dysfunksjonell.no
18Feb/160

Refleksjoner

Oookei. Så har det plutselig blitt sånn at jeg får lyst til å skrive mer av å lese eldre innlegg? Sommerfugler i magen. Underlig. Noen innlegg får meg til å smile, får meg til å føle nøyaktig det jeg følte da jeg skrev det. Andre innlegg tvinger frem tårene, fordi jeg kjenner igjen følelsen av hjelpeløshet og fortvilelse. Tomhet. Angst. Ting jeg hadde glemt, eller kanskje fortrengt, kommer opp til overflaten igjen. Alt dette gir meg lyst til å skrive igjen, og kanskje.. det er det som skal til for at 2016 blir et bedre år for dysfunksjonell.no?

Jeg postet sykehusinnlegg nummer to før i dag, og la det ut på Facebook siden det var fler som var interessert i å lese historien min. Jeg har aldri lagt ut et eneste innlegg på Facebook for jeg på en måte føler at det slett ikke er alle der ute som trenger å vite at jeg 'blogger', eller å lese det jeg skriver om, selv om det på ingen måte er vanskelig å finne meg. Så ble innleggene delt da, og lest av enda fler. Det er nesten synd at de ikke viser meg fra min beste side hva gjelder skrivekunst, men jeg måtte bare få skrevet av meg dritten sånn at jeg kan legge oppholdet ved St. Olavs Hospital bak meg. Det er ganske skremmende at jeg nå sitter her og tenker at neste gang.. neste gang skal jeg heller la sykdommen gå sin gang, for jeg dør heller hjemme enn i en forjævlig sykehusseng, omringet av ubrukelige fagfolk som tilsynelatende heller vil se meg død enn levende. Kan hende det er å sette det på spissen, men det forandrer ikke hva jeg tenker og føler rundt den siste runden.

Jeg glemte dog å skrive at jeg har en fantastisk søster, som reiser fra livet og jobben sin for å ta vare på meg. En fantastisk mor, som lot pappa være hjemme med de firbeinte for å komme ned og være med meg, og min søster. Fantastiske assistenter som sammen klarte å løse omtrent alle problemer på jord, samtidig som mine firbeinte hadde det bra. Og for det skammer jeg meg. Det burde strengt tatt stått øverst i innlegget, for uten disse hadde jeg heller ikke klart meg. Jeg hadde ikke kommet meg hjem igjen.

Om du vil lese om min siste innleggelse ved St. Olavs Hospital ligger det første innlegget «Influensa 2016» her, og den andre innlegget «St. Olavs Hospital, et eventyr jeg kunne vært foruten» her.

Posted by Shamini on February 18, 2016 – 10:10 PM

Comments (0) Trackbacks (0)

No comments yet.


Leave a comment

No trackbacks yet.