dysfunksjonell.no
23Dec/150

23. adjektiv: “Drittlei”

Ja, for i dag står jeg for dagens ord helt på egenhånd. Jeg er nemlig drittlei. Drittlei av folk, drittlei av at ting ikke går min vei, drittlei av julemas, drittlei av mat, drittlei av å være avhengig og drittlei av.. det aller meste. Ikke spør. Eller forresten, bare spør. Jeg er klar over at jeg høres ut som en bortskjemt drittunge når jeg sier at jeg er drittlei for at ting ikke går min vei, men hadde du visst bakgrunnen for uttalelsen hadde du skjønt meg. I kjøleskapet har jeg to kilo ribbe, riktignok vakumpakket og klar for nedfrysing. På benken har jeg pinnekjøtt. I fryseren har jeg riskrem. Det er ikke synd på meg overhodet, men det er liksom ikke her, alene, jeg vil være akkurat nå.

Folk strekker seg lengre enn langt for at jeg skal ha det bra, for at jeg skal ha det jeg trenger, og jeg er uendelig takknemlig - men minst like drittlei av å kjenne på følelsen av å være i veien, av å være en byrde, av å være en andre være der for. Jeg vet jo at jeg ikke er det, såpass selvinnsikt og sunn fornuft har jeg, men det endrer ikke det faktum at det er noe jeg føler på. Det er ikke rasjonelt. Hjernen min fungerer ikke rasjonelt. Jeg vil så gjerne ha livet mitt tilbake, men på grunn av ulike omstendigheter jeg ikke får gjort så mye med.. ser det ikke ut som om at ting ordner seg helt med det første. Du aner ikke hvor mye du tar for gitt, som jeg kunne gitt en arm for å få lov til. Og det verste er at det ikke er spesielt store eller uoppnåelige ting engang. Jeg er så uendelig drittlei, jeg har ikke ord.

Til neste jul ønsker jeg meg en armkrok. En armkrok med en tilhørende fin fyr. En som syns problemene mine er overkommelige, som slett ikke ser på noe ved meg som en hindring. En som ikke syns synd på meg. En som liker å kysse. En med tredagersskjegg. En med et sexy glimt i øyet, som alltid får meg til å smile - også når dagen ellers er mørk og trist. En med tatoveringer, og slitte jeans. En jeg kan overfalle når jeg har lyst, og som overfaller meg når han har lyst. En jeg kan dra ut med. En jeg kan være stille med. En som syns alt det merkelige ved meg er søtt, og som skjønner at det ikke alltid er mulig å smile. En som er rolig når jeg er stressa, og omvendt. En som uoppfordret legger armene rundt meg når han ser at jeg er drittlei, og får meg til å føle meg uovervinnelig..

Jeg er så uendelig lei. Drittlei.

22Dec/150

22. adjektiv: “Pyntet”

La oss se om jeg klarer å fullføre denne adjektivkalenderen uten større vanskeligheter. Det er bare to dager igjen, det burde jeg vel klare. Dagens ord kommer fra André, og det er vel kanskje på sin plass å bruke pyntet når vi har kommet til den 22. desember? Jeg er som sagt ikke noe julemenneske, og jeg har derfor ikke pyntet mer enn at jeg har hengt opp en stjerne i vinduet. Ikke en adventsstjerne. Heller ingen stor stjerne, jeg er nemlig ikke med på denne 'se på oss, vi har den største stjerna i bydelen'-kampen som øyensynlig pågår rundt omkring i Trondheim. Jeg kommer ikke til å pynte mer heller. Jeg må sannsynligvis pynte meg selv litt på julaften, men eeegentlig frister det mest å finne fram pysjen også i år. Når jeg tenker etter tror jeg faktisk pynten jeg kjøpte for å pynte pepperkaker med for to (!) år siden fortsatt ligger uåpnet i kjøkkenskuffen.

Tradisjonen tro, eller kanskje ikke spesielt tro i mitt tilfelle, skulle juletreet blitt pyntet i stua i morgen kveld. Gjerne mens «Grevinnen og Hovmesteren» står på i bakgrunnen, og man må le litt når han atter en gang snubler i tigerhodet.. mest av gammel vane. Det blir dog ikke pyntet noe juletre hos meg i år, kan hende til neste år. Jeg har rett og slett ikke plass. Jeg orker ikke styret. Jeg orker bare ikke.

