dysfunksjonell.no
14Dec/130

14. adjektiv: “Varm”

Jeg har fortsatt et innlegg å skrive om Inglot Norge, nå som jeg endelig har fått tatt bilder av godsakene jeg kjøpte da jeg var i Oslo forrige uke! Jeg må smile når jeg tenker tilbake på de nesten tre timene jeg koste meg i butikken, og det er ikke fritt for at jeg faktisk blir litt varm om hjertet. Inglot som merke troner høyt blant sminkefavorittene mine, og det skal litt til for å overgå dem. Ikke bare har de utrolig mange flotte farger, et fantastisk palettsystem, men prisene er også overkommelige og ganske hyggelige.

Uansett, det var ikke det jeg skulle snakke om i dette innlegget, for jeg fikk nemlig pakke(r) fra Inglot Finland i dag! Om jeg ikke fikk handlet nok Inglot da jeg var der, spør du? Jo, jeg gjorde vel sikkert det.. men jeg måtte ha paletter å sette alle skyggene inn i, og Inglot Finland har en rabattkode på 25% helt frem til julaften. Natt til den 12. bestilte jeg meg dermed et lite utvalg paletter fra Freedom System, og nesten før jeg hadde rukket å trykke 'kirja'.. lå pakken(e) i postkassen min.

Som en ekstra liten overraskelse rett før jul, fikk jeg en Fusion Blush i 202 (varm rosa) som gave, og jeg er utrolig takknemlig for den fine blushen! Bildet under viser 202 i en av de nye palettene, med plass til én blush og tre øyenskygger. Veldig praktisk om man skal ut på tur, og ikke vil ha med seg mer enn nødvendig.

Jeg vil rette en varm takk til Inglot Finland - og spesielt til Kari, fordi de er fantastiske! Kundeservicen er upåklagelig, varene kommer på bare få dager, og det er aldri noe problem å bestille det man måtte ønske seg fra dem. Selv om det ikke er spesielt enkelt å handle derfra, siden nettbutikken deres er på finsk, er det ikke umulig å få til - og jeg anbefaler det på det varmeste, iallfall frem til Inglot Norge lanserer sin nettbutikk.

Photo © Shamini Thevarajah 2013

13Dec/130

13. adjektiv: “Grønn”

Photo © Shamini Thevarajah 2013

12Dec/130

12. adjektiv: “Lykkelig”

Her trodde jeg at jeg hadde flyttet vekk fra sterk vind og elendighet, og så kommer Ivar for å lage krøll. Ikke vet jeg hva Ivar har gjort for å få en såpass heftig storm oppkalt etter seg, men det må ha vært noe alvorlig. Siden timene gikk og jeg ikke så noe til denne stormen som angivelig skulle komme, tenkte jeg at det bare var falsk alarm som vanlig. Folk på denne kanten av landet har tydeligvis en annen oppfatning av 'storm' enn det jeg er oppvokst med - men vind på generell basis gjør meg i grunn det stikk motsatte av lykkelig.

Uansett, før jeg hadde tenkt tanken om at dette bare var en flau bris vi helt sikkert ikke ville merke.. kom Ivar, med all sin kraft. Et øyeblikk var jeg redd for at vinduene skulle gi etter under de sterke kastene, og det knaket skikkelig i huset. Hjemme på Skagstad hadde i det minste huset stått i vær og vind i 100 år allerede, men dette her.. det ble bygd i 2004, og er jo bare barnet i forhold. Hvor mye erfaring med vind kan det vel ha hatt på disse usle ti årene? Heldigvis tok Ivar med seg varmegradene, så mesteparten av isen (skøytebanene) og snøen vi fikk tidligere i uka forsvant jo, men Ivar tok også med seg både hustak, flaggstenger, skilt og det som ellers var mulig å røske med seg i løpet av kvelden. Hoarder, much?

Vi mistet strømmen og forble strømløse i omtrent fire timer, og var med det mye heldigere enn veldig mange andre som også mistet strømmen på grunn av Ivars heidundrende raseriutbrudd, men vi fordrev tiden med å spille genusutgaven av Trivial Pursuit og bære rundt på klementiner. Ikke spør. Trivial Pursuit gjør meg lykkelig. Jeg elsker spørrespill. Og det minner meg egentlig på at jeg må få tak i Parcheesi, som kort fortalt er en litt mer avansert variant av Ludo. Hvorfor spiller man ikke mer brettspill egentlig? Det er jo så morsomt, og ikke minst supersosialt, og det er forøvrig en annen ting som gjør meg lykkelig.

Vel, strømmen kom tilbake, Ivar roet seg ned tre hakk og vi kunne innta en bedre tacomiddag, med Homeland på TVen. Det blir vel ikke så lenge før neste storm melder sin ankomst, tenker jeg. So long, and thanks for all the fish.

11Dec/130

11. adjektiv: “Full”

Jeg vet egentlig ikke helt hva André mener med å gi meg «full» som dagens adjektiv, og mine umiddelbare assosiasjoner sier bygdefest og grøftefylla ..selv om det nærmeste jeg har vært sistnevnte er å våkne fullt påkledd, med høyhælte støvletter, miniskjørt og hele pakka. Ikke spør, jeg aner ikke hva jeg tenkte på. Om jeg skal være helt ærlig husker jeg ikke engang når jeg var full sist, og det er ikke fordi jeg var så full at jeg har huller i hukommelsen altså. Etter at jeg begynte å slite med angst, og dermed også høy puls og 'uregelmessig hjerterytme', har jeg bare ikke orket å påføre meg selv disse ubehagelighetene frivillig. Det frister ikke lenger. Ikke i det hele tatt.

Når det er sagt savner jeg jo bygdefestene hjemme i Steigen og på Hamarøy, fulle folk og elendighet til tross. De siste to årene før jeg flyttet til Trondheim var preget av mye festing, action, fyll og f*enskap - og jeg opplevde ting jeg aldri vil glemme, av den gode sorten altså. Det første året mitt i Trondheim var også ..noe flytende, og jeg glemmer vel aldri da Nicole Scherzinger fra The Pussycat Dolls passerte meg for å opptre på scenen, stoppet og tok hånden min - eller da jeg senere på kvelden smugla en magnumflaske med sjampanje ut under jakken min, i god tro om at ingen kunne se det. Full? Jeg? Hæ? Pissvåt topp, og mange blåmerker senere..

La oss snakke om noe annet. Vi kan for eksempel snakke om hvordan glasset er halvfullt, ikke halvtomt? Ikke? Neivel. Da vet jeg ærlig talt ikke hva mer jeg har å komme med. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg er full av entuasiasme, inspirasjon, juleglede, og ikke minst at kontoen min er breddfull av penger jeg bekymringsløst kan bruke på materiell glede, ..men det kan jeg jo ikke. Kanskje det kommer? Forøvrig er det meldt full storm i morgen!.. eller egentlig orkan da, men det inneholder ikke ordet «full».