dysfunksjonell.no
7Dec/190

7. adjektiv: “Full”

Dagens adjektiv hadde vært perfekt til torsdag siden jeg tok meg en noe spontan bytur på onsdagskvelden og ble akkurat passe full... men André valgte det til i dag. Jeg har ikke inntatt alkohol siden det, og har i grunn helt glemt whiskykalenderen min som jeg satte sammen på to minutter, som kanskje er like greit. Det fineste med denne årstiden, som jeg jo egentlig ikke er spesielt begeistret for, er helt klart maten. I år blir det jo også superkoselig å kunne tilbringe tid med familien, for jula mi har alltid betydd familietid, brettspill og mat. Et av høydepunktene er klementinene, og jeg hadde magen full av søte, saftige klementiner før frokost. Lykke! Jeg har også to firbeinte som elsker denne underlige oransje ballen som smaker så godt, så jeg var pent nødt til å dele.

Assistentmessig ble også denne helgen full av irritasjon og frustrasjon, da folk som skulle vært på jobb ikke dukker opp og setter meg (og de rundt meg) i en temmelig håpløs situasjon. Jeg har faktisk trua på de nye assistentene som har kommet i gang og det fyller meg med tro og håp om at en bedre hverdag venter rundt neste sving. Kanskje ikke neste sving da, men iallfall snart. Jeg kommer nok aldri til å fatte og begripe hvordan folk kan ta en jobb som personlig assistent, og så liksom ikke komme på jobb. Jeg er jo avhengig av andre mennesker for å kunne leve? Det blir ikke helt det samme som å ikke møte opp til kassajobben på Rema.

Jeg har vært helt sjukt trøtt i det siste. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd jeg var gravid, men det er vel heller usannsynlig... Nettene mine korte, jeg sover dårlig når jeg først får sove og skulderen min - som er full av betennelse - truer med å drive meg fullstendig fra vettet. Jeg gleder meg noe helt vanvittig til jeg kan legge meg når jeg vil, sove så lenge jeg vil, stå opp når jeg vil og egentlig bare tilpasse dagen etter kroppen min. Kanskje jeg da får noe ut av disse hverdagene igjen og kan fylle dem med ting som gir meg glede og energi igjen?

Hodet mitt er fullt av tanker, det er nesten så det renner ut av ørene, men nok en gang sliter jeg med å klare å få tak i disse tankene. Mange av tankene omhandler ting jeg har skjøvet vekk så lenge at jeg ikke vet om jeg har lyst å få tak i dem. Jeg overtenker, driver meg selv fra vettet. Tror det er på tide å komme seg ut og drikke seg skikkelig full snart. Bare glemme alt, leve i nuet og ha det gøy.

Posted by Shamini on December 7, 2019 – 11:41 AM

Comments (0) Trackbacks (0)

No comments yet.


Leave a comment

No trackbacks yet.