20Dec/150

20. ord: “Julehandel”

Kan hende du tenker at jeg må være skrullete som frivillig velger å legge årets julehandel til den 20. desember, men jeg kan meddele at det faktisk gikk over all forventning. De som kjenner meg vet at jeg ikke er blant dem som stresser seg i hjel når jula kommer, jeg tar livet med ro og anser hele greia for å være ganske vanlige dager, med unntak av at maten er noe bedre enn normalt. Jeg feirer ikke jul, jeg orker ikke maset med julegaver, juletreet ligger i tre flytteesker som egentlig bare står i veien, og ellers.. vel, så er det smått irriterende at ingenting har åpent, alle er opptatte med sitt, og normalt sett at det er hvitt og iskaldt ute. Nå er det jo imidlertid ikke spesielt kaldt ute, heller ikke snø, og jeg er invitert på middag på julaften - noe jeg faktisk ser frem til. Jeg har skutt meg selv litt i foten hva juleturnusen min angår, men jeg regner med at jeg har lært til neste år.

Nå var det julehandelen jeg skulle skrive om da. Eller, kanskje mangelen på julehandel, for jeg var bare ute for å handle mat egentlig. Så for meg at jeg kanskje måtte vinke farvel til idéen om både pinnekjøtt og ribbe siden jeg var såpass seint ute, men jammen fikk jeg ikke kjøpt begge deler. I år blir det Dry Aged ribbe, og jeg gleder meg veldig til å smake på den. Nå har jeg iallfall mat til et stykke ut på nyåret, så da regner jeg med at også denne jula både kommer og går igjen uten de større begivenhetene. Og med det var årets julehandel over for min del.

Som en bonus fikk jeg snakket litt med C., det nærmeste jeg kommer min bedre halvdel, som befinner seg i tjukkeste Afrika - helt sant! - og det var uendelig fint. Jeg savner henne kjempemasse! Hadde noen skjønt noe av det skulle jeg postet litt av samtalen vår her, men om sant skal sies er det nok bare såvidt vi selv skjønner hva vi snakker om, så det hadde ikke gitt noen mening. Uansett, den 27. er det akkurat et år til jeg ser henne igjen, og jeg skal telle dager, be sure. ## 4 lyfe!

19Dec/150

19. adjektiv: “Ødelagt”

Jada. Så bra går det med adjektivkalenderen min. I dag fikk jeg i det minste et av Jerven: ødelagt. Jeg var en tur på byen i går. Første turen ut siden den helga jeg ble syk, med unntak av den timen jeg var innom stamstedet etter DumDum Boys-konserten da. Jeg drakk riktignok nok til at jeg burde være akkurat passe ødelagt i dag, men det er jeg ikke. Oppe relativt tidlig til meg å være, det er lyst og mildt ute, jeg har drukket en halv liter cola og forsøker febrilsk å komme meg a jour med denne forbannede adjektivkalenderen. Som en bonus husker jeg alt fra i går, og jeg hadde en ganske bra kveld, omstendighetene tatt i betraktning. Takk Marcus!

Strengt tatt skjedde det vel ikke så voldsomt mye spennende, jeg koste meg sammen med flotte folk og fikk kvittet meg med noe av frustrasjonen som hadde bygd seg opp i løpet av kvelden, ble kjent med noen nye folk og ble invitert på nachspiel.. som jeg beklageligvis ikke kunne hive meg med på. Det i seg selv var jo egentlig litt ødelagt, for jeg hadde veldig lyst til å bli med, men man kan ikke få alt man vil ha. Dessverre.

Planene for kvelden er å dra på «Christmas Vacation Party» på stamstedet, i dag i en helt annen sinnsstemning enn i går, drikke, være sosial og å unngå å bli ødelagt. I morgen skal jeg forsøke å ta meg til byen for å handle noe mat, må jo nesten ha både pinnekjøtt og ribbe i hus siden det nå engang er jul, som jeg forhåpentligvis klarer å tilberede uten å ødelegge underveis. Yesda. Tut og kjør.