dysfunksjonell.no
5May/131

Bryllup: 82 dager igjen

30. april ble en slags milepæl, iallfall i bryllupssammenheng. Da jeg var på Agape Brud sammen med forloveren min i mars fant jeg en brudekjole jeg likte godt. Formen min var overhodet ikke på topp, og det var vanskelig å være entusiastisk rundt det hele, men denne ene kjolen kunne jeg se potensiale i - og jeg måtte nesten bestemme meg for en kjole snart. I vinter så jeg mye på brudeprogrammer på TLC Nordic, som for eksempel "Say YES to the Dress", og jeg ble kanskje bittelitt skuffet når jeg ikke opplevde dette halleluja-øyeblikket hvor man bare vet at kjolen er den rette.

Siden jeg er avhengig av noen spesialtilpassinger av kjolen var neste steg å avtale tid med skredder, ta mål og bestemme hvilket tilbehør jeg ville ha. Det viste seg å bli vanskeligere enn antatt. Jeg følte meg bare verre og verre, og måtte utsette timen min på ubestemt tid. I forrige uke følte jeg det trygt å bestille ny time, og i går var endelig på tide å få det gjort. Formen var fortsatt ikke på topp, men jeg var ved godt mot og da jeg så kjolen igjen hengende i prøverommet innså jeg at dette faktisk var min kjole. Skredderen stod klar, jeg hadde allerede planlagt nøye hva jeg skulle si, hvilke forslag jeg skulle komme med, men hun kom meg i forkjøpet - og jeg følte meg virkelig ivaretatt. Det var som hun visste hva jeg tenkte, hva jeg ville, hva som ville være mest praktisk og komfortabelt, og jeg kunne forlate Agape Brud med en skikkelig god følelse i magen.

I går dro vi til Britannia Hotel for å prøvesmake bryllupsmenyen og bestemme oss for hva vi ønsker å servere gjestene våre, og ikke minst smake på forskjellige kaker. Konditoren som er ansvarlig for bryllupskaka vår var veldig hyggelig, og jeg har full tiltro til at kaka blir perfekt. Det føles utrolig deilig at ting faller på plass, for dagene raser avgårde og det er sannelig ikke lenge igjen til den store dagen er her.

Neste punkt på agendaen; brudebuketten!

27Jan/139

Bryllupsshow 2013

I dag var det nok en gang duket for Christiania GlasMagasins Bryllupsshow på Britannia Hotel. For en dag! Jeg har gått rundt med nesten-prinsessefølelse i hele dag, en dag som begynte med at vi stod på gjestelisten. På gjestelisten! Jeg føler meg priviligert, ja, for følelsen har ikke gått over enda. Ikke bare det, men jeg fikk også hilse på selveste Alex Rosén ('star-struck' som den verste fjortisen) og fikk ta bilde og greier! Det hender jeg glemmer at jeg nærmer meg 34. En kjempetakk til Line Kunzmann for nok en flott opplevelse!

Siden det nok er på tide å begynne å blogge om bryllupsforberedelsene kan jeg jo nevne at vigsler og lokale er i boks. Invitasjonene er straks klare for utsendelse, og jeg har fått booket time for kjoleprøving. Skummelt? Ja. Dialogen med fotograf er i gang, og makeup er booket. Forlovere er på plass, og om ikke altfor lenge kommer min kjære Christiane oppover for å se på brudekjoler sammen med meg. Jeg gleder meg som en unge til å se henne igjen, og å dele denne opplevelsen med henne! Jeg håper dog kjoleprøvingen går i orden, siden lokalet jo ikke har heis opp i andre etasje og det er der sånt egentlig foregår, men jeg tenkte jeg skulle gjøre en avtale med en annen brudesalong sånn i tilfelle.

Jeg hadde et ørlite håp om at jeg skulle finne kjolen med stor K i dag, eller iallfall få et dytt i riktig retning, men sånn gikk det altså ikke. Det var kun to brudesalonger som viste korte kjoler denne gangen, og de korte kjolene var voldsomt underrepresenterte. Vil ingen ha korte brudekjoler? Det er den ene tingen jeg faktisk vet at jeg vil ha. Jeg føler likevel at vi kom et eller tre steg nærmere bryllupsdagen, vi fant ny inspirasjon og flere brikker er i ferd med å falle på plass.

Photo © Shamini Thevarajah 2013

11Dec/120

Frust. Frust!

Det har vært litt labert med aktivitet her i det siste. Ikke bare fordi vi har flyttet fra leilighet til hus, og dette tar sin tid når man har et liv å leve ved siden av (normale mennesker jobber jo gjerne), men også fordi Universet tydeligvis har funnet ut at jeg trenger litt 'krydder i hverdagen'. Dette 'krydderet' kommer i form av problemer, utfordringer og hindringer ellers der jeg absolutt ikke trenger dem akkurat nå. Jeg regner med at dette er Universets måte å smekke meg på lanken fordi jeg har engstet meg for overgangen mellom 2012 og 2013, siden 2012 hadde vært et flott år frem til november startet. For med november startet også elendighetene. Ja, greit, nå er jeg kanskje litt i overkant dramatisk, men i skrivende stund er det ingenting jeg ønsker meg mer enn en kraftig timeout.

Det er ikke det at jeg ikke har noe å skrive om, for det har jeg jo i aller høyeste grad, jeg har bare mistet egenskapen til å formidle dette på en måte som er forståelig for alle andre enn meg selv. Jeg kan skrive innlegg på innlegg, men når jeg leser gjennom dem syns jeg ikke de gir noen mening. Det blir liksom bare svada alt sammen. Heldigvis har jeg noen gode venner, som er nære venner til tross for at avstandene mellom oss er store og uoverkommelige, og en av disse er André. Jeg klaget min nød til ham her om dagen, og han kom med den brilliante idéeen om å gjesteblogge for dysfunksjonell.no. Gjesteblogging? Det har liksom aldri vært i tankene mine, og da slett ikke av en som skriver om heeelt andre ting enn jeg skriver om selv? Idéen virket spennende, og han postet sitt første innlegg allerede på mandag! Jeg har snoket litt i kommende innlegg fra ham, og jeg tror det vil være et sjakktrekk å ansette denne karen på fast basis. Kanskje jeg burde innføre en spalte ved navn «Gullkorn fra Andrés munn»?

Mens André skriver av seg frustrasjonene sine her hos meg, får jeg ta nakkegrep på Universet og riste det litt. Smørbrødlista over ting som må gjøres, og det ganske kjapt, begynner å bli lang - og på toppen av alt det mindre morsomme ligger bryllupsplanleggingen, som egentlig er både spennende og litt nifs. Månedene småjogger avgårde i passe hurtig tempo, og det er en hel del ting som bør være på plass rett over nyttår. Som bryllupsinvitasjoner. Og brudekjole. Som jeg egentlig trodde jeg hadde i boks. Hurra for ambivalente visjoner. Da er det jammen betryggende å tenke på at jeg har verdens beste forlover, og at det ikke er så lenge til jeg får se henne igjen! Jeg har planer om å kjøre bryllupsinnleggene i egen kategori, for dem som måtte være interessert i å følge med, men jeg vet egentlig ikke hvor mye jeg legger ut underveis. Ting blir aldri som jeg planlegger uansett.

Illustration: Munchykin