dysfunksjonell.no
11Feb/136

The London Adventure 2013

Noen ganger er det vanskelig å akseptere at jeg er avhengig av rullestolen min, og i disse tider irriterer den meg langt mer enn den gjør til vanlig. Vi har nemlig begynt å planlegge årets tur til London, og med planlegging kommer bestilling av hotellrom, båtbilletter - ja, for når man er meg kan man nemlig ikke reise med fly. Jeg har snakket om dette tidligere, hvordan flyselskapene krever at jeg skal kjøpe tre billetter om jeg skal ut og fly (og i tillegg kommer billetten(e) til ledsager(ne) som også skal betales av meg), og akkurat nå kunne jeg gitt en arm for å kunne sette meg på et fly for å reise til og fra destinasjon. Det hadde vært så mye lettere! Det er også noe bittert å tenke på at det går vekk en uke i reise, en uke jeg kunne brukt på byvandring, shopping, cafekos og uteliv i en av verdens flotte storbyer.

Hovedgrunnen til at det blir London i år også er selvfølgelig IMATS. Etter fjorårets suksess visste jeg umiddelbart at jeg ville gjøre alt i min makt for å kunne dra tilbake i år. Og jammen tror jeg de høyere makter hørte mine bønner, for plutselig viste det seg at London fikk IMATS i juni istedet for i kalde februar, og det gjorde turen langt mer aktuell. Tenk å få oppleve London om sommeren! Nå er hotellrom bestilt, reiseruta er staket ut, båtbilletter er bestilt, og alt ligger til rette for at turen skal bli minst like bra som i fjor.

Hvis noen har tips til hva man burde oppleve og se i London tar jeg gjerne i mot tips. Vi fikk ikke sett så mye i fjor, for det var så usannsynlig kaldt ute og den lille snøen som kom skapte jo kaos over hele linja. Jeg er ingen typisk turist, så jeg styrer gjerne unna de opplagte turiststedene, men vil gjerne vite om små gater med koselige cafeer, restauranter med mat og drikke som må oppleves, spennende butikker osv. - sånne små skjulte perler man gjerne må vite om for å finne.

Utålmodig som jeg er syns jeg juni virker ufattelig langt unna, men jeg setter veldig stor pris på å ha noe å se virkelig frem til, det gjør hverdagen min mye lysere og lettere - og etter juni kommer juli med bryllup og fest!

20Jul/123

At Svegs Camping, Härjedalen

Det har ikke vært så altfor enkelt å blogge på denne turen, rett og slett fordi datatrafikk koster flesk i utlandet - og Sverige hører jo til det store utland - men også fordi det har vært minimalt med tid til sånne trivialiteter, og Wi-Fi er visst et rimelig ukjent fenomen på de aller fleste campingplasser. Her og der har jeg fått koblet meg på, men jeg tror nok likevel at månedens telefonregning kommer til å svi bittelitt. Jajamensann. Jeg har forsøkt å sjekke inn via Facebook på de fleste stopp, sånn at det ville være mulig å rekonstruere turen i ettertid, og for at venner og familie skulle kunne følge med på hvor vi er hen i verden. Det kan godt hende at jeg har irritert vannet av enkelte, men det får så være - jeg er ikke den som oppdaterer statusen oftest.

Som jeg har nevnt tidligere var den opprinnelige planen at vi skulle kjøre til Vestnes i Romsdal på fredag, stille hund den helgen, for så å kjøre tilbake til Trondheim på søndag. Deretter skulle vi tilbringe de fem første feriedagene hjemme i bartebyen før vi satte kursen mot Evje og Hornnes på sørlandet og utstilling i Vennesla, men slik ble det altså ikke. Kennel Venjan og Kennel Shandor inviterte oss med på (camping)tur, og fulle av utforskningstrang satte vi avgårde mot sørlandet sammen med de mer erfarne camperne. Den første etappen av turen er dokumentert her, og det samme er hundeutstillingen.

I skrivende stund sitter jeg, nok en gang på mobilt internett, på Svegs Camping i Härjedalen og venter på at middagen skal bli ferdig. Den første skikkelige middagen på tre dager, av ymse årsaker, nemlig Angus Beef med fløtegratinerte poteter. Ute har solen gått ned, og mygg så store som små propellfly prøver å invadere oss. Uten Med variabelt hell. Hundene løper rundt, og er tydelig fornøyde med å slippe å sitte stille i bilen, og det føles egentlig både godt og vemodig å tenke på at vi er hjemme igjen i morgen. Hjemme bra, men borte enda bedre? Det lille plasteret på såret er jo at Øyvind fortsatt har en hel uke igjen av ferien sin, så vi trenger på ingen måte haste inn i hverdagen helt enda.

