dysfunksjonell.no
23Jun/160

Ikke min tur..

I dag kom fikk jeg omsider svar på den ene tingen som var i gjære; jeg hadde nemlig søkt som deltaker på et nytt TV-program som skal starte til høsten, og var med i opptaksrundene helt til i dag. Jeg hadde opprinnelig en skikkelig god følelse, og var ganske sikker på at jeg kom til å bli plukket ut som en av deltakerne, men etter det siste intervjuet ble jeg veldig usikker - og i dag kom beskjeden om at jeg dessverre ikke hadde ble med videre. Innrømmer gjerne at jeg ble litt skuffet, men det kom ikke som en overraskelse. Magefølelsen min er sjeldent feil. Vel, så var det vel ikke meningen da, ikke i denne omgang.

Sånn ellers ruller voksenpoengene på, jeg har omsider fått ferdig terrassen min og fått opp noen helt eksepsjonelt flotte hyller på 'kontoret' mitt. Riktignok ikke mer fancy enn Billy, men de nye hyllene i askefinér er faktisk skikkelig fine, og med lys i ble det helt perfekt. Er ikke ferdig å sanke voksenpoeng enda, men det går iallfall fremover og jeg liker leiligheten min bedre og bedre. Jeg er så ferdig med å bo i en eskehaug! Isis-dolken min fra Kit Rae har kommet på veggen, og støver ikke lenger ned. Jeg har til og med kjøpt meg en kjempefin lysekrone på Finn.no, som jeg faktisk fikk levert på døra av en svært hyggelig dame, og den skal opp over spisebordet mitt i stua. Det gjenstår endel rydding, for all del, men etter to år begynner leiligheten min å ligne på et hjem.

På det psykiske planet sliter jeg endel for tiden, rett og slett fordi assistansesituasjonen min gikk fra håpløs til ekstremt håpløs på bare noen dager, selv om jeg er på rett vei og prosessen med å finne nye, flotte folk er i gang. Jeg skulle bare ønske det gikk raskere, for det sliter virkelig på meg å ikke vite hva morgendagen bringer. Dessuten gjør det meg deprimert å vite at jeg blir sittende inne i overskuelig fremtid uten mulighet til å dra ut, se folk og finne på ting som gir meg energi..

Someone, cheer me up please!

11Mar/150

IKEA Kallax

Jeg kan bare ikke skjønne mennesker som syns det er moro å dra på IKEA, folk som ønsker å dra på IKEA - for å handle eller spise middag, eller verre.. begge deler. Jeg skjønner ikke hvordan folk orker jobbe der engang. For en uke siden tilbragte jeg et par timer på IKEA Leangen, og jeg ble nærmest suicidal. Dessverre har jeg innsett at det kanskje er på tide å få flytteeskene av gulvet, jeg har jo tross alt bodd her i snart et år, og jeg tror faktisk jeg skammer meg litt over at jeg ikke har kommet meg helt på plass enda.

Hundrelappene ble til tusenlapper, og jeg kan love at de fløy! Neida, så ille var det jo ikke da, jeg kjøpte meg to nye hyller bare. Egentlig vet jeg ikke helt hva som skjedde, jeg fikk bare ånden over meg her om dagen, hvor jeg tydelig kunne se for meg hvor bra (og ryddig) det hadde blitt om jeg bare fikk satt opp disse hyllene.. og seriøst alt for å bli kvitt disse jævla flytteeskene.

IKEA Kallax
Photo(s) © IKEA

Denne her står nå på soverommet mitt, og jeg håper jo at jeg kan få oppbevart en hel masse i den selv om rommene ikke er større enn 33 x 33 cm. Soverommet mitt er ikke så voldsomt stort, så den er kanskje litt ruvende, men jeg trenger plassen sårt. Jeg gidder ikke love bilder, for de kommer sannsynligvis ikke likevel.

Et steg nærmere å være innflyttet og organisert. Enda noen voksenpoeng til meg. Yay me!..

6Feb/157

Le Creuset i Nutmeg og Cassis

Det å bli 35 har tydeligvis gitt meg et kraftig puff inn i de voksnes rekker, for det hagler med voksenpoeng etter frivillige innkjøp av lameller, sengetøy og andre huslige gjenstander jeg egentlig hater å bruke penger på - jeg fornærmet sannsynligvis damen på Kid da jeg proklamerte at det å handle sengetøy og gardiner trolig var noe av det kjedeligste jeg kunne foreta meg, men det er helt sant. Unnskyld damen.

I dag har jeg gjort meg fortjent til enda fler voksenpoeng ved å begynne å samle på servise. Samle på servise! Tenk det. Planen var jo å ønske seg deler av et finere servise til bryllupet, men siden det ikke ble sånn bestemte jeg meg i dag for å sette Le Creuset på ønskelista mi fremover - og startet forsiktig med fire 23 cm tallerkener i Nutmeg, to Jumbokopper i Cassis og to tilhørende asjetter på 18 cm også i Cassis. Jeg ser jo nå at asjettene slett ikke hører til koppene, jeg syns jo kanskje de virket litt store til det, men naiv som jeg er tror jeg jo på det jeg blir fortalt i butikken. Jeg liker dem uansett, jeg. De egner seg sikkert godt til å spise kake av.

Le Creuset Jumbo Cappuccino Cup

Jeg har ønsket meg stentøy så lenge jeg kan huske, og nå er jeg kjempefornøyd med at disse skal få pryde spisebordet mitt til enhver anledning - både til hverdags, og til fest. Kitchn er til og med så snedige at de har ønskelistefunksjon, så dersom det nærmer seg bursdag, jul eller en annen anledning hvor du syns jeg fortjener en gave.. kan du klikke HER, og kjøpe noe du med sikkerhet vet at jeg vil bli veldig, veldig glad for.

Photo(s): Le Creuset

15May/143

Livstegn fra Ranheim

Plutselig skriver vi 15. mai, og det har gått altfor lang tid siden forrige livstegn fra meg. Hva skjer? Jo, sannheten er jo det at jeg har hatt fullt opp med flytting og organisering, og først nå føler jeg at det er mulig å puste her inne. Mesteparten av den nye leiligheten min har vært okkupert av flytteesker fulle av relativt nytt, og temmelig gammelt skrot - men i natt innså jeg plutselig at 75 kvm slett ikke er så bittelite som jeg har fått inntrykk av de siste ukene.

Ting ble ikke helt som planlagt, og jeg fikk ikke startet på innflyttingen før 11. april - hele to uker på etterskudd. Likevel klarte jeg med nød og neppe å komme meg inn før påske, takket være fantastisk innsats av flere! La meg bare understreke at det er en utfordring å flytte fra 186 kvm, til 42 kvm, til 73 kvm, til 75 kvm, til 187 kvm - og ned til 75 kvm igjen (mitt liv i Trondheim, kort oppsummert). Det er utrolig hvor mange ting man klarer å akkumulere over tid, og det er sørgelig å innse at man plutselig ikke lenger har plass til halvparten av det man har i sitt eie.

Uansett, det går kanskje ikke kjempefort, men det går veldig bra - og jeg trives veldig godt på Ranheim. Selvfølgelig er det ting som kunne vært bedre både her og der, men det er vel ikke annet å vente når man har kjøpt noe helt nytt. Heldigvis blir ting tatt raskt tak i, og det tar ikke lange tiden før det som var feil har blitt ordnet. Hundene trives, jeg har det bra, og det nye kapittelet mitt blir nå skrevet i regnbuefarger.

Om to ukers tid skal jeg dessuten se Metallica på Valle Hovin!

Tagged as: 3 Comments