dysfunksjonell.no
3Dec/160

Enkeltemner til våren?

Føljetongen om skolebenken har jeg egentlig glemt litt. Etter mye om og men fikk jeg omsider utstedt nytt kompetansebevis, denne gangen med riktig fagkode på matematikken jeg sleit meg gjennom på videregående. All ære til assisterende rektor ved Hamsun Videregående for at dette gikk i orden, og at jeg dermed kan søke meg inn på NTNU til høsten. Jeg er kanskje ikke like gira som jeg var i vår lenger, men jeg har på en eller annet mystisk vis klart å overbevise meg selv om at jeg har blitt voksen, og dermed strukturert, nok til å faktisk legge nok arbeid ned i studiene til å få de gode karakterene jeg vet jeg kan oppnå med litt innsats. Nå har jeg i tillegg fått informasjon om at jeg kan søke på enkeltemner allerede til våren, og dermed tjuvstarte litt (jeg tenker at det kan være en fordel å starte mykt), så da kunne jeg faktisk tenke meg å studere HFEL0004 Retorikk mens jeg venter og spekulerer på om jeg virkelig skal søke meg inn på Psykologi.

Jeg er ikke så sikker på at jeg kommer inn på bachelorstudiene, og å regne poeng og snitt er for pyser.. (sannheten er antakelig at jeg ikke er smart nok til å tolke disse fagkarakter- og kompetansebevisene mine) så jeg tenker å velge meg ut noen språkstudier i tillegg. Målet med å sette meg på skolebenken igjen er jo først og fremst jobbmuligheter, og en bedre hverdag. Egentlig skulle jeg ønske at jeg kunne tatt den bacheloren som trengs for å kunne oversette/tekste for film og TV, men så lenge det ikke er tilgjengelig her er det lite jeg kan gjøre med det. Det hadde vært drømmejobben, virkelig. Jeg er uansett både motivert og gira, så nå er det i grunn bare å telle dager til det forbannede 2016 takker for seg, og verden kan ta seg sammen hardt og starte på ny frisk.

1Oct/161

Skolebenk, eller ikke skolebenk?

Det er mange ting jeg ikke skjønner, og enkelte ting jeg virkelig ikke skjønner. Som for eksempel det at det ikke ble skole på meg til høsten som antatt. Ja, for et eller annet steg på veien ble jeg visst kjepphøy og hellig overbevist om at jeg selvsagt ville komme inn på studiet jeg hadde søkt på, men et par dager før juni ble til juli fikk jeg en e-post fra opptakskontoret ved NTNU som kunne fortelle meg det motsatte. Jeg hadde visst ikke tilstrekkelig matematikk for å kvalifisere til generell studiekompetanse, og det at jeg har studert ved NTNU ved fler tidligere anledninger var visst ikke godt nok for at det måtte være en feil et eller annet sted. At jeg faktisk stressa verre for å ordne generell studiekompetanse våren før jeg flyttet til Trondheim var åpenbart ikke verdt å høre på, ei heller at jeg gikk allmennfag og dermed skulle ha tilstrekkelig matematikk for å oppfylle kravene (angivelig har jeg yrkesfaglig matematikk som tilsvarer tre timer i uka, ikke fem timer i uka som kravet tilsier). Helt ærlig? Jeg skjønte null. Nå hadde jeg riktignok ikke søkt på hverken realkompetanse eller særskilt grunnlag, men at det var dette som skulle stoppe planene mine kom overraskende på meg. Studier ble det iallfall ikke noe av.

Nå er jeg heldigvis ikke typen som gir meg ved første tegn på motstand, så jeg tok like gjerne kontakt med min gamle videregående, i håp om at det kanskje ville være mulig å bekrefte - eller avkrefte - om kompetansebeviset mitt var riktig. Det tok litt tid før jeg fikk svar, men e-posten var både hyggelig og imøtekommende, og hun skulle forsøke å sjekke det opp for meg. På fredag kom svaret jeg ikke riktig hadde turt å håpe på; hun hadde lett og lett, snakket med faglæreren jeg hadde, og funnet ut at jeg ganske riktig hadde hatt den samme matematikken som de andre! Neste steg er å søke utdanningsdirektoratet om å få endret kompetansebeviset eller vitnemålet til å vise riktig fagkode. Kanskje det blir psykologistudier på meg til høsten likevel?

9Sep/106

Buona sera i miei amici!

I've decided to take matters into my own hands, so next week I'm starting Italian class. Yep, Italian! I just ordered my book online, and I hope it'll get here soon so I can start flipping through it. I know I've said this before, but I feel really good about my decision - and this time I'm following through no matter if life decides to bring me lemons, or what. I need something to keep me busy come fall and winter, and it's a ginormous plus (for me) that the course is internet based.

When I first moved to Trondheim in 2007 I was ambitious enough to start studying English at NTNU. I started, and about a year later I realized it was a mistake. I dropped out due to a lot of crap - for the very first time in my life having a handicap was actually making me depressed - and the fact that I didn't want to become a teacher of any sort. After my failed attempt at English I wanted to study Phonetics, but I could never grow accustomed to the lousy attitude a lot of fellow students and a certain professor kept showing me, so I quit once again.

As a little girl I dreamed of becoming a translator, but for some odd reason I never followed up. I've been heading in that direction several times, but something always distracted me, pulling me into something completely different. I've now become 31 years old, and I feel like it's time to take some responsibility. Maybe now is the time to become a translator? I've always loved languages, so why shouldn't I do something I know I'm good at?

I'm really looking forward till September 13th. Wish me luck! Grin

22Aug/105

Exit old, enter new

Sheesh, I'm feeling so uninspired these days. I've lost count of how many times I've logged into my blog to update, but then just closed the page without typing a single word. Our window is still broken. We still have one Chihuahua, as opposed to two. I'm still a brunette. They say fall is a time for change, when some things end and others begin - not that I'm planning on going blond or anything, but there's definitely been a change of future plans.

Due to some personal issues I've decided to postpone school once again, so I resigned from my spot last week. Don't think it was an easy decision. I've spent several weeks pondering, talking it over with my family, trying to decide what would be best for me - but now that the decision has been made I feel only relief, and not regret. At least this time I don't feel like a complete failure. I don't have anything else mapped out for the coming year, but I'm sure new plans will emerge when time is ready. I haven't worn any makeup for a very long time now, except for some mascara as I'm testing MUFE Smoky Lash Extra Black Mascara. It's impossible to do a proper look when my pool of inspiration has dried up on me. What happened?

My neck is acting up again, and it's frustrating wanting to do stuff without having the energy to follow through. Maybe it's the weather. Maybe it's the time of year. Maybe it's just life. I hate the fall, go figure - and I hate the uncertainty of not knowing what's coming in the near future.