dysfunksjonell.no
19Jun/141

Om det å ha angst

30Oct/134

Jakten på de perfekte assistentene

Jeg har havnet litt bakpå med bloggingen min, rett og slett fordi jeg har hatt så hinsides vondt i hodet de siste.. to ukene. Jeg regner med at det er stressrelatert siden det skjer ganske mye for tiden, og angsten vil ikke la meg være i fred. Atarax er ingen løsning, så den ligger urørt i en skuff.

De siste ukene har i grunn gått med til å lese gjennom søknader, plukke ut potensielle kandidater for assistentstillingene mine, avholde intervjuer og bestemme hvem som skal få sjansen til å bli en del av assistentgjengen min. Det er utrolig krevende, men samtidig litt spennende og litt skummelt. Jeg er jo kanskje litt i overkant sosial, så akkurat det er ikke noe stort problem, men det er vanskelig.. av mangel på bedre ord, å skulle stole på nye, fremmede mennesker som skal bli en såpass stor del av livet mitt. Ikke bare må kjemien stemme, de må også ha egenskapene jeg ser etter og være mennesker jeg har lyst til være sammen med, og finne på ting med. Inni hodet mitt må det dessuten være mennesker som faktisk er i stand til, og kanskje viktigst av alt.. vil være der for meg om det virkelig trengs og jeg ikke har noen andre løsninger - jeg kan jo ikke være alene. Omveltningen er stor, og det er slett ikke hver dag jeg tror det er overkommelig engang, men etter å ha hatt noen intervjuer har jeg innsett at det finnes flotte mennesker der ute - og så lenge jeg klarer å stole på magefølelsen, så bør dette egentlig gå kjempebra.

Jeg gleder meg ikke så veldig til de kommende ukene, for nå er tiden inne for å starte opplæringen av de nye assistentene, men det er bare sånn det må være. Jeg skulle virkelig ønske at det gikk an å knipse i fingrene, så ville alle være inne i rutinene på magisk vis, og alt ville gå av seg selv. MEN.. for å fokusere på det positive; jeg tror det blir veldig bra, og i mellomtiden skal jeg fylle dagene mine med ting jeg kan leve på til vinteren er over, og vi går mot lysere tider igjen.