dysfunksjonell.no
14Apr/165

Ut i arbeid, NAV?

Det er ganske lenge siden jeg hadde artige historier om NAV å dele med dere, men i dag var jeg i telefonisk kontakt med dem i forbindelse med at jeg har søkt på skoleplass til høsten. Fra 1. januar 2015 ble uføretrygden skattepliktig, og jeg får 2000 kroner mindre per måned. Formålet med dette var at det skulle bli mindre 'attraktivt' å leve med trygd fremfor å jobbe, ikke at jeg personlig skjønner at dét skulle være attraktivt for noen. Greit nok. Så sitter jeg her da, med min skattepliktige uføretrygd og et ønske om å komme meg ut i jobb i stedet for å sitte hjemme, og gjør aktivt noe med det ved å søke jobber jeg ikke kvalifiserer til og å søke om høyere utdanning. Siden jeg mistet 2000 kroner i måneden må jeg innrømme at det har vært tungt økonomisk å være meg, for den månedlige utbetalingen strekker ikke til og det sliter. Regninger øker, det kommer nye utgifter til som følge av at jeg eier leilighet, og månedssummen er fortsatt den samme - og 2000 kroner mindre enn for litt mer enn et år siden. Jeg vil gjerne jobbe. Jeg vil gjerne bidra i samfunnet. Jeg vil gjerne tjene pengene mine. Likevel gjør situasjonen min det vanskelig å studere over tid, og vis meg en arbeidsgiver som vil ansette en arbeidstaker på lykke og fromme?

På grunn av dette ble jeg også usikker på om det faktisk vil la seg gjøre å studere, da både semesteravgift og studiemateriell må betales, og jeg pga. min situasjon trenger en laptop for å ta notater fra forelesninger - så jeg bestemte meg for å kontakte NAV for å høre om de kunne gå inn med en eller annen form for støtte, siden de jo ønsker folk ut i arbeid.

Hva tror du jeg fikk til svar? Siden jeg er ufør har jeg ikke krav på støtte av noe slag, for uføretrygden min skal dekke alle slike ting. At jeg har et ønske om å komme ut i arbeid spiller ingen rolle, og om jeg ikke har råd til å studere - vel, så har jeg ikke det, og dermed har vi en vaskeekte Catch-22. NAV vil ha meg ut i arbeid, men de er ikke villige til å hjelpe meg med studiene, og dermed kommer jeg aldri til å komme meg ut i arbeid. Flott det, NAV. Virkelig logisk, og veldig hensiktsmessig.

Posted by Shamini on April 14, 2016 – 6:32 PM

Tagged as: Leave a comment
Comments (5) Trackbacks (0)
  1. Og på toppen av det hele har du egentlig ikke lovt til å bruke BPA’n din når du er på skolen… Nav må innvilge deg mentor.
    De har egentlig plikt til å hjelpe deg, selv om du har uføretrygd, men historien din er velkjent… dessverre.

    • Jeg er klar over dette med å bruke assistent på skolen, men beklageligvis er jeg avhengig av noen som kan rutinene mine og kjenner til feilstillinger osv., så jeg er nødt til å ha med meg en assistent når jeg skal studere. Da jeg kom til Trondheim og gikk på NTNU brukte jeg assistentene mine på skolen, fordi løsningene til NAV ikke fungerte i praksis.

      Har de plikt til å hjelpe? Da skal jeg stå på mitt. Det hørtes nemlig ikke slik ut da jeg snakket med NAV i går, og saksbehandleren bare gjentok det hun hadde foran seg ca. 20 ganger.

  2. Sorry for å si det, men å påstå at du ikke har råd til å studere er bare tull. Datamaskiner og annen elektronikk er så forsvinnende billig i Norge. Hvis du ser på antall timelønner man må bruke for å kjøpe en datamaskin, så er det tallet enormt lavt i Norge, sammenlignet med f.eks Polen, der de tjener 20 kr timen. Altså klarer de seg på under 200 kr dagen. Og datamaskiner er like dyrt der som i Norge. Mat er billigere i Polen, mens elektronikk faktisk er like dyrt. Så da kan du tenke deg hvor lenge en polakk må spare for å kjøpe en datamaskin, i forhold til oss her i Norge! Alle i Norge har mer enn 200 kr dagen å klare seg på, også vi som ikke jobber.

    Trygdede har det trangere enn de fleste andre i Norge, men ingen av oss lider virkelig nød. Vi klarer å spare sammen et par tusenlapper over litt tid til å kjøpe en datamaskin.

    • Når det er sagt så ønsker jeg deg all lykke til Smile

    • Nå spiser jeg ikke alltid opp maten jeg har på tallerkenen, selv om barn sulter i Afrika. Jeg sender heller ikke restene mine nedover. Å sammenligne min, eller din egen, situasjon med for eksempel hva som skjer i Polen.. er jo helt irrelevant. Jeg snakker aldri for andre enn meg selv, men når jeg har betalt mine faste utgifter (huslån, forsikringer, regninger, mat, etc.), så har jeg ikke penger igjen på konto til å spare noe som helst. All ære til deg om du har det, men jeg har ikke det – og derfor har jeg ikke råd til å – ikke studere, for det koster ikke mer enn semesteravgiften – kjøpe meg en bærbar datamaskin som ståa er i dag.

      Takk for lykkeønskningene uansett, men nå ble det ikke skole på meg fra høsten av på grunn av uforutsette hendelser som stakk kjepper i hjulene mine. Smile


Leave a comment

No trackbacks yet.