requiem, begge band fra Trondheim, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke var klar over at Trondheim hadde så bra band.

Siden jeg har ekstremt dårlig erfaring med konserter og plassering av rullestolbrukere (vi husker vel alle denne konsertopplevelsen?), bestemte jeg meg for å ta kontakt med arrangøren på forhånd og høre om jeg kunne få sitte sånn at jeg kunne se scenen og bandet - og fikk beskjed om å komme tidlig, så skulle de se hva de kunne ordne. Da jeg kom inn fikk jeg stille meg der jeg ville - altså fremst - bare litt utpå siden, og det passet meg utmerket. Ikke bare hadde jeg en vakt ved siden av meg gjennom hele konserten, jeg hadde også et lavt gjerde foran meg som ikke hindret sikten på noen måte, og jeg hadde kongeplass rett foran scenekanten!

Kamelot June 7th TrondheimPhoto(s) © Shamini Thevarajah 2014

Da konserten var over og Kamelot takket for seg, var jeg så heldig å få den ene trommestikka som konserten ble spilt med av gitarist Thomas Youngblood (som jeg dessverre ikke fikk noen gode bilder av), og dét var heftig. Fler andre konsertgjengere forsøkte å karre til seg trommestikka, men han sørget for at den ble min og jeg voktet den med livet. På toppen av det hele så C., assistent og venninne, et plekter som tidligere hadde truffet henne i hodet og havnet på gulvet. Fantastisk som hun er fikk hun tak i det og gav det til meg, så nå er jeg den lykkelige eier av både trommestikke og plekter - selv om trommestikka absolutt betyr mest.

For en opplevelse! Jeg har ikke ord. Stemninga var magisk, konserten var fantastisk, og å være så nærme bandet var iallfall amazing. Jeg må dermed rette en enormt stor takk til arrangør Eirik Tiller, for at jeg fikk lov til å oppleve konserten på virkelig nært hold, at jeg fikk en fantastisk opplevelse og et minne for livet. Han skal ha uendelig mye ros for utførelsen, og mange andre arrangører har enormt mye å lære av ham når det kommer til håndtering av rullestolbrukere på konsert. Kamelot har fått en fan for livet, og jeg gleder meg allerede til neste gang jeg kan se dem live - kanskje på Byscenen?