dysfunksjonell.no
27Dec/160

2. juledagsfest 2016

♫ now listening to: Lynyrd Skynyrd - Sweet Home Alabama

De siste fire innleggene mine er private (altså ikke synlige for andre enn meg), og sånt blir det jo ikke blogg av dessverre. Jeg sitter her, dagen etter årets 2. juledagsfest, og har egentlig mest lyst til å grine. På bordet ligger et pent sammenbrettet slips, og når jeg tenker på i går må jeg likevel smile. Det ble nok litt for mye alkohol som det som regel blir når jeg blir påspandert fra alle kanter, og jeg skulle vel ønske jeg ikke hadde drukket så mye i år.. men det er for seint å angre på nå.

Uansett, jeg hadde en flott kveld. Det var min aller første 2. juledagsfest i Trondheim, og selv om det var mye folk ute, så var det en sånn go' kveld likevel. Jeg kan ikke forklare det. Joda, det kan jeg, jeg velger bare å la være. Skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke har vært ute 2. juledag før? Det hjalp jo selvfølgelig at jeg brukte den siste delen av kvelden sammen med en 'certain someone', en 'certain someone' som har mer til felles med en annen 'certain someone' enn man skulle tro var mulig. Typisk det.

«My body is burning, it starts to shout
Desire is coming, it breaks out loud
Lust is in cages till storm breaks loose
Just have to make it with someone I choose»

12Nov/160

HAKUNA MA’VODKA!

Jeg har vel egentlig aldri skjønt meg på dette med at ulik alkohol får en til å oppføre seg forskjellig fra annen alkohol.. vel, helt til jeg begynte å drikke vodka. Gud bedre, vodka får virkelig frem det beste i meg. Eller noe. Det er null problem å drikke vodka, og jeg blir ikke dårlig dagen derpå, men jeg blir fryktelig sosial, frempå og selvsikker. Kanskje det ikke er relatert til vodkaen, men heller den personen jeg har blitt? Jeg tenker vi skylder på vodkaen jeg. Etter i går kveld, uten at jeg skal utdype det noe mer, tror jeg kanskje det er best at jeg slutter å drikke vodka. Sånn på permanent basis.

Hakuna Ma'Vodka

Det er lørdag, og jeg henger med hodet. Ikke fordi formen er dårlig, eller humøret er bånn, men fordi jeg er trøtt og sliten. Duften av Dior Miss Dior Cherie henger igjen i klærne mine, og minner meg om en varm sommerdag i Paris.. Jeg dro ut i går, fordi assistentsituasjonen min løste seg (kanskje det er noe i det at det ordner seg for snille piker) akkurat i det samme som at det hele så ut til å gå til helvete. Jeg kan fremdeles ikke være like sosial som jeg gjerne vil, men noe er mye bedre enn ingenting og jeg er egentlig temmelig sikker på at det kanskje er like greit. Faktisk er fremtidsutsiktene ganske lyse! Uansett om jeg hater å innrømme dette, så er det kanskje noe i det at det går så meget bedre om jeg slutter å koke sammen dommedagsutfall i hodet mitt.

Filed under: Party (NO) No Comments
18Oct/150

Håååp.. løs

På oppfordring fra Jerven må jeg altså begynne å blogge mer igjen, og det i klartekst. Ingen spankulering rundt grøten eller selvsensurering. Greit. Jeg tar det som en utfordring, og advarer herved om at bloggen sannsynligvis kommer til å ligne mistenkelig på seg selv for 15 års tid siden. Kanskje dette burde vært mer som et nyttårsforsett?

Klokka har tippa 23:10 og jeg er stuptrøtt. Utslitt. Og kan hende littegrann klar over at jeg ikke er 17 lenger. Jeg bestemte meg for å gjøre en tredagers av helga, og inkluderte torsdag i ut-på-byen-planene mine. En tredagers hadde vel i teorien ikke vært noe problem om jeg hadde holdt meg edru minst én av dagene, men såpass mye selvkontroll innehar jeg dessverre ikke. Eller, jeg drakk ikke så voldsomt mye på fredag. Var ikke helt i form til det etter torsdag, men likevel var det ikke halvparten så ille som det kunne vært. La oss bare konkludere med det.

Torsdagen var i grunn ikke veldig begivenhetsrik, det var lite folk ute, men jeg dro jo i all hovedsak for å se Barry spille. Skal jeg være helt ærlig husker jeg ikke hva jeg drakk, eller hvor mye jeg drakk, jeg vet bare at jeg drakk - og at jeg var fryktelig tørst når jeg våknet på fredag. Fredag derimot, min absolutte favoritt-ut-på-byen-dag, var bare veldig weird og veldig surrealistisk. Greit nok at det å gå ut på torsdag fucker med hjernen min på en sånn måte at jeg ikke lenger vet hvilken dag det er, men denne fredagen oppførte seg som en typisk lørdag, og det var nok til å vippe meg av pinnen. Det var mye folk ute, iallfall oppfattet yours truly det sånn, og alle var altfor fulle. Hvis jeg syns folk er for fulle, så har jeg ikke drukket nok, men så drakk jeg vel ikke mer enn en Spiced Honey, Apple Sour og en Cragganmore gjennom hele kvelden. Jeg hadde eeegentlig bestemt meg for å sette kursen hjemover, jeg kan kanskje sammenligne de verste lørdagene som små angstanfall, når jeg fikk svar på en melding fra 'a certain someone' - som plutselig dukket opp foran meg med sitt kjekke selv.

La meg bare si at det var helt unødvendig av ham å spørre om hva han kunne gjøre for at kvelden min skulle bli bedre, for jeg hadde allerede glemt at jeg hadde tenkt å dra hjem. Tydeligvis stod det skrevet i ansiktet mitt at jeg var litt ..utafor, men alt det forsvant som dugg for sola når jeg plutselig satt der med hånden min i hans, og jeg ble fjorten år igjen. Ja, i hodet altså. Muligens også i kroppen. Herlighet. Fortapt. Håpløs. Trenger vi fler beskrivende adjektiver? OK, vi lar det ligge. Best det.

Den faktiske lørdagen, altså ikke det som egentlig var fredag, er ikke så veldig mye å snakke om. Det var ingen typisk lørdag, jeg var mitt vanlige sosiale jeg, ønsket intenst at det egentlig var fredag sånn at kanskje 'that certain someone' dukket opp igjen, og av en eller annen grunn hadde jeg bestemt meg for at dette var en Cragganmore-lørdag. Cragganmore. Svikter aldri. Det gikk som det måtte gå det; denne slitne sjela var overhodet ikke edru da hodet omsider traff puta.

Filed under: Party (NO) No Comments
17Mar/150

Protected: Hva faen er det som skjer?

This content is password protected. To view it please enter your password below:

Filed under: Party (NO) No Comments