dysfunksjonell.no
6Nov/160

Er det feil å smile?

Jeg har faktisk skrevet 20 innlegg gjennom 2016, som jeg av en eller annen grunn ikke har postet. Flere av innleggene oser av gammelt fyll, mens andre er tunge og svarte, fulle av frustrasjon.. og desperasjon. Det er ikke sånn at det ikke skjer noe i livet mitt. Det er heller ikke sånn at jeg ikke har noe på hjertet. Jeg får det bare ikke ut. Jeg klarer ikke sette ord på tankene. Og når jeg en sjelden gang gjør, så får jeg meg ikke til å poste ordene mine. Det er nesten så jeg gleder meg til å skrive nyttårsinnlegget mitt, hvor jeg oppsummerer året i minneverdige hendelser - helt til jeg innser at jeg ikke har skrevet om halvparten av dem, og blir lei meg for at jeg ikke har tatt bedre vare på minnene.

Helt siden jeg skrev om det å drukne i elendigheten som er livet mitt, har jeg fått hodet over vann, gått under og fått fotfeste igjen flere ganger. Assistentsituasjonen min har bedret seg, kollapset, og bygget seg sterkere, selv om jeg akkurat nå har måttet ta to steg tilbake.. og igjen må bruke ekstra tid på å sikre at jeg faktisk har assistanse fra uke til uke. Jeg vet at det er midlertidig, men det betyr ikke at det er mindre tidkrevende. Jeg har fått erfaringer jeg kunne vært foruten, og jeg har fått tilbake deler av troen på menneskeheten. Jeg blir så glad for å få bekreftet at det finnes bra folk, fine folk, fantastiske folk der ute!

Jeg har i en lang stund vært glad. Genuint glad. Og hver eneste gang får jeg dårlig samvittighet fordi jeg smiler og har det bra, når jeg egentlig burde bekymre meg slik jeg gjorde før. Ikke spør, jeg vet ikke om jeg skjønner logikken selv, men følelsen er der likevel. Jeg trives som singel. Jeg har innsett at jeg har et nettverk, og gode venner i Trondheim, som faktisk bryr seg om meg. Jeg elsker å være det sosiale og utadvendte mennesket jeg har blitt. Riktignok kunne mye vært annerledes, men.. jeg har det bra, og jeg er glad. Jeg er takknemlig for mange ting, ting som andre helt sikkert ville ledd av og omtalt som bagateller, ting som gjør hverdagen min så uendelig mye bedre. Likevel føles det feil å smile, og å være glad, når assistentene mine kanskje må jobbe ekstra mye i en periode fordi andre er syke eller borte av andre grunner. Likevel føles det feil å smile, og å være glad, når så mye kunne.. burde.. vært annerledes.

Jeg er glad.
Jeg er takknemlig.
Jeg lever.

Posted by Shamini on November 6, 2016 – 10:52 PM

Comments (0) Trackbacks (0)

No comments yet.


Leave a comment

No trackbacks yet.