dysfunksjonell.no
9Dec/190

9. adjektiv: “Vanskelig”

Dagens adjektiv beskriver André ganske godt, og i dag forsøkte han seg på å være ekstra vanskelig. Han ville nemlig at jeg skulle bruke "rød, hvit, blå" til dagens innlegg, men da måtte jeg nesten sette ned foten. Ikke fordi det ble for vanskelig, men det er da pokker ikke 17. mai? Dessuten har jeg jo nettopp skrevet om "blå". Du må nok gjøre bedre enn det frem mot jul, André. Helt ærlig tror jeg nok at de positivt ladede ordene er vanskeligere for meg å skrive noe rundt enn de mindre positive, hvor enn sørgelig ikke det er.

Jeg kjenner ærlig talt at jeg har det litt vanskelig for tiden. Jeg har jo på en måte følt det sånn lenge, og det er sikkert års- og mørketiden som spiller inn, men på en eller annen måte føles det verre nå. Fornuften min skriker jo at det bare er tull, jeg har hatt det veldig mye vanskeligere enn jeg har det nå, men følelsene mine løper rundt med armene over hodet i total panikkmodus. Jeg hater å ha det sånn. Føle på ting jeg egentlig ikke vet hva er, det bare slitsomt. Jeg har jo lenge hatt vanskeligheter med å få sove, og det gjør ikke ting spesielt mye bedre. I tillegg går jeg jo og venter på noe som skulle skje i disse dager, som jeg helt ærlig ikke tror kommer til å skje, og det er også litt vanskelig å deale med. Jeg er dårlig på sånt. Jeg hater å vente også.

Den 22. desember snur sola igjen og det er heldigvis ikke lenge til. Da blir det lysere ute igjen, og livet blir straks mindre vanskelig å leve. Jeg ser veldig, veldig frem til min første vår og sommer på østlandet, jeg tror det kommer til å bli helt vidunderlig å kunne reise inn til Oslo for å ta en utepils med venner, eller bare sitte i en park og se på folk. Stabilt vær, ikke minst! På denne tiden av året stopper jo alt opp når det nærmer seg jul, så det er ingen flere whiskeyhappenings i sikte på en stund og jeg savner folka. Enda en ting å vente på.

I morgen skal jeg en kjapp tur innom politikontoret for å fornye passet mitt. Kjekt å ha pass i orden til neste Irlandstur, ellers kan det jo bli særdeles vanskelig å reise noe sted. Kan ikke si at jeg gleder meg voldsomt, jeg burde ha klipt meg for lenge siden, men fikk en idé om å la håret vokse igjen. Tenkte det var på tide med en forandring, men herlighet så vanskelig det er å komme seg gjennom perioden som skogstroll med æra i behold.

8Dec/190

8. adjektiv: “Glitrende”

"Du grønne, glitrende treee..."

Jula nærmer seg med stormskritt, det er jo bare 15 dager igjen til julaften. Akkurat nå er det noen i blokka som baker til jul etter duften å dømme, og det driver meg smått fra vettet. Selv har jeg ikke engang klart å finne frem den glitrende adventsstjerna fra i fjor, så det er ikke så mye som vitner om at jula er i anmarsj hos meg. I boden står det hele tre flytteesker med deler av plasttreet eksen min og jeg kjøpte til vår siste jul sammen. Jeg har liksom ikke fått meg til å kaste det helt enda, tenkte at det kunne være en mulighet for at jeg ble voksen på et tidspunkt og derfor ville ha et juletre i stua? Det er jo et fint tre? Uansett, det ble ikke i år. Er ikke voksen nok.

På julaften tar jeg de firbeinte under den ene armen, brettspill under den andre... vent, hvor skal jeg ha alkoholen hen da?... og så setter jeg kursen mot søsteren min hvor denne jula skal feires. Forresten, er det noen som har noen gode forslag til spennende juleøl jeg kan teste ut? Ser for meg at det blir en glitrende kveld med mye kos, mange smil og fine minner å gjemme på til en grå regnværsdag.

Apropos glitrende, denne videoen her er helt jævla glitrende. Se den. Del den.

