dysfunksjonell.no
15Oct/099

Mystisk pakke fra USA

Celltei Pak-o-Pet Classic

30Mar/094

Hjulbeinte, tobeinte og firbeinte

Limore's Magic JohnsonNå har det vært stille fra min kant en stund, og grunnen er rett og slett at vi har hatt annet å foreta oss. Vi har tilbrakt mesteparten av tiden her nord rundt kjøkkenbordet, hvor vi har spist masse god mat, godis, spilt Ordspill og Trivial Pursuit til den store gullmedaljen. Jeg vil legge til at også jeg har vunnet et par ganger, og er meget stolt av det siden det stort sett alltid er Øyvind som vinner!

Det er koselig å være hjemme en tur, men jeg angrer ikke på at jeg flyttet herfra. Selvsagt er det kjempekos å se mamma og pappa igjen (og ymse naboer som har ramlet innom for å hilse på), men det er merkelig å ikke kunne tusle ut og ned på butikken når man trenger noe, eller å måtte kjøre i 20km/t fordi det er så sinnssykt med telehiv at man risikerer whiplash av mindre. Man er liksom så ..begrenset! Fenris var kjempelykkelig for å se oss igjen, og han vil så gjerne slikke meg i ansiktet hele tiden. Første natta ville Tico aller helst sove sammen med oss, men han ble pent nødt til å finne plassen sin hos mamma. Morgenen etter ble vi vekket av to spinnville pølsehunder som på død og liv skulle opp i ansiktet mitt med de kalde, våte snutene sine. Det er tydelig at Tico ikke kjenner meg like godt som Fenris gjør, for om han blir løftet opp til meg, så oppfører han seg som en sjenert unge og vil helst ikke se på meg. Fenris derimot hopper stadig opp mot hjulet mitt, støtter labbene mot skjermen, og slikker meg på armen eller hånda. Det er herlig å være omringet av dyr igjen!

Togturen oppover gikk overraskende greit, selv om vi pga. en drosje som aldri kom nesten mistet båten til Steigen. Selv om Nordlandsbanen er bortimot verneverdig når det kommer til standard og utseende, fikk vi sitte i en kupé hvor to seter ble fjernet for å lage plass til rullestolen min. De to resterende setene fungerte perfekt som "seng", og selv om det ikke ble veldig mye sammenhengende søvn, så ble det iallfall nok til at jeg overlevde uten å rave rundt som en zombie når vi endelig ankom Bodø. Før vi bestemte oss for å gi Jon Blund en sjanse, koste vi oss med filmen "Burn After Reading", en morsom film av Coen-brødrene jeg anbefaler på det varmeste.

På onsdag setter vi kursen hjemover igjen, og jeg gleder meg enormt til å sjekke postkassen. Jeg blir mildt sagt skuffet om det ikke ligger minimum fire pakkelapper og venter på meg! Torsdag og fredag har jeg et par avtaler som skal unnagjøres, deriblant linsesjekk og ombygging av Permobil, og så skal jeg i møte med saksbehandleren min hos NAV. Når det er ferdig er det omsider påskeferie for min del, og jeg ser frem til en hel uke uten noen som helst form for stress - fullspekket av kos med verdens beste kjæreste!

Foto: Limore's Magic Johnson © Øyvind H. '09

11Feb/099

Å stikke nesa ned i en varm pels..

Det går nesten ikke en dag uten at jeg savner dyrene mine. Kattene spesielt, men også chinchillaene som etterhvert ble en stor del av livet mitt over mange år. Jeg har fortsatt kontakt med mange i miljøet, og det hender rett som det er at de deler bilder, eller spør meg om ting - og det vekker savnet. Mange ganger skulle jeg ønske at jeg kunne samlet inn alle dyrene jeg har lånt ut til avl, og hentet noen av de jeg bestemte meg for å kvitte meg med da jeg ikke kunne ha dem stående hjemme lenger - men det går jo ikke, og tidvis gjør det vondt å tenke på. Det er likevel en trøst å vite at de fleste har det bra, noe de viser tydelig ved å legge på seg, og gi unger, men jeg skulle så gjerne hatt dem her.. hos meg. Hvem skulle vel trodd jeg ville savne å stikke nesa ned i en myk, varm chinchillapels?

Tellus OlvonJeg har bestemt meg for å få tatovert på meg en chinchillafot etterhvert. Avtrykket skal være fra et av mine egne dyr, og det skal Gine forsøke å ordne for meg. Det er trist at jeg ikke tenkte tanken den gangen Olvon levde, for det er helt klart hans avtrykk jeg skulle hatt med meg resten av livet - men sånn ble det dessverre ikke. Dyrene kommer alltid til å bety veldig mye for meg, og derfor vil jeg bære med meg et fotavtrykk til ære for dyrene mine - som alle har bidratt på hver sine måter til å gjøre livet mitt så uendelig mye rikere.

Foto: Tellus Olvon © Shamini Thevarajah '03

18Nov/089

Selvutnevnte Verdensmestere™

Som mange allerede vet, var jeg lenge en av Norges største oppdrettere av chinchilla. Jeg velger å linke til det Wikipedia sier om disse gnagerne istedet for en av våre norske sider, rett og slett fordi det ganske sikkert ville fått en potensiell interessert til å rygge av skrekk. Da jeg bodde hjemme i Steigen hadde jeg på det meste rundt 90 chinchillaer i hus, og før du spør hvordan i alle dager det går an.. så kan jeg fortelle at det aller meste lar seg gjøre med et stort hus, et eget rom til gnagerne, fantastiske foreldre, og altfor mye tid på henda. Jeg hadde hovedsaklig dyrene mine for kosen og selskapets skyld, men jeg valgte likevel å etablere et oppdrett, og skape meg et navn, sånn at jeg kunne selge ungene som ble født hos meg. Etterhvert lærte jeg utrolig mye om disse fantastiske dyrene, og avkommene ble bedre og bedre i tråd med at jeg visste mer om avl og genetikk, og visste hvordan jeg skulle gå frem for å gjøre det jeg kunne gjøre for å forbedre den norske chinchillastammen. Jeg handlet gode avlsdyr for mange tusen kroner, jeg var den første i landet til å importere fargen Safir, og jeg er den dag idag usikker på hvor store verdier jeg faktisk hadde på det meste, men likevel var dyrene først og fremst trøsten min når resten av verden gikk imot meg.