dysfunksjonell.no
6Nov/190

Oslo Whiskyfestival 2019

Denne helgen fikk jeg gleden av å oppleve Oslo Whiskyfestival for første gang. Tenk det, hele to dager med god drikke, fantastiske mennesker og mye nytt å lære. Jeg slang meg med på to seminarer, noe jeg absolutt skal gjenta til neste år; Kavalan med Kai-Che Shih og That Boutique-y Whisky Company med Nick Ravenhall. Førstnevnte var en stor suksess for min del og jeg fikk smakt flere ulike whiskyer fra Kavalan jeg neppe hadde fått sjansen til å smake på ellers, og dessuten vant jeg en boks med Buckskin Schwarzbier! Sistnevnte var litt for røyket, og dessverre ikke helt blinkskudd for min del (det hjalp nok ikke at jeg allerede da hadde drukket nok, og begynte å få fryktelig vondt i hodet av matmangel).

Den beskjedne lista over whiskyer jeg rakk å smake:
Aurora Spirit Bivrost "Odin's Share"
Benriach 12 Sherry Wood
Glendronach Revival 15
Kavalan Single Malt
Kavalan Podium
Kavalan Sherry Oak
Kavalan Solist Bourbon Cask
Kavalan Solist Vinho Barrique
Kavalan Solist Rum Cask
Kavalan Solist Amontillado Sherry Cask
The Macallan Sherry Oak 25
Midleton Very Rare 2018
Myken Arctic Spirit fatprøve sherry

Jeg traff mange gamle kjente, gaaamle kjente, folk fra ulike whiskyklubber og -arrangementer, ble kjent med nye mennesker og hadde en helt super helg! Å flytte nedover til Østlandet er nok en av mine beste avgjørelser hittil, selv om jeg selvfølgelig savner enkelte mennesker i Trondheim. Det er så utrolig mye lettere å bli kjent med folk her, jeg blir utrolig godt tatt i mot overalt, inkludert og folk snakker til meg (isteden for over hodet på meg).

De mørke skyene er i ferd med å blåse over, og sola skinner stadig vekk på meg. Jeg er så utrolig takknemlig for whiskymiljøet, for menneskene rundt meg, for at jeg har fått sjansen til å leve et liv mye nærmere det jeg ønsker, og alt jeg har fått oppleve bare på disse to månedene i Drammen. Så var det visst håp likevel? Jeg satt bare fast på feil sted.

Da er det bare å starte nedtelling til Oslo Whiskyfestival 2020!

26Sep/140

Chippendales World Tour 2014

På fredag hadde jeg sannsynligvis tidenes opplevelse! For flere måneder siden kjøpte jeg nemlig billetter til Chippendales, uten at jeg helt vet hvorfor.. mannlig striptease er da vitterlig en pinlig affære? Jeg tenkte vel noe sånt som at jeg alltids kunne ombestemme meg senere om jeg likevel ikke ville dra. Tvilen satt dypt i meg da fredagen kom, men siden jeg hadde behov for å få tankene over på noe annet enn alt som plager meg for tiden bestemte jeg meg for å likevel kline på meg litt sminke, og komme meg ut døra - og L., som skulle være med, spanderte sushi på Sushime før showet.

Jeg innrømmer glatt at jeg ble skremt da jeg så 'cougars' samle seg i flokk, for så å målbevisst sette kursen mot kveldens arena. Hva skjedde med å se seg selv i speilet før man går ut blant folk? Det var en lett blanding av lettkledde, lettsindige og lettere berusede kvinnemennesker, de fleste med blikk som ikke kunne misforstås, og alle skulle til Olavshallen. Følelsene mine vekslet mellom skam og vantro, så jeg fant fram billetten min og vi plasserte oss raskt på plassene jeg hadde booket - på rad 7., litt usikker på om jeg gledet meg, eller burde blitt hjemme.

Så gikk teppet opp, og 12 utrolig lekre, muskuløse menn entret scenen. La meg bare understreke at jeg normalt sett ikke er så veldig fascinert av muskuløse kropper, men to minutter ut i showet var jeg hellig overbevist om at jeg hadde tatt det rette valget; dette var virkelig kvelden over alle kvelder! L. og jeg hadde på forhånd snakket om risikoen ved å sitte bare sju rader fra scenen, sånn med tanke på å eventuelt bli dratt opp, men vi konkluderte med at vi helt sikkert befant oss på trygg avstand, og derfor kunne slappe av. Så feil kan man altså ta. Det gikk ikke lenge før Billy Jeffrey kom dansende bortover raden, og jeg hadde fått mitt første Chippendale-kyss. Oh my! Før kvelden var omme hadde jeg også fått et kyss av Bryan Cheatham, Gavin Mchale og Jeffrey Garrovillo. Og det var iallfall liten tvil om at kvelden kunne ansees som vellykket. Svært vellykket. Puh! Varm i kinnene, og med verdens bredeste glis klarte jeg dessuten å karre meg backstage og ut på scenen, hvor jeg fikk tatt bilde sammen med fire Chippendales. Jeg kan ikke si det er feil å bli møtt av "hey beautiful!", spesielt ikke når det kom fra min personlige favoritt, eller å stå der med ubegrensede mengder 'sexyness' på alle kanter, selv om bildet ikke ble det beste.

