dysfunksjonell.no
18Jan/200

A for Assistanse

Om en drøy uke er det tid for Bergen Beer & Whisky Festival, og det som skulle bli min første tur tilbake til Bergen siden jeg var ei litta jentunge. Slik ble det selvsagt ikke, da assistenten som hadde sagt seg villig til å bli med bestemte seg for å si opp jobben sin. Vedkommende skal ha creds for å ha jobba oppsigelsestiden sin, tenk det, creds for å gjøre noe som burde være selvsagt, men jeg skulle ønske jeg hadde sluppet å avbestille turen jeg hadde sett sånn frem til. Det føles bittert. Litt sårt på en måte. Litt fordi jeg spurte flere ganger om assistent var heeelt sikker før jeg faktisk betalte alt som skulle betales, men også fordi assistent fortsetter livet sitt som om ingenting har skjedd, mens jeg sitter igjen i blårøyken som så mange ganger før.

På mandag starter en ny runde med "Gjett om assistenten blir værende!", og en ny periode med å bli kjent, opplæring, fysisk og psykisk blottlegging, smerter og frustrasjon setter i gang. 2020 har så langt vist seg å bli et steg tilbake fra 2019, som i etterkant viste seg å slett ikke bli så ille, og 18 dager ut i januar har jeg vært syk i to uker. Det hele burde vært et realityshow, sendt på TV i beste sendetid. Ingen kan påstå at ikke hele jævla greia til en viss grad er tragikomisk.

Drammen ble det vendepunktet i livet mitt jeg så sårt trengte, men at det bare skulle bli en smak på alle mulighetene jeg kunne fått... det har jeg vanskeligheter med å svelge. To tredjedeler ut i januar innser jeg omsider at jeg ikke kan planlegge ting, ikke melde meg på eller booke ting, for det ender bare opp i en enorm skuffelse, som en hard knyttneve i mellomgulvet.

Skål da dere, skål for det som skulle vært livet mitt.

Posted by Shamini on January 18, 2020 – 9:38 PM

Comments (0) Trackbacks (0)

No comments yet.


Leave a comment

No trackbacks yet.