dysfunksjonell.no
6Jul/150

En bedre hverdag i sikte?

Sånn egentlig har jeg det ganske bra om dagen, selv om jeg jo er kjent for å bekymre meg for mye. Jeg husker ikke om jeg har nevnt det, men da disse nye trygdereglene (trygd skal nå skattes på lik linje som lønn) kom på bordet 1. januar så jeg nesten døden i hvitøyet. Den økonomiske døden i hvert fall. Plutselig hadde jeg to tusen kroner mindre å rutte med hver eneste måned, og det er en kinkig situasjon å havne i når man allerede er i minus når faste utgifter og alle regninger er betalte. Jeg innrømmer gjerne at jeg er noe tilbakestående når det kommer til tall, så jeg reagerte ikke med så mye annet enn sinne og avsky når det ble klart at jeg skulle betale over fem tusen kroner i skatt hver måned - og ikke har den helt store muligheten til å supplere på inntektene med en ordinær jobb.

Når selvangivelsen skulle leveres fikk jeg hjelp av min kjære søster, som i forhold til meg er et økonomisk geni. Godene er litt skjevt fordelt i denne familien. Den andre søsteren vår fikk for eksempel puppene. Hun mente også at skattekortet jeg hadde fått måtte være riv ruskende galt, og det var ikke fritt for at jeg fikk en smule kjeft fordi jeg ikke hadde sjekket dette selv. Jeg hadde jo det, men økonomisk retardert som vi har fastslått at jeg er, skjønte jeg ikke hva jeg kunne gjøre med det. Å bestille nytt skattekort hadde liksom ikke slått meg. Overhodet.

Selvfølgelig innhentet ikke NAV nytt skattekort tidsnok til at endringen gjorde seg gyldig på utbetalingen for mai måned, selv om jeg ringte dem og informerte om endringene. Da neste utbetaling kom stod jubelen omtrent i taket, og jeg kunne snu døden i døra! Siden jeg allerede hadde betalt altfor mye i skatt de fem første månedene av 2015 kan jeg vel regne meg en pen sum tilbakebetalt i juni neste år, og det passer meg utmerket siden jeg har et brennende ønske om å dra tilbake i USA om ikke altfor lenge.

Det er uendelig deilig å kunne puste igjen, puste fordi jeg vet at jeg faktisk har penger til å betale alt som skal betales hver måned, og fremdeles ha igjen penger til mat både til meg og dyra - og samtidig kunne sette en slant på sparekonto i tilfelle noe skjer. Det skal i grunn ikke mer til for å gjøre meg lykkelig, og nå håper jeg bare at alt er som det skal.. slik at jeg ikke får meg en uhyggelig overraskelse neste gang skatten skal beregnes.

Posted by Shamini on July 6, 2015 – 5:10 AM

Comments (0) Trackbacks (0)

No comments yet.


Leave a comment

No trackbacks yet.