Jeg kommer til å skrive tre innlegg, et for hver dag vi har tilbrakt i Sverige, og poste dem fortløpende (men på korrekt dato). Det har nok ikke vært verdens mest begivenhetsrike tur, men det har vært to fine uker siden vi først reiste hjemmefra og alle lengre turer må jo dokumenteres i bloggen!

..in English

I'm sorry about being AWOL for a while now, but being in Sweden hasn't been too easy when it comes to Internet access. Using Internet through my phone costs a small fortune, and not too many camp sites have the luxury of Wi-Fi. I'm guessing next month's phone bill will cause a small heart attack. I've used Facebook's check-in to map up our vacation route, so friends and family would be able to follow us along the way.

I've decided to do three separate posts, one for each day we've spent in Sweden.

19Jul/122

From Borlänge to Härjedalen

Jeg hadde én plan for dagen, nemlig å stoppe innom Kupolen Köpcentrum i Borlänge. Hvorfor akkurat der? Make Up Store! Selv om jeg fant noe på KICKS i Uddevalla måtte jeg nesten ta turen innom Make Up Store når jeg først var i Sverige. Jeg følte meg som en liten unge i en godteributikk, en ikke ukjent følelse. Ikke kom jeg tomhendt ut denne gangen heller, jeg hadde med meg en hvit glossy pose med den velkjente M-en på. Kupolen Köpcentrum var ikke spesielt spennende egentlig, sånn ellers. Frokosten ble forsøkt inntatt på McDonalds, hvor en eller annen unge helt klart hadde gjort kraftig i buksa.. Etter å ha spist stakk tok vi en kjapp tur innom Wayne's Coffee hvor kaffen var elendig. Deretter ble det ICA Kvantum for å se om de hadde noe spennende, hvor jeg kjøpte en Maybelline Volum Express The Falsies Flared maskara på oppfordring fra flyavsted. Da vi kom ut åpnet himmelen seg, og det verste regnværet jeg har sett på lenge kom nærmest i én stor dråpe. Jeg ble søkkvåt på bare sekunder, og gjett om det var deilig å sette seg inn i bilen igjen med varmeapparatet på full guffe.

Denne gangen gikk planleggingen rundt camping for natten veldig mye bedre, og vi ble tidlig enige om å kjøre sånn ca. til Härjedalen i Jämtland, og Svegs Camping. De hadde plass med strøm, Wi-Fi og hadde fortsatt åpent når vi planla ankomst. Klokka 21 trillet vi inn på plassen, og kunne finne en plass, koble oss opp og spise en skikkelig middag før det var på tide å finne senga - og hundene fikk lekt fra seg litt før det var på tide for dem å gå til ro i burene sine. Wi-Fi? Vel, det nytter ikke å bare ha et modem (!), det må nesten fungere også.. telefonregninga ble nok enda litt større enn den allerede var. Absolutt ikke den mest innholdsrike dagen, men det var egentlig helt greit.

..in English

On our second to last day in Sweden I had only one wish; to stop by Kupolen Köpcentrum for a minor shopping spree at Make Up Store. Even though I did visit KICKS on our second day here I figured I should visit Make Up Store while in Sweden, right? And right as rain, I did some damage and came out of the store with a white glossy bag in my hand. Apart from Make Up Store Kupolen Köpcentrum wasn't all that exciting. We had breakfast at McDonalds, where some kid had apparently shit its pants.. After eating we had a cup of coffee at Wayne's Coffee, which utterly sucked, and popped by ICA Kvantum. I picked up a Maybelline Volum Express The Falsies Flared mascara, recommended by flyavsted. When we left the store the sky suddenly broke, and we were hit by a seriously heavy rainfall. It soaked me within seconds! Thank goodness for car heating.

Learning from our mistakes we agreed early on to drive to Härjedalen in Jämtland, and camp at Svegs Camping. They offered everything we needed, even Wi-Fi, and when we arrived at 9 PM we were finally able to sit down, relax for a bit, and cook a real dinner before bed. Did I say Wi-Fi? It would have helped if their modem was actually working. Not the most interesting day maybe, but a good day nonetheless.

