dysfunksjonell.no
7Feb/151

Gjesteblogg – Twitter killed the blog star

guestblogger-logo-3

Hallo alle sammen, det er meg igjen …

I desember 2012 startet jeg som gjesteblogger her, en fabelaktig karriere som varte i hele 30 dager, og resulterte i 4 bloggposter.

Dette ble tett etterfulgt av et bloggtørke på to år, før Shamini endelig klarte å mase seg til litt blogg-oppmerksomhet igjen. For å forberede meg til min comeback karriere (som er planlagt å vare i alle fall gjennom en hel bloggpost) leste jeg gjennom mine tidligere innlegg.

Om jeg må si det selv, så var det fire fantastiske innlegg. Flotte, humoristiske og lyriske poster om svært interessante emner. Jeg er rett og slett imponert!

Dessverre tror jeg min karriere som både morsom og interessant er over for lenge siden. I en verden hvor ingen har tid til en blogg, men forholder seg til tekstmeldinger (160 tegn) og twitter (140 tegn) er det en prøvelse i seg selv å skrive en lang og engasjerende bloggpost. Til nå har jeg sett en hel tv-serie, snakket litt med folk på facebook, sjekket været, sett ut vinduet på skyene som flyr forbi, og spist «second breakfast» mens jeg har skrevet.

Selv mine tidligere innlegg, hvor enn fantastisk de var, var vanskelig å komme seg gjennom uten å skeie ut i dagdrømmer. Det er på tide å innse fakta. Vi er alle diagnostisert med IADD (Internet Attention Deficit Disorder)

Det er ingen som lengre er i stand til å sitte ved en pcskjerm, et nettbrett eller en telefon og lese en hel avhandling. Jeg klarer kanskje 2-3 tweets om samme emne før jeg sporer helt av.
«Hvis blogg er for komplisert for det moderne mennesket, hva skal så ta over» spør du kanskje om? Vi har flere muligheter.

Twitter
15 juli 2006 så Twitter for første gang dagens lys, og ble umiddelbart avvist av meg. Jeg har flere ganger forsøkt lage meg konto, for så å følge forskjellige mennesker jeg tror vil skrive ting som engasjerer meg, og jeg ender alltid opp med en merkelig samling av dype politiske tenkere og komikere i feeden min, det er sjeldent jeg orker lese noe der inne, jeg har heller ikke skrevet noe der siden atten-hundre-og-brødmangel. Jeg har i 7,5 år påstått at Twitter er en døgnflue, og jeg står ennå fast ved det. Bare gi det 10 år til, og det er nesten ingen som bruker det lengre.

Youtube
Selv om jeg har problemer med å lese lengre tekster går det helt fint å se videoer på Youtube. Det starer ofte med at jeg setter meg ned for å se en video om hvordan man for eksempel kan knyte skolissene sine raskere, og ender opp med at jeg fire timer senere ser en video om hvordan man kommuniserer med en sjiraff.

Dessverre har det seg slik at jeg har verken utseende eller stemme til Youtube, og må derfor forholde meg til det skriftlige media.

Tegneserier
Nyhetene i det siste har fortalt meg at tegneserier ikke er nært så trygt som man skulle tro det var. Holder meg fint unna dette.

Jeg tror nok dessverre vi må konkludere med at video killed the radio star ... internet killed the video star ... Youtube killed the video star ... Twitter killed the blog star.

Så hva gjør vi nå? Forslag?

Tagged as: 1 Comment
9Jan/135

re: sv: Influensasesong

Guest Blogger

Min karriere som blogger hos Shamini startet ganske hardt, med kladd til tre blogger skrevet ned første dagen, etter dette skippertaket slapp jeg litt opp for ting som irriterer meg, ting jeg misliker og ting jeg liker å snakke stygt om. I tillegg var det jo jul, hvor jeg er i et ganske ok humør.

Så i mangel på noe å syte over, bestemte jeg meg for å gjøre noe jeg vet Shamini kommer til å klage på. (Nå ser du problemet med å slippe meg til på bloggen med en fullverdig publiserings-konto.)

Er det noe som har plaget Shamini opp gjennom bloggingens storhetstid, så er det re: eller sv: kommentarer. Altså når en blogger kommenterer på noen andres blogg, og de svarer på kommentaren på den første bloggerens blogg, på et innlegg helt irrelevant for det "samtalen" dreier seg om.

