dysfunksjonell.no
2Apr/160

Tilbake til skolebenken?

Det er tydelig at det har blitt en trend, for meg altså, å begynne innleggene mine med å konstatere at tiden går altfor fort, og at jeg suger når det kommer til å skrive noe som helst her.. så vi lar det ligge denne gangen. Jeg har klart å pådra meg en forkjølelse igjen, aner ikke hvor fra, for jeg har ikke akkurat frekventert på byen den siste tiden. Jeg er på dag tre, og er på ingen måte døden nær, så jeg forsøker å late som om at jeg egentlig er frisk og at alt er ved det normale. I går kunne jeg giftet meg med en pakke Paracet, for livet ble helt fantastisk når jeg rundt midnatt kom til å tenke på at kanskje en Paracet kunne fjerne feber, trykk i hodet, smerter i tenna, osv., og fikk dytta i meg en tablett. Så sånn er det.

Ellers har jeg fremdeles for få assistenter, og siden det hele tiden skjer noe, tviler jeg fremdeles på at jeg noen gang kommer til å få nok til å kunne ha en bekymringsfri hverdag. Selv om det er utrolig slitsomt å leve nærmest fra dag til dag hva assistanse angår, ble det litt lettere å være meg når jeg klarte å skyve det litt på avstand. Problemet er der, og det er overhengende stort, men det hjelper ikke å bekymre seg hele tiden. Virkelig ikke. Jeg har noen nye på gang, fler intervjuer, og jeg håper jo at ting skal bedre seg fremover, selv om jeg på ingen måte orker å ta gledene på forskudd.

Når det er sagt må jo minst én del av meg være voldsomt optimistisk på fremtiden, for i dag fikk jeg et innfall og sendte inn en søknad til Samordna Opptak. Kanskje det ble student av meg til høsten? Kanskje det er akkurat det jeg trenger for å bygge det sosiale nettverket jeg så gjerne vil ha. Jeg er en helt annen person i dag, enn jeg var da jeg kom til Trondheim i 2007. Vel, uansett, kryss fingrene for at jeg kommer inn, da skrives nemlig et nytt kapittel i et ellers ganske kjedelig liv!

Posted by Shamini on April 2, 2016 – 4:55 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Hva tenker du studere? Krysser fingrene for at du kommer inn Smile

    • Jeg har søkt på en bachelor i Psykologi, fordi det er noe jeg har hatt lyst til å studere helt siden jeg utviklet panikkangst. Tusen takk, jeg håper virkelig jeg kommer inn, for akkurat nå er jeg virkelig motivert til å studere igjen. Smile


Leave a comment

No trackbacks yet.