7Dec/190

7. adjektiv: “Full”

Dagens adjektiv hadde vært perfekt til torsdag siden jeg tok meg en noe spontan bytur på onsdagskvelden og ble akkurat passe full... men André valgte det til i dag. Jeg har ikke inntatt alkohol siden det, og har i grunn helt glemt whiskykalenderen min som jeg satte sammen på to minutter, som kanskje er like greit. Det fineste med denne årstiden, som jeg jo egentlig ikke er spesielt begeistret for, er helt klart maten. I år blir det jo også superkoselig å kunne tilbringe tid med familien, for jula mi har alltid betydd familietid, brettspill og mat. Et av høydepunktene er klementinene, og jeg hadde magen full av søte, saftige klementiner før frokost. Lykke! Jeg har også to firbeinte som elsker denne underlige oransje ballen som smaker så godt, så jeg var pent nødt til å dele.

Assistentmessig ble også denne helgen full av irritasjon og frustrasjon, da folk som skulle vært på jobb ikke dukker opp og setter meg (og de rundt meg) i en temmelig håpløs situasjon. Jeg har faktisk trua på de nye assistentene som har kommet i gang og det fyller meg med tro og håp om at en bedre hverdag venter rundt neste sving. Kanskje ikke neste sving da, men iallfall snart. Jeg kommer nok aldri til å fatte og begripe hvordan folk kan ta en jobb som personlig assistent, og så liksom ikke komme på jobb. Jeg er jo avhengig av andre mennesker for å kunne leve? Det blir ikke helt det samme som å ikke møte opp til kassajobben på Rema.

Jeg har vært helt sjukt trøtt i det siste. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd jeg var gravid, men det er vel heller usannsynlig... Nettene mine korte, jeg sover dårlig når jeg først får sove og skulderen min - som er full av betennelse - truer med å drive meg fullstendig fra vettet. Jeg gleder meg noe helt vanvittig til jeg kan legge meg når jeg vil, sove så lenge jeg vil, stå opp når jeg vil og egentlig bare tilpasse dagen etter kroppen min. Kanskje jeg da får noe ut av disse hverdagene igjen og kan fylle dem med ting som gir meg glede og energi igjen?

Hodet mitt er fullt av tanker, det er nesten så det renner ut av ørene, men nok en gang sliter jeg med å klare å få tak i disse tankene. Mange av tankene omhandler ting jeg har skjøvet vekk så lenge at jeg ikke vet om jeg har lyst å få tak i dem. Jeg overtenker, driver meg selv fra vettet. Tror det er på tide å komme seg ut og drikke seg skikkelig full snart. Bare glemme alt, leve i nuet og ha det gøy.

6Dec/190

6. adjektiv: “Blå”

André gjør det ikke enkelt for meg i år, og kjenner jeg ham rett syns han det er litt morsomt at jeg sliter. Kan vi si at jeg er ute av trening kanskje? Sånn i anledning gårdagens innlegg og opplevelsene hos nevnte mikrobryggeri her i Drammen, skrev jeg et innlegg på Facebooksiden deres... som etter noen timer plutselig ble slettet. Det er kundeservicen sin det, jeg skal nok bli blå før jeg får en unnskyldning fra det holdet.

Jeg avsluttet forøvrig onsdagskvelden på hyggeligere vis med en aldri så liten detour innom Bragernes Torg - det skulle egentlig bare være en time eller så - og urutinert som jeg er, glemte jeg at det kanskje ikke gikk nattbuss på en helt vanlig onsdag... og måtte gå hjem. Klokka to. I kulda. Burde kanskje ikke klage, det var tross alt ikke blå grader den natta, men friskt likevel.

Ellers skjer det i grunn ikke så veldig mye hos meg for øyeblikket. Litt opplæring, men mest venting på at folk skal bli friske nok til å komme på jobb. I ettermiddag er tanken å ha et aldri så lite familiejuleverksted, kanskje det blir noe julegodteri? Egentlig skulle vi hatt blå næringsmiddelfarge sånn at vi kunne laget blå marsipankuler i anledning dagens adjektiv, men jeg får vel nøye meg med å helle whisky i dem.