dysfunksjonell.no
31Dec/160

What did 2016 bring?

Jeg kan begynne årets siste innlegg med en kjapp oppsummering: 2016 har vært det verste drittåret i manns minne, og selv om det har skjedd små drypp av positive ting her og der, så kommer jeg kun til å tenke tilbake på 2016 med sorg, frustrasjon og sinne.

Jeg hadde intensjoner, også i år, om å bli en bedre blogger. Slik gikk det ikke. Det ble ikke mer enn 28 innlegg i 2016. Jeg hadde intensjoner, også i år, om å få livet mitt litt mer på skinner. Der skjedde det endringer, først til det verre, så til det bedre, før deler av det kollapset igjen. Jeg hadde nok intensjoner, på et eller annet plan, om å drikke mindre, spare penger og bli mer fornuftig. Heller ikke der kan jeg skryte på meg noe. Å lage den årlige oppsummeringen uten å ha skrevet innlegg å linke til er egentlig litt bedrøvelig, men for min egen del skal jeg likevel forsøke å dra frem høydepunktene fra året som har gått.

Også i år har det vært relativt høy partyfaktor med mye alkohol, kanskje litt i overkant mye, men det har også blitt smidd nye vennskap, vært noe klining, og jeg har gjort ting jeg er minst like flau, som stolt over. +1 til meg.

Én ting vet jeg om 2017; jeg skal reise til Irland igjen.

