dysfunksjonell.no
15Sep/190

Prosjekt Drammen II

Femten hele dager i Drammen allerede. To uker. Foreløpig har jeg forsøkt å konsentrere meg mest om å overleve, uten assistanse som jeg har vært, men med god hjelp av familie. Femten dager, og bare én assistent er på plass så langt. Utfordringene vedvarer jo dessverre også her, men noen humper i veien må man vel regne med. Jeg har ikke hatt sjansen til å oppleve så mye enda, men har fått snust litt på whiskymiljøet i Oslo og storkoste meg på Underbar, Dr. Jekyll's og The Whisky Bar forrige mandag. Ser veldig frem i mot fortsettelsen, og skal prøve å henge meg på så mye som overhodet mulig.

Leiligheten er superfin, og jeg liker meg godt her (selv om jeg føler meg noe mer uselvstendig enn jeg gjorde i Trondheim av flere årsaker), jeg er bare utålmodig og skulle ønske at assistanseordningen også var på plass - aller helst uten intervjuer og den uunngåelige opplæringen. Jeg er ikke noe supermenneske selv om jeg liker å tro at jeg er det, og det sliter meg ut å skulle bli kjent med nye mennesker hele tiden. Oppakkingen går tregt, jeg er enormt demotivert og skulle helst ha brukt all min våkne tid på å jobbe, men ender bare opp med å glane tomt på hjernedøde TV-serier isteden.

Theo har jo i alle år slitt med at han har hatt så mange ulike mennesker å forholde seg til. Noen som skjønner og respekterer ham, andre som ikke er snille med ham. Jeg var spent, og egentlig ganske engstelig for hvordan han ville takle det å flytte - kanskje spesielt fordi han nok en gang ville miste menneskene han hadde etablert et trygt bånd til, men han er en liten champion og vært i perlehumør siden vi gikk over dørstokken første gang. Utrolig nok. Det sier i grunn ganske mye om all jobben vi har lagt ned i å hjelpe ham med å bli en tillitsfull liten pels igjen.

Likevel skulle jeg ønske jeg kunne planlegge en ny tur til Irland. Jeg savner vennene mine der noe helt hinsides, og føler meg bare halv så lenge jeg oppholder meg i Norge. I går fikk jeg til og med et jobbtilbud som krevde at jeg måtte flytte til Cork, noe jeg hadde gjort uten å tenke meg om to ganger, om det bare hadde vært mulig. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg bare kunne glemme Irland en gang for alle.

Posted by Shamini on September 15, 2019 – 6:45 PM

Comments (0) Trackbacks (0)

No comments yet.


Leave a comment

No trackbacks yet.