dysfunksjonell.no
1May/174

Baile Átha Cliath

Midt i måneden satt jeg seriøst her med en puls på over 130, i ren gledesrus over å endelig ha bestilt flybilletter til Dublin. Jeg har selvfølgelig ikke sluppet jubelen løs helt enda, siden jeg jo er uhyre negativ og sikkert stikker kjepper i hjulene for meg selv på den måten. Det tok sin tid å innhente bekreftelse fra SAS Medical på at alt var greit i forhold til rullestol og slikt, for det var ikke bare-bare å få tak i informasjonen jeg behøvde fra Hjelpemiddelsentralen for å kunne ringe SAS Medical.. nå ser det imidlertid ut som at ting vil løse seg og at jeg skal ut og reise i sommer!

Som sikkert ble tydelig i avsnittet over, har jeg bestemt meg for å forsøke å dra over med fly. Det hadde gjort alt så uendelig mye lettere og mer effektivt, både for denne turen og på sikt. Jeg aner ikke om det er gjennomførbart, eller om stolen min kommer frem i et stykke, men jeg føler at det er verdt et forsøk - for funker dette, så er det ikke lenger noe som stopper meg fra å reise dit jeg vil (bortsett fra økonomien da, og sånn er det jo for alle).

Å finne overnatting viste seg fort å bli en utfordring, for omtrent alle bookingsidene jeg var innom kunne fortelle meg at jeg måtte være helt dum i hodet som ikke hadde bestilt overnatting for leeenge siden. Ganske riktig, tilgjengeligheten forandret seg foran øynene mine - fra «et rom igjen» til «ingen tilgjengelige rom». Etter mye om og men, og et noe høyere budsjett enn jeg hadde sett for meg.. fikk jeg omsider booket rom for en uke i Dublin, en uke i Glasgow og en uke i Dublin igjen. Hvorfor så mye frem og tilbake, spør du? Jeg tenkte at det ville minimere risikoen for trøbbel å ta et direktefly til Oslo, og da var jeg nødt til å ha Dublin som utreisested.

Jeg har allerede vært i kontakt med et par destillerier jeg planlegger å besøke, men gleder meg selvsagt aller mest til å spise, drikke, se på folk, og ikke minst høre folk rundt meg snakke irsk og skotsk! Hvis noen har forslag til hva jeg burde gjøre i Glasgow eller Skottland forøvrig, si fra. Nå jobber jeg hardt for å skaffe meg lommepenger til turen ved å ta alt jeg kan få av oversettingsoppdrag, og foreløpig ser det svært lovende ut. Det er vanvittig gøy å være voksen, helt plutselig!

Igjen tusen millioner takk til alle som har bidratt til Spleisen min, og som faktisk har direkte fortjeneste i at jeg får leve drømmen og reise til Irland igjen. At jeg i tillegg for å krysse av det eneste punktet jeg har på bucket-listen min, nemlig å se det skotske høylandet, er bare en bonus. Jeg føler jeg gjentar meg selv, men jeg er fremdeles så takknemlig at jeg ikke vet hva jeg skal si, det betyr så uendelig mye for meg! Jeg lover å ta en whisky for dere alle sammen, en skål så full av glede, ydmykhet og takknemlighet, at det bør kjennes hos dere alle hjemme i Norge.

Photo(s) © 500px

2Mar/170

Crowdfunding: Irland 2017

Helt siden jeg var i Dublin, Irland, i 2006 har jeg ønsket meg tilbake dit av hele mitt hjerte. Jeg kan egentlig ikke forklare tilknytningen min til landet, men helt fra første sekund følte jeg at jeg hadde kommet hjem. Hvert år har jeg forsøkt å finne en løsning på å komme meg tilbake, men pengene strekker aldri til og jeg har ingen mulighet til å spare effektivt med inntekten jeg har i dag. En idé har jo vært å finne en jobb som kunne økt inntekten min med noen tusenlapper i måneden, men det har hittil vist seg å være en umulig oppgave.

Jeg har ingen større bøtteliste, eller «Bucket List» om du vil, men det sannsynligvis øverste punktet på denne er å se det skotske høylandet før jeg legger inn årene. Irland har jeg jo allerede besøkt, ett punkt krysset av listen, så planen er å reise over til Skottland når jeg likevel er der borte. Jeg vil så gjerne se høylandet, slottene, mennene i kilt, og kose meg med skotsk whisky - og forhåpentligvis finner jeg meg en kjekk ire eller skotte, og kan bosette meg der borte i stedet for å reise hjem igjen til traurige Norge. Det er greit å ha planene klare, er det ikke? Deler av problemstillingen min er jo som nevnt at jeg ikke har økonomi med rom for å kunne spare for å dra på tur, men en annen greie er jo at jeg er avhengig av å ha med meg minst to assistenter på en slik tur. En assistent skal ikke ha noen utgifter ved å bli med meg på tur, og jeg er nødt til å legge ut for reise, kost og losji - selv om jeg får refundert det det koster å ha med assistenter på etterskudd. Å betale for meg selv er selvsagt, men også en økonomisk utfordring som gjør det tilnærmet umulig drømme om en tur som dette.

Crowdfunding har jo blitt et ganske populært konsept, og jeg begynte forsiktig å leke med tanken på at det kanskje kunne bli løsningen min. Moralsk sliter jeg litt med det, for jeg føler det litt som tigging og jeg ønsker virkelig ikke tigge til meg penger for å dra på ferie. Det føles så ..smålig, på en måte. Det er jo på ingen måte en menneskerett å dra på tur liksom. Jeg bestemte meg likevel for å gjøre et forsøk, og bare en time senere har jeg fått 700 kroner av noen av verdens snilleste mennesker!

Har du lyst til å være med på å sende meg til Irland? Klikk HER, og vit at jeg er uendelig ydmyk og takknemlig for hver eneste krone som kommer min vei.