dysfunksjonell.no
12Nov/172

Om tynn is, sprekker og det å være glad i

♫ now listening to: Disturbed - Songs of Silence

Hvordan går det egentlig til at noen snegler seg inn i hjertet ens? Når man liksom minst aner det, overhodet ikke er forberedt? Jeg har ikke skrevet så mye om følelser i det siste, mest fordi jeg har vaset rundt på tynn is i mange måneder, omtrent som Bambi. Jeg har forsøkt å kave meg inn på trygg grunn, men har liksom bare sklidd ut igjen. Jeg har slitt med ting jeg ikke har klart å sette ord på, ikke har kunnet sette ord på, og den tynne isen? ...Den sprakk opp mer og mer rundt meg, så om jeg ikke skulle drukne måtte jeg komme meg av den.

Så skjedde det noe, kall det gjerne en livline om du vil, jeg kan ikke forklare det, jeg skjønner det ikke selv. Isen er fremdeles tynn, det vil den vel alltid være med meg, men nå er den likevel relativt trygg å stå på. Kanskje jeg snakker i koder, kanskje det overhodet ikke gir mening for noen andre enn meg, kanskje det ikke vil gi mening for meg engang når det har gått en stund, og jeg leser tilbake.

Det jeg imidlertid vet, er at det er fint å være glad i.

Tagged as: 2 Comments
6Aug/170

Sliten

Jeg er så sliten at jeg nesten ikke klarer å tenke klart. Jeg har så vondt i armene at jeg nesten ikke klarer å skrive disse ordene. Dagene går, livet passerer. Kommer jeg egentlig fremover?

Photo(s) © Shamini Thevarajah 2017

20Apr/170

Frilansoversetter!

Jeg har fått en mulighet jeg hadde gitt opp å håpe på for veldig lenge siden; en mulighet til å tjene penger ved siden av uføretrygden min, en jobb. Muligheten kom egentlig ramlende fra himmelen når jeg minst ventet det, men siden jeg bestemt tror at det er en mening med alt.. mener jeg også at den kom akkurat når den skulle, akkurat når jeg trengte den mest. Det er jo ingen fast jobb, men det er akkurat den jobben jeg har ønsket meg så lenge jeg kan huske, som frilansoversetter! Jeg har hatt flere oppdrag allerede, jeg har tjent mine første tusenlapper, og jeg har fått så mye skryt at jeg nesten svever.

Jeg kan egentlig ikke beskrive følelsen av å kunne jobbe, av å ha en jobb, av å kunne være nyttig for noen, og å kunne fakturere kunder. Det er en helt fantastisk følelse. Helt fantastisk. Ingenting av dette føles som jobb, for det er dette jeg liker å gjøre, liker å bruke tiden min på. Og bonusen? Jeg tjener penger, mine egne penger, og jeg gjør en jobb som andre setter pris på. Plutselig kan jeg realisere ting jeg ikke har hatt muligheten til før, fordi økonomien har stanset meg.

Om du syns det høres spennende ut eller som en mulighet for deg også, så kan du sjekke ut webinaret som trigget nysgjerrigheten min akkurat nok til at jeg tenkte at jeg måtte gi dette en sjanse - en sjanse jeg aldri kommer til å angre på at jeg tok. Kursavgiften hadde faktisk jeg jobbet inn etter mitt aller første oppdrag. Linken er en affiliate-link som betyr at jeg vil dra nytte av det om du velger å melde deg på kurset, og jeg deler den fordi dette er en mulighet jeg virkelig unner andre i samme eller lignende situasjon som meg.

Det har skjedd mye i livet mitt i det siste. Mange bra ting, selv om det fremdeles er ting som ikke er helt på plass enda og sikkert kommer til å være usikre en stund fremover. Spleisen min er oppe i 21 700 kroner, og med det er det ganske sikkert at det blir Irlandstur på meg i sommer. Jeg syns det er helt utrolig at det finnes så mange gavmilde, fine mennesker der ute, og jeg blir bare mer og mer takknemlig. Og å ha det å glede seg til? Uvurderlig!

3Apr/170

Forkjølelse nr. 1 2017

Ohoi! Je suis un peu malade. Jeg er litt usikker på hvorfor, men nå er jeg altså syk igjen. Det slo til på det mest upassende tidspunktet ever, ikke at det noen gang er passende å være syk, men nå hadde jeg planer om å dra ut i tillegg til at jeg skulle på min andre Kvelertak-konsert i forrige uke. Yup. Jeg følte meg litt "under the weather" på mandag, hadde vondt i hodet og sånn, og på tirsdag kom feberen for fulle mugger. Bortsett fra at det kiler litt i halsen, spesielt når jeg skal sove, blir det nok ikke noe ufrivillig sykehusopphold denne gangen.

Jeg tror forøvrig jeg har funnet meg ei veske (igjen) nå, denne gangen fra Kate Spade. Helt ærlig driter jeg langt i designere og den slags, men jeg trenger ei lita veske jeg kan bruke når jeg er ute. Jeg er dog kravstor. Jeg vil ha håndtak, helst avtagbar skulderreim, svart og så bør den tåle litt søl.. som det gjerne blir på byen, når folk heller øl på meg. Uansett, vi får se om de har den enda når jeg får penger på konto igjen.

What else? Spleisen min gjorde et hopp for noen dager siden, og plutselig var den oppe i hele 17 100 kroner! 60 mennesker har satt inn penger til meg for at jeg skal kunne komme meg til Irland, og jeg er så takknemlig at jeg ikke har ord. Som det ser ut nå blir det iallfall tur til Irland i løpet av sommeren, og jeg gleder meg helt vilt mye allerede. Jeg må bare få bestemt meg for når jeg skal reise, og muligens hvor lenge jeg skal bli, og så kan planleggingen starte!

Photo(s) © Kate Spade New York