Photos © Shamini Thevarajah 2012

18Jul/122

From Gränna to Skinnskatteberg

På oppfordring fra Kennel Shandor ble Gränna satt på kartet over steder som skulle besøkes på turen. Gränna er nemlig Polkagrisarnas Hemstad, altså stedet hvor alle Sveriges polkagriser ser dagens lys. Polkagrisene i seg selv var jo ikke mer enn.. polkagriser, men for et utrolig vakkert lite sted! Det kunne minne om Bakklandet i Trondheim, et intimt lite sted med gamle bygninger, brostein og smale fortau. Jeg vet ikke hvor mange polkagriskokerier det fins i Gränna, men det er sannelig ikke få. Vi fant bare en som var mulig å komme seg inn i med rullestol, nemlig Polkahörnan - og der kjøpte vi både originale polkagriser, saltlakris, tyrkisk pepper, fløtekaramell, fiol, og flere andre smaker. Da vi skulle besøke de som skilter med å være det originale kokeriet, ble vi møtt av trapper - og dagens aller beste utsagn. Øyvind gikk inn for å spørre om det var mulig å komme inn med rullestol (en annen inngang kanskje), og fikk følgende svar: "Ja, det er helt greit for oss, så lenge dere kommer dere opp trappen på egen hånd."..

Gränna Polkahörnan Gränna

Deretter dro vi videre til Vadstena, en annen plass vi hadde planer om å campe. Sånn ble det ikke, siden vi kom oss avgårde mye senere enn planlagt (men du verden, så deilig det var å ta livet med ro) og måtte kjøre noen timer til før sengetid. For et nydelig sted! Ikke veldig urbant kanskje, men idyllisk og vakkert. Det var tydeligvis tid for å cruise rundt i fete biler, for vi møtte både Lamborghini, Ferrari, Mustang, Charger, Camaro osv. - Vadstena er visst stedet å bo. Vi tok oss tid til å stoppe innom Östensson Starby, en stor matbutikk, for å handle inn litt mat for turen videre.

Etter å ha kjørt en stund fant vi ut at det kanskje var på tide å se seg om etter en passende campingplass å tilbringe natta på, men selvfølgelig burde det vært planlagt mye tidligere og vi endte opp med å lete febrilsk rundt. Det ble senere og senere, sola gikk ned, og vi fant om sider en liten plass i Lindesberg - som viste seg å være nedlagt. Midt ute i ingenmannsland. Da det (heldigvis) kom en bil i mot oss ba jeg Øyvind sveive ned vinduet og spørre om de kanskje visste om en plass i nærheten. I bilen satt et svært hyggelig gammelt ektepar som etter litt frem og tilbake tilbød oss å følge etter dem, til en stor parkeringsplass hvor man kunne campe i 24 timer. Dessverre ble det for komplisert å campe der siden jeg er avhengig av strøm til ymse hjelpemidler, og det ikke er tillatt å la bilen gå på tomgang hele natten. Vi bestemte oss derfor for å sette kursen videre, og endte etterhvert opp på Lien Camping i Skinnskatteberg - hvor vi fikk nøkler og strøm hele tre timer etter stengetid. Kjempeservice!

..in English Pinglish

From Jönköping we ventured on to Gränna, Polkagrisarnas Hemstad - home to the polkagris. Such a beautiful place with old buildings, cobblestone and narrow pavements. I have no idea how many shops we passed where these candy rocks were being made in all sorts of colors, shapes and flavors. Unfortunately it wasn't very accessible for wheelchair, but we found a place where I was able to enter: Polkahörnan, or «Polka Corner» as it would translate into. I was a little afraid we had to have polkagris for dinner that evening!

Next on our map was Vadstena, where we had planned to stay the night. Sadly we got on the road way later than anticipated, so we decided to keep on driving for a while. Another beautiful place, and home of so many insanely awesome cars: Lamborghinis, Ferraris, Mustangs, Chargers, Camaros and so on - I wish it was me. I really do. After stopping by a grocery store we continued on our journey.

Since we failed - really failed - at planning our next stop we ended up driving around in search of a suitable camp site. Time went by, the sun grew tired of waiting and set, and when we finally found a camp site in Lindesberg it turned out to be closed down. In the middle of nowhere. Thankfully a car approached us and I asked Øyvind to roll down the window and initiate contact to ask if they could point us in the right direction. It was a sweet old couple offering to lead us to a parking lot where we could camp for 24 hours. Since I'm in need of power for my lift and such we decided to keep on driving for a bit, to Lien Camping in Skinnskatteberg.

Photos © Shamini Thevarajah 2012