dysfunksjonell.no
15Jun/140

Bare for en stund

Innimellom hadde det vært fint å bare.. opphøre å eksistere.
Om så bare for en stund.
For å slippe å deale med alt bullshittet jeg er omgitt av.
På dager som dette kunne jeg gitt mye, virkelig mye, for å styre mitt eget liv, helt uten å måtte involvere andre.
Det hadde vært uendelig fint.
Da hadde jeg ikke sittet her nemlig.
Da hadde jeg ikke følt denne altoppslukende trangen til å bare forsvinne i et dypt, sort hull.
Om så bare for en stund.
Noen ganger skulle jeg ønske jeg var fem år igjen, fem år og bekymringsfri.
Lykkelig uvitende om alle menneskene som i årevis fremover skal påvirke livene våre, sette spor etter seg, enten de er ubetydelig svake eller avtrykk man sliter med å riste av seg.
Det hadde vært fint.
Om så bare for en stund.
Sånn er det dog ikke, for jeg sitter jo her med den kjipe følelsen av å ville forsvinne.
Jeg snakker ikke om døden, det hadde vært greit med en pause bare.
En pause, en timeout, en liten time uten bekymringer, uten redsel, uten angst for det som kommer.
Det uunngåelige, det jeg egentlig ikke vet hva er, men som likevel gnager meg fra innsiden.
Om så bare for en stund.

4Jul/111

Skriblerier

Tidligere i kveld ble jeg minnet på bloggen jeg hadde på EnjoyDiary en gang for lenge siden. Det har gått sju år allerede. Jeg ble sittende og lese gjennom noen gamle innlegg, og jeg må innrømme at jeg ble flau. Var dette virkelig meg? En sutrete fjortis med knust hjerte? Jeg har alltid vært et følelsesmenneske, men det får da være grenser. Jammen godt jeg har blitt voksen siden den gang. La oss iallfall late som. Poenget mitt var igrunn bare det at å se disse gamle innleggene igjen vekket ønsket mitt om å skrive på norsk, så jeg bestemte meg for å opprette en ny kategori hvor jeg kommer til å skrive utelukkende på norsk. Disse innleggene vil bli ekskludert fra forsiden, men kan finnes igjen ved å klikke på menyen øverst - eller direkte i oversikten over kategoriene mine til høyre.

Det er ikke det at jeg sliter med å skrive på engelsk, jeg finner det som regel mye lettere enn å skrive på norsk, men jeg liker å skrive sånn som jeg tenker. Jeg syns jeg får en mye bedre flyt i det jeg skriver, og det setter et personlig preg på det jeg skriver, noe jeg ikke har fått til på engelsk enda. Det blir så korrekt liksom. Ugh, vanskelig å forklare hva jeg mener, men vi får se om det blir bedre nå som jeg igjen kan skrible på norsk uten å føle at jeg roter til bloggen min med forskjellige språk. "Bloggen" ja. Det har liksom blitt en blogg av det som engang var dagboka mi. Kanskje fordi jeg på generell basis har det bra? Jeg fester ikke lenger, jeg har kjæreste (samboer) og et sted å bo, jeg studerer ikke lenger, og jeg holder meg unna NAV så langt det er mulig. Da er det ikke mye igjen å klage på, og jeg har på ingen måte planer om å begynne å blogge om hva jeg spiser til middag eller hvem jeg ser ruslende forbi stuevinduene.

Jeg kommer fortsatt til å blogge om shopping, sminke og det som ellers har dominert bloggen min den siste tiden, på engelsk. Hvorfor engelsk? Fordi jeg har familie i det store utland, jeg har venner over hele verden og har av en eller annen underlig grunn klart å akkumulere engelskspråklige lesere som jeg faktisk ikke kjenner. Kanskje dette er en dum idé, men jeg velger å forsøke likevel.. så får vi heller se hvor lenge det varer denne gangen.

Tagged as: 1 Comment