  • Da jeg i starten av 2016 fikk influensa, og ble lagt inn på St. Olavs med en feber på 41,5 skjønte jeg at dette året kom til å bli spesielt på en eller annen måte. Jeg skrev om sykehusoppholdet som jeg nesten ikke skulle komme fra med livet i behold, og bestemte meg allerede da for at St. Olavs ikke skal få lov til å slukke livsgnisten min.
  • Hvem satt på første benk i Trondheim Spektrum da Michael McIntyre gjestet Trondheim for andre gang? Det gjorde jeg!
  • Jeg tok inspirasjonen og nerdingen til nye høyder da jeg bestemte meg for å kjøpe en Silhouette Portrait, utelukkende for å lage klistremerker til Gillioen min. Kanskje viktigere; klistremerker som var spesialtilpasset kalendersidene jeg designer.
  • Når våren kom fikk jeg ånden over meg, sammen med en forkjølelse, og ble supermotivert til å studere. Ikke spør. Jeg bestemte meg iallfall for å søke på en bachelor i Psykologi. Jeg gjorde et iherdig forsøk på å øke mulighetene til å få meg en fremtidig jobb, men igjen viste NAV at det de er best på er å stikke kjepper i hjulene til folk.
  • Jeg sendte inn en søknad til et TV-program, og kom helt til siste auditionrunde før jeg ble stemplet som ikke interessant nok. Jeg traff igjen han som fikk hjertet til å slå litt ekstra i fjor, og ..gjorde ting jeg kanskje burde ha latt være?
  • Tilbake i Trondheim Spektrum fikk jeg også gleden av å oppleve Dara O'Briain, et fyrverkeri av en Ire, og jeg fikk til og med æren av å være med på å sette sammen en historie.
  • Med god hjelp fra en av assistentene mine (and partner in crime) fikk jeg smakt jelly shots for aller første gang, riktignok med noe varierende resultat. Har vel i grunn likevel konkludert med at blåbærgelé med Smirnoff Blueberry Twist, og colagelé med Captain Morgan Spiced Rum, er den beste unnskyldningen noensinne for å lage gelé på en helt vanlig ..onsdag. Jeg liker ikke engang gelé!
  • Jeg ble stemplet som «VANSKELIG», sannsynligvis nettopp som dette; med store bokstaver, av en rimelig stor og tilsynelatende seriøs BPA-leverandør. Noe som senere viste seg å lage store bølger i livet mitt, bølger jeg absolutt kunne vært foruten. At alt sammen var basert på løgn var det ikke så mange som brydde seg nevneverdig mye om.
  • Jeg bestemte meg for å ta tak i ting, ordne opp i leiligheten min, og begynte å leke interiørdesigner (med varierende hell).
  • Jeg fikk besøk av min kjære søster, og sammen gjorde vi byen utrygg!
  • Når sommeren var på hell, og juli nesten over, knakk jeg.. og visste ikke hvordan jeg skulle komme meg opp av myra jeg hadde gått meg fast i. Jeg hadde mistet sommeren min, årstiden som betyr så mye for meg, for humøret og psyken min.
  • Jeg ble spurt om jeg ville være med i en «reklamefilm», og ble ferdig med innspillingen på min location en sen sommerkveld. På tur hjem var jeg vitne til en nydelig solnedgang, med Tyholttårnet i forgrunn.
  • Så kom august, og jeg ble 37 år. Hvem skulle vel trodd at det kom til å skje, jeg som ikke skulle bli mer enn usle to år. Jeg fikk besøk av mine fantastiske tantebarn, vi drakk øl og spilte brettspill.
  • Tilbake i Olavshallen så jeg Chippendales for tredje gang, og selv om jeg nå kanskje vil si at jeg ikke trenger se dem flere ganger, er det like kult å bli gjenkjent av gutta som treffer millioner av gale kvinnemennesker på verdensbasis hvert år. Samlingen av kyss vokser stadig, og i tillegg til en istykkerrevet singlet ble det bilder også i år. Billy Jeffrey er jo bare den beste!
  • Idéen om en bachelor gikk føyken da jeg ikke kom inn på NTNU, angivelig fordi jeg ikke hadde nok matematikk fra videregående til å kunne skilte med generell studiekompetanse, og startet prosessen med å finne ut av hvor feilen lå. Etter mange e-poster frem og tilbake, en flott assisterende rektor ved min gamle videregående skole, og en god dose flaks.. har jeg nå et riktig, og komplett kompetansebevis i mitt eie.
  • Halloween kom, med fest og fyll.. og med god hjelp fra gode venner overvant jeg frykten for å dra ut på egen hånd. Blodtørstig, sliten og takknemlig dro jeg hjem med en sterk følelse av at jeg har et mye større nettverk i Trondheim enn jeg har trodd.
  • På Solsiden møtte jeg gutta fra Radioresepsjonen igjen, seks år senere husket de meg fremdeles.
  • Jeg klarte, med god hjelp fra en sunnmørsk kamerat, å skaffe meg billetter til en av de to konsertene Dream Theater skal spille i Trondheim i februar. Dette førte til at jeg fant igjen en gammel brevvenn som jeg ikke har snakket med siden jeg var 14-15 år, og kunne blåse nytt liv i et gammelt vennskap.
  • Jeg hadde tidenes migreneanfall, som førte til besøk av både ambulansepersonell og legebil.
  • Som om ikke 2016 hadde vært ille nok, ble jeg syk igjen. For tredje gang.
  • Det aller siste høydepunktet for 2016 er alle konsertopplevelsene jeg har hatt. Selv om året virkelig har gått meg i mot, og jeg har måttet la noen billetter gå til spille, har jeg fått med meg mange fantastiske band i år. Jeg har sett Kamelot, Amaranthe, Aurora, Karpe Diem, Seigmen, Twilight Force, Sonata Arctica, Kvelertak, Kent, CC Cowboys, Sivert Høyem, Valentourettes, Return, Stage Dolls, og til slutt BigBang. Ikke bare har jeg minnene, men også trommestikker, plektere, settlister, og mange t-skjorter - opplevelser som har betydd, og fortsetter å bety absolutt alt for meg.
  • MacBook Pro 13" in tha hooouse!
  • Og siden 2016 virkelig ikke hadde tenkt å gi seg, så ble jeg syk en fjerde gang.

New Years Eve

Photo: New Year's Eve