Alt i alt var kveldens opplevelse helt fantastisk. Etter at showet var ferdig fikk alle (!) i salen muligheten til å ta bilde sammen med Chippendales-gutta, og jeg var heldig nok til å få komme backstage og fremst i køen!Etter at de hadde kommet seg gjennom den endeløse køen av ville kvinnemennesker som ville tafse på veltrente kropper.. møtte de faktisk opp nede i hotellbaren, hvor vi kunne snakke med dem, få signaturene deres, og ta selfies over en lav sko. Mottoet mitt er at man ikke kan vente på at ting skal falle i fanget på en, såjeg tok saken i egne hender, og snakket med dem alle sammen. Jeg fikk til og med sneket til meg en klem av den svært kjekke Gavin, som uten tvil er min favoritt. Fan 4 LYFE! Billy lovte meg dessuten et kyss til om jeg kom tilbake neste år, og dét er det vel liten tvil om at jeg skal.

Jeg antar at det var mange kjærester, forlovede og ektemenn som sovnet fornøyde på fredagsnatta ..if you know what I mean!

22Dec/100

Radioresepsjonen – på ordentlig!

Det er kaldt i Trondheim. Dødsens kaldt. Selv ikke det klarte stoppe meg fra å tusle ned på Norli Solsiden for å treffe gutta fra Radioresepsjonen, og det sier litt.. for jeg er virkelig ikke typen som beveger meg utendørs frivillig dersom jeg er nødt til å faktisk kle på meg for ikke å fryse ihjel. Uansett, jeg kunne ikke la sjansen til å hilse på Bjarte, Steinar og Toremann gå fra meg. Som bevis har jeg nå et signert eksemplar av boka "Den relativt store boka om Radioresepsjonen", for ikke å snakke om dette bildet.

Radioresepsjonen at Norli SolsidenBjarte, meg, Steinar og Tore

Jeg vil helst ikke innrømme dette, men jeg innser at jeg ble en smule starstruck. Hjertet dunket i brystet mens jeg stod der og ventet på at de skulle komme, og det slo ikke mindre av at Bjarte åpenbart skjønte at det var meg fra Twitter. Det var utrolig kult å hilse på dem! Køen bak meg ble bare lengre og lengre, og da jeg snudde meg for å gå oppdaget jeg Maria! Det ble ikke tid til noe skravling, men jeg fikk iallfall vinket til henne. Next time baby!

Til slutt vil jeg vil gjerne rette en stor takk til Norli Solsiden som ordnet det slik at jeg fikk stå først i køen. Awesomeness! Grin


In English:
Today I decided to conquer the insane cold weather to venture outside and down to the nearest mall to meet the guys from Radioresepsjonen, which is an Norwegian radio and TV show. They are currently on a book signing tour, and I couldn't miss the chance of seeing them while they were here. As proof I now own a signed copy of their book, and the coolest picture ever. Starstruck much?

Photo © Øyvind H. '10

6Oct/090

“Hvordan finansiere skilsmissen” (del 2)

John CleeseIgår var selveste John Cleese i Olavshallen, og der var selvfølgelig også vi. Selv om billettprisene var rimelig stive kan jeg med hånden på hjertet si at det var 990,- kroner jeg ikke kunne tenkt meg å bruke på noe annet! Om du ikke vet hvem jeg snakker om, vel.. så har du gått glipp av en mann som har vært en stor del av oppveksten min med sine hysteriske sketsjer og rollefigurer iallfall jeg har blitt veldig glad i. Han åpnet med vittigheter om Norge og Trondheim, og snakket om oppveksten sin, familien sin og hvordan han har kommet dit han er idag. Vi fikk se klipp fra forskjellige ting han har jobbet med, og han var svært jordnær og åpen mot publikum. Jeg hadde vel egentlig trodd at han kanskje var litt mer høy på pæra enn det han faktisk viste seg å være, og hele showet ble avsluttet med at han inviterte publikum til å stille ham de spørsmål man måtte ha på hjertet. Da han ble spurt følgende: "Hvis du var en del på et fly, hvilken del ville du da ha vært?" knakk han sammen i latter, og fikk hele salen med seg. Svaret ble: "Joy.. STICK". Jeg storkoste meg under hele forestillingen, og det føles ganske stort å ha sett John Cleese opptre live - en opplevelse jeg alltid vil ha med meg.

Til slutt vil jeg rose Olavshallen opp i skyene for måten de har valgt å plassere rullestolbrukere på. Med bare sju rader mellom oss og scenen hadde vi blant de aller beste plassene i hele salen, og det var overhodet ikke noe problem å se hvem som var på scenen, eller hva som foregikk. Fantastisk! Å få lov til å sitte på en slik måte at jeg hadde full oversikt bidro til å gjøre opplevelsen fullkommen, og dersom jeg hadde drevet med seriøse anmeldelser hadde Olavshallen fått 6 fra meg!

Photo © www.paddy-boehm.de

Tagged as: No Comments