dysfunksjonell.no
3May/182

De svarte tankene

Når hele forbanna dagen går med på å sitte alene og grine, da er det kanskje på tide å begynne å skrive ned tankene igjen. Jeg er så psykisk nedkjørt for tiden at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. De svarte tankene vender tilbake, og som før tenker jeg at det kanskje hadde vært bedre om jeg ikke hadde vært her. Ingen andre tanker klarer å feste seg. Jeg klarer ikke fokusere.

Jeg er ikke redd for å dø. Det er lenge siden jeg var redd Mannen med ljåen. Det er dog ikke synonymt med at jeg ønsker å dø, for det gjør jeg ikke. Jeg er ikke ferdig enda, har rett og slett ikke tid til det, er altfor mange ting jeg skal gjøre og oppleve før jeg kan legge inn årene. Likevel sitter jeg her med de svarte tankene. Ikke fordi jeg ønsker å dø, men fordi desperasjonen er altoppslukende og truer med å kvele meg. Lite gleder meg lenger. Jeg har kanskje blitt litt for god venn med Mr. Glenfiddich og kompisene hans Mr. Dalwhinnie og Mr. Tullamore. Såpass at vi burde vært på fornavn nå. De gir meg et sårt trengt avbrekk i hverdagen, et avbrekk uten svarte tanker og smerter. De lurer frem smilet mitt, selv om det alltid kommer med en pris.

Tårene renner fremdeles ukontrollert.
Etter juni ser jeg ikke for meg en hverdag lenger.
Etter juni er det svart.

Posted by Shamini on May 3, 2018 – 11:13 PM

Comments (2) Trackbacks (0)
  1. Høres ikke bra ut Frown Håper virkelig ting ordner seg for deg <3 Glad i deg <3

  2. Det går an å være mer redd for livet enn for døden, ja… Jeg tenker på deg, og krysser fingrene for at det snart skal bli bra! <3


Leave a comment

No trackbacks yet.