Dette irriterer henne faktisk så mye at det står en advarsel mot det i kommentarfeltet.
2013-01-08

19Dec/122

Twilight, 50 shades og andre tullebøker

Guest Blogger

Etter å ha fornærmet Shamini, alle leserne, alle som liker små hunder, homofile og menn med sminke tenkte jeg fortsette denne tråden med å fornærme alle leserne av det vi kan omtale som moderne husmor-porno.

La oss snakke litt om bøkerne som ligger på nattbordene deres jenter, disse bøkene som er skrevet av kvinner, for kvinner og ikke minst om kvinner som lever et utrolig liv, både blant ulver, monstre og rike menn.

Vi starter med Twilight, a girls choice between necrophilia and beastiality, jeg tror det var navnet på den fjerde boken i serien? Correct me if I am wrong.

Dette er altså en bokserie om vampyrer, som ikke har noe med vampyrer å gjøre. De drikker sjeldent blod, de kan være ute i sollys uten å dø (de glittrer rett og slett som en tenåringsjente på sitt første juleball, dekket i bodyglitter), de har speilbilder, og tåler kors, de bruker hvitløk i maten, og en stake gjennom hjertet gir ingen skade. Hvis Twilight bøkerne hadde handlet om zombier, ville zombiene vært veganere som kan løpe maraton og holder hjertevarmende apeller til FN.

13Dec/120

Gjesteblogg – Menn med sminke – Et tvilsomt prosjekt

Guest Blogger

Når man er ny i en jobb vil man ofte forsøke å gjøre et godt inntrykk på sin nye sjef, derfor har jeg bestemt meg for å blogge om sminke i dag. Nå har jo allerede Shamini dekket ganske så mye om sminke for jenter, så da får jeg dra i gang litt om sminke for menn.

Som tidligere nevt har jeg et svært anspent forhold til sminke og kosmetikk, spesiellt på menn, og i alle fall på meg selv. Hudkremmer som skal fete opp og tørke ut huden, fjerne glans og polere (vent var det bilvoks?) det finnes kremmer for alt. Jeg vet dette fordi min mor jobber med kosmetikk, og hele tiden pusher på meg nye ting som skal gjøre meg så fin og flott. Når sluttet man egentlig å elske sine barn for de dem er?

En rask opptelling av «herreprodukter» i badskapet mitt viser:

  • En hårgele som skulle være det nye store innen gele - Denne får meg til å se ut som et av medlemmene i backstreet boys. Tid i skapet (geleen, ikke jeg): ca 4 år
  • Tre pakker hårvoks - Til tross for at jeg nesten alltid har så kort hår at det ikke kan gjøres noe med. Dessverre er vist hårvoks min svakhet, noe jeg hele tiden kjøper og aldri får brukt opp. Tid i skapet: Den eldste er kanskje 2 år
  • Diverse deodoranter og parfyme – Greit jeg er skeptisk til kosmetikk, men slikt må man ha hvis man ønsker seg et sosialt liv. Tid i skapet: Eneste som er «gammelt» her er en parfyme jeg ikke kan fordra, men den blir ikke så mye brukt heller da
  • Ansiktskrem, merket med «Age control» - Takk mamma, koselig å gi meg en slik i 24 års gave! Til dags dato ikke brukt mer enn 2-3 ganger, og ser fortsatt ut som jeg er 12 år, den fungerer altså svært godt! Tid i skapet: 4 år
  • Age control øyekrem – Denne har jeg faktisk brukt, ser fortsatt ut som jeg ikke har sovet på 4 døgn. Tid i skapet: 2-3 år
  • Shine Control ansiktskrem – Jeg innbiller meg at jeg er mer shiny med denne på enn uten – har ingen interesse av å se ut som en Twillight vampyr, så holder meg unna denne. Tid i skapet: 1 år
  • Så til SMINKEN min! Ja jeg har faktisk en dekkstift for å dekke over kviser, føler denne er mer en fremheve-stift enn en dekkstift. I en alder av nesten 30 har jeg heldigvis ikke så mye kviser lengre. Tid i skapet: 6 år