dysfunksjonell.no
11Jan/200

P for Personlig

134 dager i Drammen nå. Jeg har fortsatt ingen god assistanseordning, den er på langt nær komplett. For sikkerhets skyld er flere syke eller sykemeldte, og jeg har i praksis én person i jobb når jeg skriver dette. Slike rekrutteringsproblemer må det meldes fra om til kommunen, selvfølgelig, det er jo tross alt de som betaler for denne tjenesten og skal sørge for at ting går forsvarlig for seg. Kommunen skremmer dritten ut av meg. Sånn har det alltid vært. Maktsyke mennesker som elsker å trampe på folk som trenger hjelp, samtidig som de ser ned på dem og hånler. Slik var kommunen jeg vokste opp i. Slik var Trondheim kommune i enkelte tilfeller, selv om jeg store deler av tiden min som skaptrønder hadde en fantastisk saksbehandler som aldri gjorde meg noe vondt. Brent barn osv., men da jeg møtte Drammen kommune for noen dager siden ble jeg positivt overrasket. Tross feber og forkjølelse, dette var mennesker som fremstod varme og forståelsesfulle!

Jeg ble satt i kontakt med hjemmesykepleien, hjemmetjenesten eller hva pokker det heter, jeg bryr meg ikke, jeg liker det ikke, jeg er da for faen ikke syk!... for å sammen med dem kanskje kunne finne en løsning på denne akuttsituasjonen jeg står i. Akutt. Ja, jøss. Alt i meg roper og skriker at det er helt feil tilnærming, men jeg viste velvilje og gikk med på å eventuelt bruke disse som en nødløsning frem til jeg har flere assistenter tilbake på jobb. De skal iallfall ikke få bruke dét i mot meg, at jeg nekter å samarbeide.

I går kom førstemann, angivelig ei som hadde jobbet i hjemmesykepleien en stund. Et vilt fremmed menneske. Som attpåtil bøyde seg frem og snakket ekstra høyt til meg, som om jeg var blind, døv og 70 år gammel. Hun var her sammenhengende i seks timer, og siden jeg både er forkjøla og kun har én fersk assistent på jobb fikk hun se hvordan hostemaskina skal brukes, og hvordan man setter meg i stolen. Resten av tiden satt hun i sofaen og trykket på telefonen sin. Greit nok. Litt senere hadde jeg nok et møte med hjemmesykepleien, hjemmetjenesten, what not, og fikk vite at hun ikke ønsket å komme tilbake på søndag fordi hun hadde blitt vettskremt av hostemaskina og fant det uakseptabelt at jeg måtte løftes. Skal ikke hjemmesykepleien være vant til maskiner? Uansett, på møtet kom det frem at ingen av folka de hadde planlagt å sette inn kan - eller vil - løfte, fordi det strider mot kontrakt, HMS og fandens oldemor, og så kom spørsmålet: "...kan du ikke ta smertestillende slik at du kan bruke forflytningshjelpemidler?" Kroppen min er tydelig full av feilstillinger, leddene mine kan hverken bøyes eller strekkes veldig mye, og jeg har vært i kontakt med både ergo- og fysioterapeut som begge bekreftet at vi gjør ting med god teknikk, og på den måten som fungerer best for meg og min kropp, samtidig som det ikke utgjør en fare for de som assisterer meg. Unnskyld, men hadde du akseptert å ta smertestillende mens jeg drar skulderen din ut av ledd, eller påfører deg tidenes overtråkk? Jeg hadde planer om å være føyelig, men da klarte jeg ikke lenger å holde kjeft og spurte om hun hørte hvor utrolig dumt det hun sa var? Videre kunne de jo fortelle at i tilfeller hvor ikke forflytningshjelpemidler kan brukes, så blir "brukerne" (gud, som jeg hater det ordet) liggende i senga. Hvor lenge da? I ukevis? Hun kikket i bordet.

Personlig syns jeg det er helt utrolig at fagfolk, disse menneskene som skal utgjøre det sikkerhetnettet som skal fange oss opp og hjelpe oss når vi trenger det aller mest, består av iskalde, kyniske bedrevitere som ikke har noen sperrer mot å foreslå medisinering for å kunne takle unødvendige skader? Helse og omsorg, hvor hen? Omsorg? Virkelig? I min verden er dette et overgrep og det gjør meg så eitrende forbannet. Jeg er ikke redd for å tale min egen sak, overhodet ikke, men hjertet mitt blør for alle de som ikke har noen i ryggen, som ikke klarer eller tør å tale egen sak, og nok en gang kjenner jeg at jeg vil spytte på alle som gjentatte ganger forsøker å fortelle meg hvor fantastisk helsevesenet i Norge er.

Norge. Ett av verdens rikeste land.

Posted by Shamini on January 11, 2020 – 5:03 PM

Comments (0) Trackbacks (0)

No comments yet.


Leave a comment

No trackbacks yet.