dysfunksjonell.no
11Aug/150

Substans. Hvor ble det av substansen?

Første gang jeg skrev et innlegg i denne dagboka, eller bloggen om du heller vil, var jeg 23 år gammel. Mange av innleggene som ble skrevet i årene etter det burde vel kanskje aldri sett dagens lys - innlegg fulle av lidenskap, følelser, frustrasjon og kjærlighet av både den flyktige og langvarige sorten - men hadde det ikke vært for disse, hadde det heller ikke eksistert en dagbok å se tilbake i. Joda, jeg skjems ofte over ting jeg har skrevet. Jeg har skjult en mengde innlegg som jeg ikke kan skjønne at jeg har publisert offentlig, og jeg får meg ikke lenger til å skrive ukritisk om det som rører seg i hodet, eller i hjertet mitt, men dette er meg.

Det er lenge siden jeg har skrevet innlegg med litt substans, innlegg om noe langt mindre overfladisk enn makeup, festing og alkohol. Jeg har vært inne i en lengre periode med selvsensur, og denne gangen virker det ikke som om at det skal gå over. Helt ærlig skulle jeg ønske jeg fikk meg til å skrive som jeg gjorde før, da jeg var 23 og hadde helt andre bekymringer enn jeg har i dag. Jeg har blitt 36. Jeg er singel, bor i egen leilighet og har hund(er). Jeg har lagt eksen bak meg, jeg har 'finni meg sjæl' igjen, og plutselig innser jeg at jeg er ..16 år igjen? Emosjonelt, mener jeg. Jeg vil skrive igjen! Skrive om de artige episodene jeg har hatt på byen. Skrive om de blå øynene som bergtok meg, eller det kysset som fikk hjertet til å dunke litt ekstra. Skrive ned alle bruddstykkene jeg husker fra de kveldene jeg har drukket for mye, eller alle kveldene jeg faktisk husker alt fra. Fordi de får meg til å smile. Fordi de gjør livet mitt verdt å leve. Fordi de bidrar til å gjøre meg til meg.

For litt mer enn to år siden skrev jeg: «Et seks år langt kapittel er avsluttet. Foran meg ligger boken åpen med blanke, kritthvite sider, og fremtiden venter på å bli skrevet.» - det er jo akkurat det jeg gjør.

Posted by Shamini on August 11, 2015 – 10:21 PM

Comments (0) Trackbacks (0)
  1. Kan kjenne meg litt igjen i den der Wink Det er litt over to år siden et over 20 år langt forhold gikk dukken og man fant seg selv som nysingel 40åring med milliongjeld – men det har gått helt fint Smile Mye å finne ut av men det har vært mer spennende enn skremmende ! Har til og med fått kjæledyr og det er mange år siden sist ! Havnet tilfeldig borti rotter og ble helfrelst så i dag er det 6 frøkner fordelt på to bur hos meg Wink Det er ikke stille iallefall Wink

    • Ikke fordi jeg gleder meg over at du har gått gjennom det du har, misforstå meg rett, men det føles litt greit å vite at jeg ikke er alene om ting. Jeg vet du skjønner hva jeg mener, og jeg er i grunn enig.. veien hit har vært lang, det har tatt meg to år, men det er lenge siden jeg har vært så fornøyd med livet mitt, det som skjer rundt meg og klart å slappe av selv om jeg fortsatt har utfordringer i hverdagen.

      Vet du, jeg har kjempelyst på en rotte, men jeg tror ikke assistentene mine hadde blitt videre fornøyd om jeg hadde kommet med et bur som skal rengjøres og en rotte som skal ha mat. Wink

      Håper forøvrig du har det bra ellers, jeg blir alltid så glad når jeg ser at du har lagt igjen en kommentar eller to til meg.

  2. Hehe, nei det er ikke alle som liker rotter men det er også mange som har blitt positivt overrasket etter å ha fått hilst på dem Smile Argumentet om at halen er så ekkel er det mange som kommer med Wink

    Det er da som søren at det er så langt mellom oss, rottene har reisebur og kan tas med på besøk, de Smile

    Og næh, jeg skjønner hva du mener. Det er en trygghet i det å vite at man ikke er alene om å stå/gå gjennom ting når det står på som verst.

    Har vært lite inne på blogger og desto mer inne på Facebook den siste tiden så om du har konto der er det bare å søke meg opp Smile


Leave a comment

No trackbacks yet.