dysfunksjonell.no
1Apr/151

Ordner det seg aldri?

Det går mot sommer. Dagene raser avgårde, og jeg syns stadig vi starter på en ny måned. Er det meningen at tiden skal gå så fort? Jeg stresser. Av en eller annen merkelig grunn har jeg trodd at dette med assistanse var noe som skulle ordne seg etterhvert. Noe som skulle bli stabilt, og relativt problemfritt. At hverdagene liksom skulle begynne å gå av seg selv. Sånn er det jo overhodet ikke. Akkurat når jeg tror at ting er i ferd med å ordne seg, så kommer oppsigelsene jeg ikke helt forventet og atter en gang sitter jeg fast i synkemyra. Og det på samme tid som jeg må godkjenne ferieønsker for juni-august. Jeg stresser. Nå har det snart gått to år, og jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal få endene til å møtes, hverken på den ene eller den andre måten.

Jeg skjønner iallfall at de planene jeg hadde for sommeren bare er å glemme, og det føles ikke så veldig bra egentlig. Jeg hadde sett frem til å ta en tur sørover for å treffe venner, og slappe av litt igjen, men det er ikke gjennomførbart. Å leve på halv åtte er ikke noe jeg unner noen.

I dag la jeg ut en ny stillingsannonse, så får vi se hvor mange søkere jeg får denne gangen. Jeg trenger folk, gode assistenter, men folk flest skjønner ikke hvor mange faktorer som spiller inn for at man kan begynne å jobbe her. Jeg kan ikke ansette hvem som helst, det må klaffe, man må ha egenskapene som trengs, og så er det jo endel andre ting som spiller inn. Det er som et puslespill med 1000 brikker, kastet utover en stue, og jeg skal finne alle brikkene som danner bildet igjen.

Posted by Shamini on April 1, 2015 – 5:10 PM

Comments (1) Trackbacks (0)
  1. Hvis det blir krise igjen slik det ble for en stund siden, må du bare plinge for jeg stiller opp så fremst jeg er ledig. Håper alt ordner seg for deg snart, for du fortjener du virkelig💕. Hadde vært koselig å ta en kaffe en dag! 🐣 klem!!!


Leave a comment

No trackbacks yet.