dysfunksjonell.no
14Dec/150

14. adjektiv: “Motivert”

Jeg kan ikke skryte på meg at jeg er så voldsomt motivert for tiden. Situasjonen min svinger mellom uholdbar og håpløs, og jeg lurer fortsatt på hva pokker det er jeg gjør galt. Nå har jeg heldigvis, etter et par telefonsamtaler, fått bekreftet at det ikke nødvendigvis er meg det er noe i veien med, men jeg kan ikke påstå at det endrer motivasjonen noe videre. Innimellom mister jeg all tro på menneskeheten, og ikke minst håpet om at ting skal falle på plass og ordne seg!.. og innimellom virkelig hater jeg å være meg. Det gjør ikke akkurat underverker for motivasjonen det heller.

Uansett, jeg hadde et intervju i dag og skal ha tre til på onsdag. Det er alltid spennende å treffe nye mennesker, og jeg håper jo intenst at disse intervjuene fører til at jeg finner akkurat de som skal vise seg å bli en del av min superfantastiske assistentgjeng. Ene sekundet er jeg kjempemotivert, neste sekund finnes jeg ikke motivert - men uansett hvordan jeg vrir og vender på det vet jeg jo med sikkerhet at de finnes der ute, for jeg har jo faktisk møtt opptil fler. Det handler om å holde taket i de positive tingene. Ja, akkurat sånn er det.

Motivert-schmotivert.

13Dec/150

13. adjektiv: “Prikkete”

Seriøst, Christiane? Prikkete? DU er prikkete! Grin

12Dec/150

12. adjektiv: “Deilig”

Innimellom er det deilig å være hjemme, og bare slappe av. Who am I kidding, selvfølgelig er det en pine å være hjemme når alt jeg helst vil er å være på byen. Deilig er forøvrig dagens ord, denne gangen bidratt av Jerven - se, var det egentlig så vanskelig? Jeg var en kjapp tur på byen i går, etter konserten. Jeg måtte jo ta nattbussen hjem uansett, så da tenkte jeg at jeg kunne dra nytte av de stive billettprisene og kikke innom stamstedet. Det var overraskende mye folk, både kjente og nye fjes, og jeg fikk meg både en deilig Supershot, noen super Lennart og en hel del klemmer før jeg bestemte meg for å tusle til bussen. Når jeg tenker tilbake på hvordan jeg var da jeg begynte å gå ut for nesten to år siden, hvordan jeg har endret og utviklet meg, og hvordan jeg nå er både utadvendt, frempå, selvsikker og slett ikke så verst likt, så er jeg takknemlig for at jeg er her hvor jeg er i dag. Det er deilig å være 'tilbake', og det er deilig å innse at livet går i riktig retning.

Du husker at jeg nevnte 'a certain someone' for en stund siden? Vel, jeg hadde i grunn akkurat sluttet å tenke på ham da jeg i går fikk et anrop fra et ukjent nummer. Jeg tar ikke telefonen når ukjente nummer ringer, men da jeg sjekket opp nummeret like etter så jeg jo et velkjent navn. Jeg fikk hjertebank av en annen verden, deilige sommerfugler i magen, og visste ikke helt hva jeg skulle ta meg til - men da vakta hadde sluppet meg inn i salen bestemte jeg meg for å ringe tilbake. Jeg hadde jo uansett 1,5 time å slå i hjel før konserten skulle starte. Hjertet holdt på å dunke seg ut av brystet mitt, og etter et par ringesingaler hørte jeg en velkjent stemme i andre enden. Det var uendelig fint å høre stemmen hans igjen, selv om han nå er langt, langt unna, og det er deilig å vite at han faktisk tenker på meg.. selv om ting ble som de ble. Så har jeg iallfall gjort inntrykk.

I morgen er det søndag, nok en sløvedag for mitt vedkommende, og jeg regner med at dagen kommer til å gå med til å mase om nye adjektiver, se en TV-serie eller to, legge ut litt mer for salg på Etsy, og sånne ting. Deilig? Ja, absolutt, men jeg skulle jo gjerne hatt litt action også da. Kanskje neste helg?

12Dec/150

11. adjektiv: “Live”

Nå måtte jeg nesten komme opp med et adjektiv selv, og selv om det er litt juks å komme opp med dagens ord etter at dagen er over, bryr jeg meg ikke om slike bagateller i skrivende stund. Greit? Flott. Jeg var nemlig på konsert i går, og hadde gleden av å se DumDum Boys live for fjerde gang (tre ganger som DumDum Boys og en gang som Racer). Fy faen for et fantastisk live-band.. og for en konsert! Jeg er så uendelig takknemlig for at jeg fikk sjansen til å dra, til tross for alle utfordringene som dukket opp som perler på en snor (se forrige innlegg). Det er vanskelig å beskrive konserten for man må nesten oppleve gutta live, men får du sjansen; IKKE nøl!

I tillegg til noen nye sanger spilte de gamle schlægers som Englefjes, Splitter Pine, Tyven Tyven, Mitt hjertes trell, Møkkamann, Enhjørning, og selvfølgelig Stjernesludd som jeg passet på å filme. Jeg elsker den sangen, og å oppleve dem fremføre den live mens hele publikum synger med var gåsehudfaktor deluxe. Jeg skjønner godt hvorfor noen mener at de er et av Norges beste live-band, for av alle de norske jeg har sett er DumDum Boys en av mine store favoritter. Elsk!

DumDum Boys

Som alltid vil jeg samtidig benytte sjansen til å skryte Byscenen opp i skyene for hvordan de håndterer rullestolen min og meg på konsertene deres. Jeg blir alltid møtt av hyggelige vakter som smilende hjelper meg dit jeg skal, og jeg får alltid sitte der jeg måtte ønske. Jeg nyter konsertopplevelsen fullt ut, og det er en fryd å besøke Byscenen - de skuffer aldri. Tusen takk for at jeg får føle meg som en hvilken som helst annen konsertgjenger, og for at jeg får lov til å oppleve artistene på nært hold. Full valuta for pengene!

Photo(s) © Shamini Thevarajah 2015